Krigen alle vil tape

TEL AVIV (Dagsavisen): Habis Masmah, en politimann i Gaza, kjørte på sin motorsykkel like ved dyreparken i Khan Younis, da raketten kom. Brøkdelen av et sekund senere var han død.

Mange av de drepte er geriljaaktivister. Men også sivile betaler en høy pris. Hiba Adel al-Mashrawi, en gravid kvinne og hennes elleve måneder gamle sønn Omar, var på feil sted til feil tid. I Gaza er det ikke lenger noen steder å rømme til.

I går besøkte Egypts statsminister Hesham Kandil, Gaza. Etter en visitt ved Shifa-sykehuset, krevde han at de israelske angrepene må opphøre. Men statsministeren greide ikke å overtale partene til en våpenhvile. Ifølge den palestinske presidenten Mahmoud Abbas vil FNs generalsekretær Ban Ki-moon besøke de palestinske områdene i løpet av de nærmeste dagene.

Sterke bånd

For palestinerne var besøket spesielt, etter som det var første av en egyptisk statsminister noensinne.

Båndene mellom Egypt og Gaza er likevel sterke. Egypt okkuperte Gaza fra 1948 til 1967, og den palestinske islamistiske Hamas-gruppen som styrer Gaza, er datterorganisasjon av Det muslimske brorskapet som nå styrer Egypt.

Likevel fikk ikke Hamas det de hadde håpet på. Egypt stenger jevnlig grensen til Gaza. Hamas-regjeringen hadde håpet å få løfter om at grensen, når krigen ender, skal holdes åpen. Kairo frykter imidlertid at en åpen grense vil føre til at ansvaret for Gaza faller på Egypt.

På den israelske siden av Gaza-grensen sto i går mer enn 30.000 soldater klare til å rykke inn. Alle parter er klar over at en bakkeinvasjon vil koste langt flere mennesker livet. Foreløpig ser det ut til at statsminister Benjamin Netanyahu ønsker å unngå store palestinske tapstall lik dem under Gaza-krigen i 2009, noe som førte en bred internasjonal kritikk av Israel.

Den israelske hæren sier den har gjennomført over 250 bombetokt i Gaza, et av verdens mest folketette områder, og at tapstall på rundt 20 liv etter fire dager tross alt må ansees som lavt.

Likevel begynner det å bli klart at Israel ikke vil nå sitt erklærte mål i krigføringen - å stoppe de fortsatte palestinske rakettangrepene mot israelske byer og landsbyer. Israel vurderer å mobilisere 75.000 reservesoldater for en eventuell invasjon av Gazastripen, ifølge en israelsk TV-kanal.

Valgkamp

Israel er i dag to måneder unna et nyvalg. Situasjonen minner om den som utviklet seg i 1996. Den gangen drepte israelske agenter Yehieh Ayash, bombeeksperten til Hamas. For tre dager siden drepte Israel Ahmed Jaabari, den militære lederen av Hamas. Attentatet i 1996 førte til en bølge av palestinske selvmordsangrep mot israelske busser og restauranter.

I mai samme år gikk så israelerne til valg. Valgfavoritten, Arbeiderpartiets kandidat Shimon Peres, tapte støtte på grunn av selvmordsangrepene, og i stedet kom Netanyahu til makten. I dag er det Netanyahu som kan ha skadet sin egen situasjon før valget i januar.

Tross de hyppige israelske bombeangrepene, greier palestinsk gerilja ennå å avfyre raketter mot byene på den andre siden av grensen. Tapstallene på den israelske siden hadde trolig vært høyere uten et nytt våpensystem som greier å skyte ned mange av rakettene. Men mer enn to millioner israelere tilbringer storparten av tida i bomberom.

For første gang avfyrte palestinske geriljaaktivister i går mellomdistanseraketter mot den hellige byen Jerusalem. Angrepet overrasket, ikke bare fordi mer enn 350.000 palestinere bor der, men også fordi de unøyaktige rakettene kunne truffet al Aqsa-moskeen, et av de helligste stedene i islam.

Mot Tel Aviv

- Nå er ikke lenger bare Gaza, men også Tel Aviv en slagmark. Siden krigen i 2009 har Hamas tydelig blitt sterkere, sier Ibrahim Sharqieh, analytiker ved Brookings Instituttet i Doha.

Sørlige Israel har levd med palestinske rakettangrep siden 2001. I de siste elleve årene har over 8.000 raketter slått ned i byene på den andre siden, men aldri før har iransk-produserte mellomdistanseraketter slått ned i storbyen.

Kanskje er folk ennå i sjokk, kanskje skjønner de ikke hva angrepene kan innebære for dem, men bare minutter etter at en rakett landet nær Tel Aviv i går, fortsatte folk å sitte i restauranter og spasere i gatene, som om ingenting hadde skjedd.

- Jeg pleier å se folk i øyene i slike situasjoner, se hvordan de reagerer, sier tobarnsmoren Miri Hadash.

I bakgrunnen høres ennå ambulanser som trolig er på vei til nedslagsområdet. Hadash, som kommer fra byen Nahariyah nær grensen til Libanon, er vant til rakettangrep.

Hadash smiler kanskje, men er langt fra rolig. Hun er omgitt av sine to sønner 19-årige Bar og 22-årige Tom. Bar skal innrulleres i hæren om to dager, og Tom frykter han vil bli innkalt til reservetjeneste under en Gaza-invasjon.

- Kanskje vil folk skjønne at bare en fred vil redde oss, sier Hadash.

roger.hercz@dagsavisen.no