Kraftigere og farligere ekstremvær

Klimaforskere regner med sterkere orkaner og tyfoner i årene framover som følge av klimaendringene. Den sterke tyfonen i Filippinene er i tråd med klimamønsteret man regner med å se i framtida, bekrefter professor Eystein Jansen ved Bjerknessenteret for klimaforskning. Jansen var en av bidragsyterne bak FNs klimapanels siste rapport.

- Klimaendringene gjør at det blir varmere i havet, dermed får orkanene mer energi, sier Jansen til Dagsavisen.

Klimaforskere tror ikke lenger at det blir flere orkaner av klimaendringene, men at det er sannsynlig at de øker i styrke.

- Man tror at man vil få sterkere i orkaner i framtida. Om det allerede har skjedd kan ikke fastlås, til det er det statistiske grunnlaget bakover for dårlig. Vi kan altså ikke si at denne konkrete tyfonen ikke ville oppstått uten klimaendringer, men det er mulig styrken allerede har gått opp, sier Jansen.

En spesialrapport om ekstremvær fra FNs klimapanel i 2011 konkluderer at tropiske sykloner kan bli kraftigere som en følge av klimaendringene. Rapporten er den mest omfattende om sammenhengen mellom klimaendringer og ekstremvær og 220 forskere har arbeidet i tre år med rapporten.

Les også: Knust som etter en tsunami

Gråtkvalt oppfordring

I tillegg blir ødeleggelsene og skadene av ekstremvær mer alvorlige. De materielle skadene er størst i den industrialiserte verden, men tar flest liv i fattige land. Forklaringene henger sammen med utviklingsnivå og befolkningstetthet. Rikere land har dyrere infrastruktur og er bedre forberedt på ekstremvær.

Den fattige øystaten Filippinene er verdens tredje mest sårbare land for ekstremvær og stigende havnivå, ifølge FN-rapporten World risk report som kom i fjor. Landet har hele 100 millioner innbyggere, men dårlig utviklet vern mot ekstremværet og de kraftige stormene som herjer med landet hvert eneste år. Landet består av 7.100 øyer og rammes av rundt 20 tyfoner årlig. Ødeleggelsene er enorme, tusenvis dør og flere hundre tusen blir hjemløse.

Filippinenes sjefforhandler i de internasjonale klimaforhandlingene, Naderev Saño, sier i et intervju med den britiske avisen The Guardian at landet årlig bruker rundt 4 prosent av landets bruttonasjonalprodukt på ødeleggelsene og gjenoppbyggingen etter tyfonene.

- Vi har ikke mottatt noe klimafinansiering fra rike land til å tilpasse eller forberede oss på de tyfonene og ekstremværet som vi nå opplever. Det betyr at flere og flere mennesker dør hvert år. Jeg er veldig frustrert, sier Saño.

På klimatoppmøtet i Doha i Qatar i desember i fjor var sjefforhandler Saño gråten nær da han innstendig ba verdens rike land om å bistå fattige Filippinene i å håndtere ekstremværet.

- Jeg appellerer til alle, vær så snill. Ingen flere utsettelser, ingen flere unnskyldninger, sa Saño i en av klimatoppmøtets sterkeste taler.

Les også: Sender hjelp til Filippinene

Har lovet å hjelpe

Når verdens land på nytt møtes til årets klimatoppmøte i Warszawa som begynner i dag, vil klimafinansiering stå øverst på agendaen for verdens fattige land, sier klimarådgiver Ola Skaalvik Elvevold i Naturvernforbundet. Filippinene leder an i denne agendaen.

- Filippinene er blant landene som klarest krever at før utviklingsland skal binde seg til å redusere mer av egne utslipp, må industriland leve opp sine egne tidligere løfter. Det har de ikke gjort så langt, særlig er løftene om klimafinansiering til utviklingsland ikke blitt fulgt opp, sier han.

På klimatoppmøte i Cancun i Mexico i 2010 lovte verdens rike land å skaffe til veie 100 milliarder dollar per år fra 2020 til klimatiltak i fattige land. Men det er ikke enighet om hvor pengene skal komme fra eller hvordan de skal styres. Det er også helt i det blå hvor mye verdens rike land skal bidra med fram til 2020.

- Det er kommet løfter fra enkeltland, men problemet er at ingen har konkrete samlede anslag for klimafinansiering for i år og de neste årene. Budskapet fra verdens fattige land er at dette ikke er bra nok. Det svekker tilliten mellom landene, sier Elvevold.

Tyfonen Haiyan ser ut til å være den dødeligste naturkatastrofen i Filippinenes historie. Tragedien vil danne bakteppe for klimatoppmøte og demonstrerer hvordan fattige land rammes først og hardest av klimaendringene, men mangler ressursene til å tilpasse seg dem, mener Elvevold.

- Det er ikke spesielt store forventninger knyttet til dette møtet, men det er likevel en viktig mellomstasjon på veien fram mot en ny, bred klimaavtale. Tyfonen på Filippinene er en symbolsterk sak som viser hva det handler om for fattige land, det kan bidra til å skape momentum, sier han.

Det neste store møtet om å få på plass en global klimaavtale skjer i Paris i 2015.

utenriks@dagsavisen.no

Tyfoner og andre sykloner

Tyfon eller taifun er betegnelsen på en tropisk syklon når den forekommer i det vestre stillehavsområdet. I atlanterhavsområdet kalles den samme typen uvær orkan.

Tropiske sykloner er stormsystemer med en vindhastighet på over 32,6 meter per sekund, det vil si 63 knop, i minst ti minutter.

Disse dannes over havet under lavtrykk når havoverflaten er minst 26,5 grader og luften i atmosfæren over er fuktig.

Den varme og fuktige luften beveger seg i en oppadgående spiral som vokser kraftig. Hele uværet kan ha en diameter på mellom 20 og 50 mil. I syklonens øye, som også kan være flere mil i diameter, kan det være helt vindstille.

Det er ikke bare vindene i en syklon som forårsaker skader, men også det kraftige regnet og flombølger som skyller inn over kystområdene

Kilde: Wikipedia.no, NTB