Annonse
Ødelagte solcellepaneler lå igjen etter at orkanen Maria traff Humacao i Puerto Rico i oktober. I flere uker var store deler av øya uten elektrisitet, ferskt vann eller nok mat. Likevel forsvarte den amerikanske presidenten Donald Trump USAs hjelpeinnsats.

Kostet verden 2.500 milliarder

Prisen for naturkatastrofer øker. Vi må se på hva som egentlig koster mest: utslippskutt eller gjenoppbygging, mener Kirkens Nødhjelp.

Annonse
Verden

 

– Det er skremmende og ekstreme tall, sier Håkon Grindheim, klimarådgiver i Kirkens Nødhjelp.

* Ifølge forsikringsselskapet Swiss Re har naturkatastrofer ført til økonomiske tap på 306 milliarder dollar i 2017. Det er cirka 2.500 milliarder kroner.

* I 2016 endte prisen på 188 milliarder dollar.

* De siste ti årene har naturkatastrofer kostet verden gjennomsnittlig 190 milliarder i året.

* Det aller dyreste året hittil var 2011, da Japan ble rammet av Tohoku-jordskjelvet og -tsunamien. Da endte de økonomiske tapene på 430 milliarder dollar.

* På tredjeplass med et tap på 292 milliarder dollar havner 2005, året da orkanene Katrina, Rita og Wilma traff Sør-Amerika og Nord-Amerika.

Les også: Halve Puerto Rico fortsatt strømløs

Les også: Nødhjelp framme i orkanrammede Haiti

Utslippskutt

– Det er interessant at man får høre at det vil koste så utrolig mye å kutte utslipp, når disse tallene er så høye, mener Grindheim.

– Hva koster mest? Å bygge opp etter naturkatastrofer eller å kutte utslipp? spør han.

Verdens meteorologiorganisasjon (WMO) varslet tidligere i høst om en økning i ekstremvær og naturkatastrofer i 2017.

– Det aller første vi må gjøre er å kutte utslipp. Det er det viktigste man kan gjøre. Men uansett om vi kutter til null utslipp i dag, vil det komme noen naturkatastrofer på grunn av utslipp som allerede har skjedd, sier Grindheim.

Når ulykken først er ute må vi satse på klimatilpasning, mener han. Eksempler på klimatilpasning er:

* Vannhøstingssystemer, der regn lagres til tørrere tider.

* Forbedring av jordbruk så det tåler tørke bedre.

* Mer variert dyrking.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Dårlig norsk innsats

Grindheim er ikke fornøyd med Norges bidrag til klimafinansiering, og viser til at norsk klimabistand er redusert med én tredjedel de siste tre årene, ifølge en rapport fra Kirkens Nødhjelp, WWF Verdens naturfond, Regnskogfondet og Forum for utvikling og miljø. I 2014 lå bevilgningene på 5,9 milliarder, mens de var redusert til 4 milliarder i 2016

– Vi gir mindre enn det vi burde i klimafinansiering, og bare ni prosent av klimafinansieringen går til klimatilpasning, sier Grindheim.

– Det er skuffende, mener han.

Les også: Dette skjedde i verden i 2017

Annonse