Det er to måneders ventetid for å få klappe Abraham i vinduet og de andre 13 kattene i kattecafeen Meow Parlour på Manhattan. FOTO: SIMON MARCUS

Kommer for kosen

New Yorks første kattecafé er fullbooket to måneder fram i tid. New Yorkere trenger kos, sier grunnlegger Emilie Legrand.

 

NEW YORK (Dagsavisen): Det er musestille idet vi lister oss inn på sokkelesten i en nyåpnet cafe full av katter sør på Manhattan. Nesten alle de 14 kattene som holder hus her, er midt i ettermiddagshvilen. Ringo, en ung svart hannkatt, tusler rundt med et nysgjerrig blikk. Rødstripete Abraham slapper av i vinduskarmen.

Et snaut dusin besøkende klapper katter, smiler og snakker mykt. Franklyn, en eldre hannkatt strekker seg dovent etter en lekemus. Vi har fått streng beskjed: Vi er her på kattenes premisser. Før vi slipper inn, må vi skrive under på så mangt: Det er ikke lov til å forstyrre katter som sover. Det er ikke lov til å dra katter i halen. Det er forbudt å løfte kattene, med mindre en ansatt gir deg lov og ser på mens du gjør det.

Stor pågang

Venninnene Christina og Dana tar lunsjpausen blant de firbeinte. De booket time allerede i januar, da de leste om cafeen i avisen the New York Times. Siden da har det vært minst to måneders ventetid for å klappe katter her, forteller Christina Ha, som åpnet cafeen sammen med partneren Emilie Legrand. De kjente til lignende cafeer i andre storbyer, som Paris og Tokyo, og tenkte det var på tide at også New York fikk en kattecafé.

– Jeg tror alle newyorkere setter pris på ro. Å se på katter sove er veldig avslappende. Å se dem leke, er gøy. Det er som å være i en boble av kos og glemme problemene dine en stund, sier Emilie Legrand til Dagsavisen.

Hun har selv fire katter, alle adoptert fra dyrebeskyttelsen. Alle kattene her kan også adopteres. På drøye tre måneder, har 17 katter fått nye hjem. Mange av kattene er redde når de først kommer til cafeen, der de nå bor på full tid. De har et bakrom de kan snike seg inn på hvis de blir lei av kosete newyorkere.

Koseterapi

Øverst på en hylle, innerst i lokalet, ligger cafeens minst sosiale katt, Roger. Han har vært her lenge og lar seg klappe av alle som vil. Han rører seg knapt, bare strekker seg sakte når folk passerer. Det koster drøye 30 kroner i halvtimen å kose med Roger, Ringo og de andre. Gjestene kan bestille kaffe og kaker fra cafeen over gata, og mange blir værende utover ettermiddagen. Det er satt av egen tid for barnebesøkende, som må passes ekstra godt på.

Siden cafeen Meow (engelsk for Mjau) åpnet like før jul, har pågangen vært enorm.

– Noen sier folk i New York er spesielt glad i katter, fordi de har samme personlighet og setter stor pris på selvstendighet, sier Legrand til Dagsavisen.

Hun legger til at i en by der mange jobber lenge og hardt, er det ikke alle som kan ha kjæledyr. Men også katteeiere kommer på besøk. En av dem er Christina, en sminkør i slutten av 20-årene. Hun har en katt hjemme, men avlyste likevel et møte for å klappe kattene her.

– Dette er ukas høydepunkt, sier hun og strekker seg etter Roger.

De ser fornøyde ut begge to.