- Putins høye oppslutning er ikke basert på støtte, men frykt, sier rådgiver ved Helsingforskomiteen, Inna Zangadzhieva. FOTO: YVES LOGGHE/NTB SCANPIX

Knebler hjemme, støtter i utlandet

Mens ikke-statlige organisasjoner i Russland som mottar internasjonal støtte stenges av myndighetene, øker bevismengden for at anti-EU-partier i Europa mottar aktiv russisk støtte.

Verden

I forkant av forrige ukes valg i Moldova ble det prorussiske Fedrelandspartiet kastet ut av valgkampen på bakgrunn av å ha mottatt finansiell støtte fra utlandet. Like etter flyktet partiets leder, den moldovskfødte russiske forretningsmannen Renato Usatii, fra landet i frykt for å «bli arrestert av de proeuropeiske myndighetene». Grensevakten kunne melde at han gikk om bord på et morgenfly til Moskva.

Valgskandalen er det ferskeste beviset i de stadig økende mistankene om at Russland har en svært aktiv finger med i Europas politiske spill. Tidligere samme uke innrømmet lederen av Frankrikes høyreekstreme parti Nasjonal Front, Marine Le Pen, å ha tatt et lån på ni millioner euro av en russisk bank eid av oligarken og Putin-vennen Roman Popov.

 

- Lyssky virksomhet

Capital Policy Institute i Budapest meldte i en rapport i mars at 15 av 24 høyreekstremistiske partier i EU-parlamentet har et dedikert politisk forhold til Russland. Seniorforsker Jakub Godzimirski ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt (NUPI) kjenner til mistankene.

- Jeg vil ikke være veldig konspiratorisk, men det ryktes jo, og jeg ville ikke utelukket det. Det meste av samarbeidet foregår nok ikke i dagslys, og jeg vil tro mye går gjennom forskjellige mellommenn for å skjule spor. Store deler av makteliten i Russland er tidligere etterretningsagenter som godt vet hvordan slikt skal gjennomføres i skjul, sier Godzimirski.

Førsteamanuensis Geir Flikke ved Universitetet i Oslo (UiO) mener Russlands politiske retorikk vitner om fullstendig inkonsekvens.

- Noe av hovedretorikken bak Russlands intervensjon i Ukraina har vært påstanden om at nasjonalister sto bak et statskupp i landet. Åtte måneder senere går de altså ut og støtter Le Pens nasjonalistiske parti. Dette forteller at russerne kjører et beinhardt realpolitisk program som er fullstendig inkonsekvent overfor verdiene de forfekter, mener Flikke.

 

Spionasjeanklager

Russlands tøffe politiske spill ute i Europa blir et paradoks med tanke på hvordan de handler på hjemmebane. Ikke-statlige organisasjoner i landet anklages for spionasje, såkalt «utenlandsk agentvirksomhet», så fort de mottar økonomisk støtte fra utlandet for å gjennomføre sitt arbeid. I tillegg plasseres organisasjonene som gir støtte på den samme listen.

- Hvis NGO-er søker penger av Unicef, en internasjonal aktør, så betyr det at også Unicef vil være en fremmed agent. Det er et helt absurd argument, sier Flikke som påpeker at praksisen undergraver hele den internasjonale ordenen basert på transparens og gjennomsiktighet.

- Aktører i et land skal kunne reise til internasjonale organisasjoner, legge fram sin sak, søke penger og bruke dette til sosial stønad internt i landet, sier han.

 

Skalkeskjul

I et åpent brev til Russlands president, Vladimir Putin, har 148 organisasjoner fra 32 land satt penn til papir i kravet om at den såkalte «loven om utenlandske agenter» oppheves. I brevet kan man lese at flere organisasjoner er blitt nødt til å stenge, siden de selv har nektet å stemple seg som «utenlandske agenter».

Etter en nylig endring av loven har Justisdepartementet fått hjemmel til å registrere organisasjoner som «utenlandske agenter», selv uten deres samtykke og uten rettskraftig dom.

En av underskriftene på brevet tilhører Den Norske Helsingforskomité. Rådgiver Inna Zangadzhieva mener loven blir brukt av russiske myndigheter som et skalkeskjul for å slå ned på organisasjoner de oppfatter som truende.

- Organisasjonene er veldig transparente. De må allerede rapportere og dokumentere hvor pengene de mottar kommer fra. Myndighetene begrunner mange av befaringene og dommene med at aktøren har bedrevet «politisk virksomhet». Denne definisjonen er veldig vag, sier hun.

 

Oppvåkning

Organisasjonsfriheten er garantert i den russiske grunnloven. Likevel har myndighetene satt munnbind på en rekke aktører de siste årene.

Zangadzhieva mener myndighetene går hardt til verks siden de frykter en oppvåkning hos befolkningen.

- Befolkningen har innsett at den kan utgjøre en forskjell. Myndighetene har svart med økt sentralisering og maktbruk, men det hersker også tvil og splittelse blant dem. Noen mener de kanskje har behov for å ta et steg tilbake, men det kan de nok ikke gjøre. Til det står for mye på spill for Putin, mener Zangadzhieva.