Mauritania er ett av landene som vil være verst utsatt med et varmere klima. FOTO: AFP/NTB SCANPIX

Klimaendringer truer matsikkerheten

Millioner av mennesker trues av underernæring og sult om ikke klimaproblemet løses. Verdens matvareprogram slår alarm.

Verden

 

PARIS (Dagsavisen): Mer varme, tørke og ekstremvær setter matvaresikkerheten i fare. Det viser nye data fra Verdens matvareorganisasjon (WFP) og det britiske Met Office. Mennesker i Afrika, Latin-Amerika og sørlige deler av Asia er spesielt utsatt.

– Klarer vi ikke å stanse klimaendringene, vil matvaresituasjonen i verden bli mye vanskeligere, sier direktør Ertharin Cousin i WFP til Dagsavisen.

LES OGSÅ: Positiv til klimaendring: - Da vil vi kunne produsere mat hele året i Norge

– Må handle nå

Forhandlingene her i Paris er for alvor i gang. En viktig del av forhandlingene dreier seg om tilpasning. Når stormene rammer oftere og været blir mer ustabilt, er det vanskeligere for fattige land å utvikle seg. Penger til tilpasning er derfor helt sentralt i forhandlingene.

Samtidig har Verdens matvareprogram lagt fram data som kaster nytt lys over hva som står på spill. Innen 35 år er gått, kan store deler av verden oppleve matvarekrise.

– Vi må handle nå og jobbe videre i årene som kommer for å unngå de store klimakatastrofene i framtida, sier Cousin til Dagsavisen.

Bakgrunnen for uttalelsene hennes er et nytt datasett utviklet av matprogrammet sammen med UK Met Office. Det viser at millioner av mennesker er truet av sult om ikke klimaendringene stanses.

Et av de mest alvorlige problemene er økt varme og tørke, som vil føre til mer sult og underernæring om ikke klimaendringene stanses. Også flom og ekstremnedbør er farlig. Landbruksjord skylles vekk, og det blir vanskeligere å dyrke jorda.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Afrika rammes

Dataene ble presentert på en pressekonferanse her i Paris.

– Om vi gjør det rette, kan vi redusere sårbarheten for klimaendringer. Det indeksen vår viser, er at vi som globalt samfunn har de ressursene som skal til for å stanse problemet, sa Cousin på pressekonferansen.

Til Dagsavisen utdyper hun:

– Dette er en advarsel. Gjør vi ikke noe med problemene, vil vi uten tvil få en verden med mer tørke, mer vannmangel og flere konflikter.

– Vår kollektive framtid ligger i ledernes hender her i Paris, sier hun.

De nye datasettene til matvareprogrammet baserer seg på tallmaterialet til FNs klimapanel (IPCC). IPCC har lagd ulike scenarioer for hvor mye temperaturen vil øke på jorden, avhengig av hvor mye klimagasser som slippes ut. I datamaterialet til FNs matprogram kan en se hvordan dette vil slå ut i knapphet på mat i ulike land.

Afrikas horn, Namibia, Niger og Mauritania er land som vil bli hardt rammet. I et scenario med høye utslipp og lite penger til tilpasning, vil eksempelvis tilgangen på mat kunne falle med hele 45 prosent i Namibia. Over halvparten av landets befolkning lever i dag under fattigdomsgrensen.

I Mauritania er situasjonen enda verre, med 50 prosent redusert matvaresikkerhet. Men selv et scenario med lave utslipp reduserer matvaresikkerheten betraktelig. For Namibias del med en fjerdedel innen 2050.

LES OGSÅ: Norge blant Europas dårligste på klimakutt

Mer penger

En av ekspertene bak datasettet er Richard Choularton, som arbeider i matvareprogrammet.

– Tilpasning er helt avgjørende, sier han.

Og viser til at det trengs langt mer ressurser for å avhjelpe fattige land med situasjonen.

– Utslippskutt er ikke nok. Vi må også sette av ressurser til å tilpasse oss de klimaendringene som nå uansett vil komme.

Choularton viser til at den globale gjennomsnittstemperaturen på jorden allerede har økt med nesten én grad og vil fortsette å stige om ikke verdens land raskt kutter sine utslipp.

– Vi kan ikke sikre oss mot matmangel og underernæring om vi ikke handler globalt, sier han.

– Om vi følger en høy utslippsbane og investerer mye penger i tilpasning, så vil ikke det hindre at tilgangen på mat vil falle dramatisk i mange land.

Klimaforhandlinger i Paris fra 30. november til 11. desember.

Målet er en ny internasjonal klimaavtale som omfatter alle verdens land.

FNs generalsekretær skriver i Dagsavisen: Dette forventer jeg av FNs klimakonferanse i Paris