Verden

– Klimaendringene er her allerede

Ekstremflom i Nicaragua lager bølger under klimaforhandlingene. Urfolk i Latin-Amerika mener klimaendringene er her nå. Al Gore gir dem støtte.

Bilde 1 av 2

PARIS (Dagsavisen): Klimaforhandlingene her i Paris er inne i en avgjørende fase. I forhandlingssalen sloss delegatene med paragrafer. Ansvar for klimaskade, rettferdighet og utslippskutt står på dagsorden. I et annet rom holder USAs tidligere visepresident Al Gore tale:

– Tiden for å handle er nå, sier han. For enkelte handler det imidlertid ikke om fine ord.

– Klimaendringene er her allerede, sier Lola Cabnal til Dagsavisen. Hun representerer maya-indianerne under FNs klimaforhandlinger, en urfolksgruppe bosatt over hele Mellom-Amerika.

LES OGSÅ: Temperaturen øker i Paris

Nye rekorder

Selv er Cabnal fra Guatemala. Denne måneden ble landet hennes hardt rammet av ekstremflom. I nabolandet Nicaragua mistet nylig hundre mennesker livet. Avlinger med korn, poteter og mais har gått. Matvareprisene øker i hele Latin-Amerika.

– De siste årene har været vært helt uforutsigbart, sier Cabnal til Dagsavisen.

– Først er det tørke så flom. Det er ikke lenger mulig å vite når man skal så og høste, sier hun.

I sommer rammet en fire måneder lang tørke hele Mellom-Amerika. En million mennesker i Guatemala var rammet. Deretter kom det flom. I de verst rammede områdene falt 300 millimeter nedbør i døgnet. Til sammenligning var rekordene som ble målet under ekstremværet «Synne» i Norge på 100 millimeter nedbør i døgnet.

– Flere familier i landsbyen min mistet hus og hjem. Mange måtte også bøte med livet, forteller Cabnal.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Avlinger råtner bort

Cabnal får støtte av Anna Maria Castañeda som kommer fra en annen del av landet. Også hun mener været har forandret seg til det verre.

– Vi har hatt vår tradisjonelle maya-kalender som vi har brukt når vi skal så og høste mais. Nå kan vi ikke bruke den lenger, sier Castañeda.

– Før visste de eldre når man kunne så. Slik er det ikke lenger. De siste årene har vi hatt ekstrem tørke og ekstrem flom om hverandre. Det gjør det svært vanskelig å drive jorden, forklarer hun. Avlingene ødelegges både av tørke og soppsykdommer. Samtidig har erosjon blitt et alvorlig problem, forklarer hun.

Globalt har tilfellene av ekstrem nedbør økt kraftig de siste 30 år. Det viser forskning fra Potsdam Institute for Climate Impact. Instituttet har gjennomgått data fra flere tusen værstasjoner verden over for perioden 1901 til 2010. Tilfellene av ekstremnedbør er 12 prosent høyere de siste 30 år.

– Den ekstreme økningen, er svært bekymringsfull, uttaler Dim Coumou, en av forskerne bak undersøkelsen, til ScienceDaily. Mønsteret er i tråd med funnene til FNs klimapanel (IPCC).

LES OGSÅ: Rød linje fra u-land

Hvem betaler?

Regningen for å rydde opp etter de stadig flere tilfellene av flom, tørke, erosjon øker. I FNs klimaforhandlingene sloss landene om hvem som har ansvaret. Kina er i dag det landet i verden med største klimagassutslipp. Likevel har Europa og USA slippet ut lang mer historisk sett.

Ifølge World Resource Institute har USA og Europa samlet sluppet ut fem ganger så mye klimagasser som Kina og India til sammen. Derfor mener mange u-land at de må få kompensasjon fra EU og USA for de skadene utslippene nå skaper.

– Vi ser ikke for oss et utfall i Paris uten at tap og skade, sa Gambias miljøvernminister, Pa Ousman Jarju, på spørsmål fra Dagsavisen tidligere i uka. Han siktet til erstatningsordningen fattige land ønsker for klimaskade.

Cabnal og Castañeda er bekymret for framtida. De forteller at mennesker og at kulturen deres forsvinner.

LES OGSÅ: Klimaendringer truer matsikkerheten

Bekymret for framtida

– Mennene får ikke lenger inntekt fra jorda. De drar til byene, sier Cabnal. Castañeda, som jobber for en kvinnesaksorganisasjon, sier hun jobber for å utdanne lokalbefolkningen. Målet er at bøndene skal kunne tilpasse seg mer ekstremvær. De forsøker å plante nye grønnsaker som er mer motstandsdyktige mot regn og tørke. Men det er ikke lett sier hun.

– Om situasjonen blir mye verre enn den er i dag, blir det vanskelig selv om vi endrer landbruket vårt, sier hun. Hun mener urfolks rettigheter må gjenspeiles i den nye klimaavtalen.

– Det er lovet mange penger i avtalen. Det er viktig at noe av dette tilflyter urfolk, slik at vi kan fortsette å ta vare på naturen, sier hun. Hun mener det er veldig få land som vil ha menneskerettigheter og urfolks interesser inn i avtalen.

– Det er frustrerende å være her. Vi er de mest sårbare, men vi ser ikke at vi får gjennomslag, sier hun.

I plenumssalen er Al Gore i ferd med å avslutte sitt innlegg.

– Det er ikke tvil om at klimaendringene er her nå, sier han

– Den beste måten å løse klimaendringene på, er å gjøre det her. I løpet av disse dagene, her i Paris, sier han.

LES OGSÅ: Dette er Norges kraftigste stormer

Klimaforhandlinger i Paris fra 30. november til 11. desember.

Målet er en ny internasjonal klimaavtale som omfatter alle verdens land.

Mer fra Dagsavisen