Verden

Klare for massemønstring

SKOTTLAND: Ett år før folkeavstemningen er 
skottene skeptiske til uavhengighet. Men i helgen starter flere tusen nasjonalister for alvor kampen for et brudd med unionen.

Det hvite og blå skotske flagget vil farge sentrum av Edinburgh i morgen når flere tusen uavhengighetsforkjempere skal marsjere gjennom byen og høre Skottlands førsteminister Alex Salmond tale. I helgen markeres inngangen til det siste året med innsats før slaget står i folke­­­avstemningen 18. september 2014.

Nasjonalister i motvind

Og de skotske nasjonalistene kan trenge all den innsats de kan mobilisere: Kun 32 prosent av skottene ønsker at Skottland skal bryte ut av den britiske unionen, Storbritannia, ifølge en meningsmåling i avisen The Times denne uka. 52 prosent sier de vil stemme nei til å bryte ut. Andre målinger viser et enda større gap mellom ja- og nei-siden. Men potensialet for å hente folk ned fra gjerdet er stort: Svært mange har ikke bestemt seg ennå eller veksler mellom ja eller nei, og nasjonalistene tror de har mye å tjene i løpet av de resterende månedene.

- Vi føler oss veldig trygge på at løpet er veldig jevnt nå, og at det beveger seg slik at vi ender opp med et ja til slutt, sier Blair Jenkins, som leder Yes Scotland, aksjonsgruppen for uavhengighet.

Rent flertall

Det skotske nasjonalistpartiet (SNP) har rent flertall i det skotske parlamentet, og har med den britiske regjeringen forhandlet seg fram til en folkeavstemning. Det var SNP som ville vente med folkeavstemning til 2014, for å få nok tid til å samle støtte. Og først i november blir det klart for de skotske velgerne hvilket alternativ de faktisk skal stemme over. Da legger Salmond fram den skotske regjeringens dokument der den meisler ut hva den mener en uavhengighet vil innebære.

Dersom Skottland blir uavhengig vil landet trolig beholde pundet og dronning Elizabeth som statsoverhode, men vil få kontroll over skatteinntekter og styre lovgivningen. Nasjonalistene mener også det aller meste av inntektene fra oljen i Nordsjøen vil tilfalle Skottland, siden oljefeltene ligger utenfor skotskekysten.

Uavhengighetsforkjemperne ønsker først og fremst økonomisk frihet. Ved å få sine egne skatteinntekter mener de skottene vil få mer igjen for pengene, mens de nå betaler skatter som går i den store britiske statskassen.

- Skottland har skaffet mer skatt per person enn i hele Storbritannia hvert eneste av de siste 30 årene, sier Jenkins til BBC.

Kan ikke angre

Mot seg har SNP de fleste av de andre partiene. Blant dem som vil beholde unionen er både Labour, Det konservative partiet og Liberaldemokratene - men SNP har en sterk posisjon i Skottland, som flertallet i det skotske parlamentet indikerer.

Nei-siden, altså de som er imot uavhengighet, kaller seg Better Together (Bedre sammen), og frontes av Labour-toppen Alistair Darling, som var finansminister under Tony Blair.

At britene for øyeblikket styres av en konservativledet regjering kan styrke uavhengighetsforkjemperne - toryene har tradisjonelt lav tillit blant skottene, og de økonomiske innstrammingene er upopulære i Skottland.

Men nei-siden fikk et argument til denne uka, da en rapport laget av Institute for Fiscal Studies viste at Skottland blir nødt til å kutte milliarder av pund i det offentlige forbruket de første to årene som uavhengig nasjon, for å holde budsjettet i balanse. Om dette stemmer, blir ikke en selvstendighet like lukrativt som SNP hevder.

De som ønsker å beholde unionen advarer dessuten skottene mot å la seg påvirke av hvem som for øyeblikket styrer i Downing Street. For mens den britiske regjeringen kan stemmes ut i valg, er et brudd med unionen endelig.

- Dette er et absolutt avgjørende øyeblikk og et valg man bare får én gang i livet. Derfor håper jeg folk vil tenke seg nøye om, sier den britiske regjeringens Skottland-minister, Michael Moore.

asne.gullikstad@dagsavisen.no

Ja-siden

Frontes av: Alex Salmond, Skottlands førsteminister og leder av Det skotske nasjonalistpartiet (SNP).

Slagord og kampanjenavn for ja-siden: Yes Scotland

Hvem vil ha uavhengighet: Først og fremst tilhengere av SNP

Hva ønsker de: Større økonomisk frihet for Skottland. Kontroll over skatteinntekter. Men fortsatt bånd til Storbritannia gjennom pundet og felles statsoverhode.

Kronargument: Skottland vil blomstre økonomisk og kulturelt om det får ta hånd om seg selv.

Nei-siden

Frontes av: Alistair Darling, Labour-politiker og tidligere finansminister i Storbritannia.

Slagord og kampanjenavn for nei-siden: Better Together

Hvem er imot uavhengighet: De fleste i Labour, De konservative og Liberal­demokratene

Hva ønsker de: Å beholde den britiske unionen slik den er i dag, der den britiske regjeringen har kontroll over skatter, velferd og økonomi, men der Skottland har selvstyre innenfor unionen.

Kronargument: Unionen har fungert godt i over 300 år. Det er tryggest å beholde unionen, og det er mye som binder 
nasjonene sammen.

Mer fra Dagsavisen