Verden

Klar for dragkamp

Statsminister David Cameron er i skvis mellom EU-motstanderne i egne rekker og de andre medlemslandene idet dragkampen begynner.

HVA: Storbritannia begynner forberedelsene til folkeavstemning om EU.

Storbritannia må være innstilt på å forlate EU dersom reformene ikke blir gode nok, lød advarselen fra den sentrale torypolitikeren Boris Johnson i Underhuset mandag. Nå venter flere måneder med forhandlinger mellom den britiske regjeringen og EU. Dette handler dragkampen om:

Hvorfor skal Storbritannia holde EU-avstemning?

Sterke krefter i Storbritannia har lenge ønsket landet ut av EU. Mange av disse er politikere i Det konservative partiet. Statsminister David Cameron lovet i forrige periode en avstemning innen 2017 basert på reforhandlede betingelser dersom Det konservative partiet vant valget i år. Det gjorde partiet, og i forrige uke startet Cameron sin offensiv overfor de andre europeiske lederne for å sanke forståelse og støtte for endringer i EU.

Hva vil skje nå?

Avstemningen skal holdes innen utgangen av 2017, men kan også skje neste år dersom forhandlingene er ferdigstilt. Den britiske regjeringen ønsker endringer i hvordan EU fungerer, eller i det minste endringer i betingelsene for britenes medlemskap. Nå venter intensivt diplomati.

Hva ønsker den britiske regjeringen?

Cameron har ikke lagt fram detaljert ønskeliste, for å unngå å bli bundet til masten under forhandlingene. Men dette er noe av det han har skissert:

  • At Storbritannia skal kunne unntas fra ambisjonen i EU om en stadig tettere union.
  • At man skal kunne redusere tilgangen til velferdsgoder for migranter fra andre EU-land.
  • At det skal bli lettere for parlamentene i hvert enkelt land å blokkere EU-lovgivning.
  • At muligheten for EU-borgere til å bevege seg fritt mellom medlemslandene skal reduseres.
  • At det britiske finanssenteret City of London skal beskyttes fra en del EU-lovgivning.

Hva sier resten av EU?

Jean-Claude Juncker, president i EU-kommisjonen, sier han er innstilt på å samarbeide om å skaffe en rettferdig avtale for Storbritannia i EU. Men det store spørsmålet er hvor langt EU-landene er innstilt på å strekke seg overfor britene. Storbritannia er ønsket som videre medlem, men mange, inkludert mektige ledere som Angela Merkel fra Tyskland og François Hollande fra Frankrike, har sagt de ikke er villig til å gjøre noe som krever store traktatendringer. For eksempel er det ikke aktuelt å gå tilbake på prinsippet om fri bevegelse innen EU, som er en del av de fire friheter. Storbritannia vil bli imøtegått på noe, men EU kan heller ikke gi for mye. Det kan føre til en smitteeffekt dersom det skapes inntrykk av at britene får «velge fra en meny».

Hva vil statsminister Cameron?

Han ønsker at Storbritannia skal bli i EU, men på et bedre grunnlag enn nå, sett med britiske øyne. Spørsmålet er hva som er godt nok. Cameron har ikke sagt noe om at han vil anbefale britene å gå ut dersom avtalen ikke blir god nok, slik partikolleger som Boris Johnson har tatt til orde for. Cameron kan ikke bli for konkret i hvor «de røde linjene» går, fordi han da vil låse seg. Han må være realistisk overfor EU, samtidig som han har partifeller som vil presse på for mest mulig. Noen i partiet vil ut av EU uansett, mens andre kun vil ha en bedre avtale.

Hvem vil hva i Storbritannia?

Det konservative partiet er delt. Uavhengighetspartiet UKIP vil ut. Labour, Liberaldemokratene og Det skotske nasjonalistpartiet vil bli i EU (selv om Labour også har EU-skeptikere). Målinger viser at rundt 30–35 prosent av velgerne vil ut. Men mange har ikke bestemt seg, og mye vil avhenge av hva regjeringen får dratt ut av EU – og hvor godt Cameron og co. klarer å argumentere for det de har oppnådd.

Det britiske næringslivet er stort sett for fortsatt medlemskap, fordi de mener det gjør det lettere å få tilgang på verdensmarkedet. Men det er også krefter i næringslivet som vil ut, på grunn av reguleringer eller fordi de mener det vil være lettere for britene å få til avtaler alene enn med 27 andre land.

Hva hvis Storbritannia går ut?

Hva slags tilknytning landet da vil få, er helt åpent. Det er flere grader av forbindelser til EU uten å være medlem, og i Storbritannia diskuteres blant annet den norske og sveitsiske modellen. Men om Storbritannia skulle gå ut, kan det også få konsekvenser for den britiske unionen. SNP, som styrer i Skottland, ønsker seg ut av Storbritannia men vil forbli i EU.

Mer fra Dagsavisen