Verden

Klamrer seg fast til makta

Gubbeveldene består i afrikansk politikk, til tross for at flere lengesittende ledere har måttet gå de siste årene.

Minst fem nåværende ledere på det afrikanske kontinentet har hatt makta i mer enn 25 år.

I dag er det 40 år siden Teodoro Obiang Nguema kom til makta i Ekvatorial-Guinea.

Det gjør ham til kontinentets lengst regjerende leder som fortsatt lever.

Det lille landet i Vest-Afrika er preget av korrupsjon og fattigdom. Kritikere beskylder presidenten for undertrykking av opposisjonen og valgfusk.

Landet er imidlertid rikt på naturressurser og er den største oljeprodusenten i Afrika sør for Sahara.

– Det er en sterk tendens at autoritære ledere sitter lenge dersom de har oljeinntekter, sier Inge Amundsen, Afrika-kjenner og seniorforsker ved Chr. Michelsen Institutt (CMI) i Bergen. Han mener Obiang Nguma sitter relativt trygt som president.

Les også: Spenning i Zimbabwe: Dette står på spill 

Fire har måttet gå

– Hvis autoritære regimer finner olje eller andre verdifulle naturressurser, har lederen mulighet til å kjøpe seg venner, sikkerhetsstyrker og det de ellers trenger for å ha kontroll i landet, sier Amundsen.

Samtidig har lederne i Angola, Zimbabwe, Gambia og Sudan måttet gå av i løpet av de siste tre årene. Flere av disse landene er rike på naturressurser.

De var alle blant de lengstsittende presidentene i Afrika før de gikk av.

I Angola og Zimbabwe satt presidentene i nesten 40 år.

Samme tralt

Det er imidlertid en lang vei å gå til store demokratiske endringer i disse landene.

Ifølge Amundsen har verken Angola og Zimbabwe blitt noe særlig mer demokratiske etter de tidligere statsledernes avgang.

– I Angola er en ny mann på toppen. Han har like mye makt som den forrige presidenten, sier forskeren.

Les også: Får flere barn enn de vil ha

Uinnskrenket

Situasjonen i Zimbabwe ligner på den i Angola. Tidligere president Robert Mugabe ble avsatt og satt i husarrest i november 2017.

Det samme partiet sitter likevel fortsatt med makta.

(FILES) In this file photo taken on July 29, 2018 former Zimbabwean President Robert Mugabe addresses media during a surprise press conference at his residence "Blue Roof " in Harare, on the eve of the country's first election since he was ousted from office last year. - Mugabe, who held power since independence from British colonial rule in 1980, presided over Zimbabwe's decline from a regional power with huge potential, to a ruined country from which millions fled. Many hoped his fall would mark a new era for the country and a re-birth of its economy, but Chihota says business at his plastic manufacturing firm is at its slowest since he started eight years ago. (Photo by Jekesai NJIKIZANA / AFP)

Robert Mubage satt lenge som president i Zimbabwe. Foto: NTB Scanpix

– Den nye presidenten har den samme uinnskrenkede makta. Han vant valget i 2018, i et sterkt kritisert og ufritt valg, sier Amundsen.

– Framskritt

I Gambia tapte den tidligere presidenten, Yahya Jammeh, valget i 2016. Han nektet imidlertid å gå av, før han ble presset ut av nigerianske styrker. Da hadde Jammeh sittet som president siden 1994.

Opposisjonsleder og valgvinner Adama Barrow ble president.

– Det var et stort demokratisk framskritt, selv om situasjonen er ustabil og etniske konflikter kan blusse opp i landet, sier forskeren.

Les også: Store menn, mindre rom

Hva med Sudan?

Tidligere president Omar al-Bashir i Sudan har tronet høyt på listen over lengesittende ledere.

– Det er ytterst få diktatorer i oljerike land som har gått av. En av dem er Omar al-Bashir i Sudan, sier Amundsen.

Sudan har Afrikas tredje største oljereservoar.

I april ble presidenten avsatt som leder etter store demonstrasjoner. Demonstrantene ønsket et sivilt styre av landet, og i juni ble partene enige om et styringsråd med roterende lederskap.

– Det spørs om al-Bashirs avgang har endret regimet. Selv om topplederen har måttet gå av, er det militære styret det samme inntil opposisjonen får sine folk inn i ledelsen, sier Afrika-kjenneren.

Al-Bashir hadde styrt landet siden 1989.

Les også: Kommentar: Over store deler av kontinentet har jihadistgrupper oppstått 

Ufrie land

19 av 49 land i Afrika sør for Sahara er ufrie, ifølge Freedom House Index.

Selv om flere av dem holder valg, blir valgene ofte kritisert for fusk og manipulerte resultater.

Presidenten i Ekvatorial-Guinea vant for eksempel forrige presidentvalg med 93,7 prosent av stemmene.

– Jeg håper at landene i tur og orden vil bli mer demokratiske, men prinsippet om demokrati står ikke like sterkt som før, verken i Afrika eller verden for øvrig, sier Amundsen.

Ifølge ham har blant annet bistand til demokratisk utvikling nærmest blitt gitt opp.

Bouteflikas avgang

Også nord i Afrika har store opptøyer ledet til en statsleders fall de siste månedene.

Algerian demonstrators wave a large national flag as they gather in the streets of the capital Algiers against the ruling class amid an ongoing political crisis in the country, on the 22nd consecutive Friday protest on July 19, 2019, coinciding with the Egypt 2019 Africa Cup of Nations final match between Algeria and Senegal. - In April, long-standing president Abdelaziz Bouteflika resigned after weekly Friday protests against his expected candidacy for elections, and football fans have been heavily involved in demonstrations. (Photo by RYAD KRAMDI / AFP)

Det har lenge vært demonstrasjoner i Algerie. Foto: NTB Scanpix.

En bølge av protester startet etter at det ble klart at den tidligere algeriske presidenten Abdelaziz Bouteflika ville stille til valg for femte gang. Presidenten, som hadde styrt siden 1999, var da ikke blitt sett offentlig på mange år.

Demonstrasjonene førte til at Bouteflika leverte avskjedssøknaden sin 2. april. Det er fremdeles ikke valgt en ny leder i Algerie.

Les også: Glad for at valget i Algerie er utsatt

Mer fra Dagsavisen