Kjemper mot gribbene

NEW YORK (Dagsavisen): I havnebassenget utenfor hovedstaden Accra i Ghana ligger det argentinske skoleskipet «Libertad» ankret for andre måned på rad. På spansk betyr skipets navn «frihet», men en ghanesisk domstol nekter å la det forlate Afrikas vestkyst. Domstolen har dømt i de såkalte gribbefondenes favør og vil ikke frigi Argentinas stolte skoleskip før landet betaler gjelden sin. Gjelden tilhører et fond ledet av milliardæren Paul Singer, og Argentina nekter plent å betale gjelden på til sammen 1,3 milliarder dollar.

Men konflikten handler om langt mer enn et skoleskip i Ghana og kan få konsekvenser for land som Hellas, som sliter med å tilbakebetale statsobligasjonene sine på grunn av den økonomiske krisen.

Til høyesterett

Kort fortalt er gribbefond banker og fond som kjøper opp veldig billig statsgjeld rett før et land med store økonomiske problemer får slettet deler av den. Når andre deler av gjelden er slettet, blir som regel landets betalingsevne bedre, og gribbene kan kreve inn sin gjeld som de har kjøpt for en brøkdel.

Det er dette som skjedde i Argentina: Da landet ikke lenger kunne betale gjelden sin ved utgangen av 2001, minnet situasjonen om den i Hellas i dag. Folk protesterte i gatene, den økonomiske kollapsen sendte millioner av mennesker ut i fattigdom. 93 prosent av kreditorene godtok Argentinas tilbud om delvis tilbakebetaling, såkalt gjeldsstrukturering.

Men sju prosent av dem, såkalte gribbefond, er nå ute etter den resterende gjelden på 1,3 milliarder dollar.

New York bestemmer

Da Argentina solgte statsgjelden på midten av 90-tallet, ble det bestemt at en eventuell konflikt skulle løses i et nøytralt tredjeland: USA. Derfor er nå alles øyne er rettet mot den amerikanske dommeren Thomas Griesa, som har fått konflikten mellom Argentina og kreditorene inn i sin rettssal i New York. Det er her det store slaget som gjelder hele Argentinas gjeld står. Griesa har dømt i gribbefondenes favør, men Argentina har anket.

Det er ingen hvem som helst som nå krever at Argentina betaler tilbake hver dollar landet lånte på 90-tallet. Det er milliardæren Paul Singer, konservativ finansmann og støttespiller til tidligere presidentkandidat Mitt Romney. Singer tjente gode penger ved å gjøre det samme med Perus statsgjeld for 20 år siden: Da fikk han 400 prosent igjen på investeringene i den billige statsgjelden.

Får han viljen sin denne gangen, kan det endre hele det globale finansmarkedet, advarer ekspert på internasjonal finansrett Philip Wood i Financial Times.

- Dette kan gi kreditorer insentiver til ikke å delta i en organisert restrukturering av statsgjeld, skriver Wood.

For dommer Thomas Griesa har ikke bare dømt Argentina til å betale tilbake 100 prosent til Singer, men også avgjort at landet ikke skal betale noen andre kreditorer hvis de ikke betaler Singer først. Dommen har skapt sterke reaksjoner i finansverden. I USA er flere bekymret for at lignende tvister vil avgjøres i London heller enn i USA i framtida og at New York dermed vil miste noe av finanstyngden sin.

Gir seg ikke

Den britiske finansavisen Financial Times skriver på lederplass at amerikansk høyesterett så fort som mulig bør ta saken. Argentina nekter på sin side å bøye seg for dommen. Nylig skrev Argentinas ambassadør et brev til Paul Singer, der han gjør det klart at Argentina ikke vil betale gribbefondene én peso.

- Vi argentinere har konfrontert deg en god stund, og vi vil fortsette å gjøre det. Hele verden følger nøye med på hvordan denne konfrontasjonen vil utvikle seg: En konfrontasjon mellom et lovlydig land og en gruppe spekulanter som insisterer på å flakse med vingene som gribber, heter det i brevet.

I Ghana har konflikten blitt tatt til domstolen for havrett, men ingen forventer noen snarlig løsning. De argentinske myndighetene har tilbakekalt mannskapet på 300 på skipet «Libertad». I New York er saken anket. Neste høring er i slutten av februar.

heidi.taksdal.skjeseth@dagsavisen.no