Selskapet Sunbase, som vil bygge bl.a. havn i Lysekil, har nære bånd til partiet og kinesiske myndigheter. Den kinesiske presidenten Xi Jinping er også leder for Kinas kommunistparti.

Kinesisk havn i Sverige

Et kinesisk selskap med tette bånd til kommunistpartiet vil bygge havn i Lysekil. Sverige kan i verste fall bli en målskive for Kinas fiender, mener svensk Kina-korrespondent.

Verden

 

Det kinesiske selskapet Sunbase ga nylig Lysekil kommune i Bohuslän, cirka 10 mil fra Svinesund, et tilbud som var nesten for godt til å tro: Investeringer i en helt ny havn, utbygging av den gamle havnen, veier, jernbane, bru, sykehus og eldrehjem. Investeringene kommer med en pris, mener kritikerne, og saken har skapt stor debatt i Sverige.

Det er nemlig tette forbindelsene mellom selskapet Sunbase og kinesiske myndigheter, oppdaget Kina-korrespondent Jojje Olsson i tidsskriftet Fokus.

– Sunbase eier jorda i Hongkong som Kinas militære stasjonerer troppene sine. Gunter Gao, eieren av Sunbase, har sittet i Kinas overhus (CPPCC) siden 1993. Han har til og med personlig finansiert flere bøker for å, som han selv beskriver det på hjemmesiden sin, «markedsføre det strålende bildet av Kinas militære som en kultivert og kraftfull styrke», sier Olsson til Dagsavisen.

– Selskapene ville presse gjennom planene så fort som mulig, og ga først Lysekil kommune ti dagers betenkningstid. Sannsynligvis fordi man ville unngå undersøkelser som kunne lede til tvil, sier han.

Tone ned kritikk

Det er problematisk at en person med tette bånd til Kinas kommunistparti eier Sveriges viktigste havn, mener Olsson. Han er bekymret for at Kina skal kunne utøve press mot Sverige.

– Kanskje må vi tone ned kritikken mot menneskerettighetsbrudd, eller ta Kinas side i en konflikt om Taiwan eller Sør-Kinahavet for at virksomheten i havnen skal gå som normalt, sier Olsson.

Dette er en typisk taktikk fra Kina, mener han.

– Det klart verste scenarioet er at Sunbase lar den kinesiske flåten bruke havnen. Da kan Lysekil bli en målskive for Kinas fiender i eventuelle konflikter.

Olsson mener Sverige må endre lovgivningen, så sentrale myndigheter kan ta avgjørelser om utenlandske investeringer på lokalt nivå.

– I dag tas beslutningene på kommunalt nivå, og kan skje helt uten regjeringens støtte. Det skjedde blant annet i sommer, da Karlshamn overlot havnen sin til russiske foretak som bygger gassledning, sier Olsson.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

– Ikke realistisk

– Kina har gjort dette flere steder langs hele kysten fra Sør-Kinahavet til det afrikanske kontinentet. Det gir Kina muligheten til å operere flåten i Det indiske hav og videre til andre havområder, sier Øystein Tunsjø, professor ved Institutt for forsvarsstudier.

Det gir ikke nødvendigvis Kina så mye kontroll i et område, mener Tunsjø. Han fnyser av tanken om at Lysekil kan bli «en målskive for Kinas fiender i eventuelle konflikter».

– Hvordan skal de klare å beskytte en havnebase på Sri Lanka eller i Sverige i en konflikt? Kina har ikke to hangarskip til stede i Nordsjøen til enhver tid og de har ikke noen base de kan forsvare med bakkestyrker. Slike uttalelser er ikke realistiske, sier Tunsjø.

Han mener det er mer sannsynlig at kinesiske skip stopper i havner som driftes av kinesiske selskaper for å få forsyninger eller fylle på drivstoff, mannskap eller ammunisjon på vei til militærøvelser. Lysekil vil være et praktisk stopp når Kina og Russland har øvelse i Østersjøen.

– Det er helt naturlig, og vi må regne med at Kina vil gjøre det over hele kloden på sikt. De har ambisjoner om å bygge en flåte som kan operere globalt, og da må de få forsyninger andre steder enn i Kina, sier Tunsjø.

Kinesisk etterretning

Kinesiske selskapers tilstedeværelse bør heller sees på som vippeposter enn en trussel, mener han.

– De driver selvfølgelig med etterretningsarbeid for myndighetene, der de rapporterer til kinesiske myndigheter om hva som foregår.

En mer relevant bekymring er press fra kinesiske myndigheter om å tone ned kritikk, ifølge Tunsjø.

– Det skal ikke overdrives, men det er tegn til det alle steder der Kina har tunge investeringer. Er man avhengig av kinesiske investeringer, får kinesiske myndigheter et balletak på landet, sier han.

Et eksempel på dette er Grønland, mener Tunsjø. Når et så lite sted med så liten befolkning og så liten økonomi blir avhengige av kinesiske investeringer, er det bekymringsfullt.

– Men i USA, hvor Kina har investert mest, har det mindre betydning.

– Er det verdt risikoen?

– Jeg synes det. Se på de investeringene Kina har gjort i Europa til nå. Den greske økonomien lå brakk lenge. Det var viktig for Hellas at Kina investerte når få andre land var villige.

Men kinesiske investeringer har sin pris.

– Med tunge investeringer følger press fra Kina. Dette forholdet gjelder når alle stormakter investerer. Spør latinamerikanske land om det, eller afrikanske land om franske investeringer. Det er ikke noe «no strings attached» noe sted.

– Svenskene må vurdere hvor strategisk viktig havnen er, og om de tror det er en sikkerhetsrisiko å ha kinesiske eiere.

Norge har hatt de samme utfordringene med bakkenettet til Telenor, og kinesiske selskaper har bygd bruer og veier over hele Norge. Forrige uke inngikk Sør-Varanger kommune og Harbin kommune i Kina en samarbeidsavtale som skal «bidra til utvikling av prosjekter og aktiviteter som er relevante for begge parter, da spesielt turisme, landbruk, handel, kultur og aktuelle industriprosjekter», ifølge High North News.

– Man kan ikke være så naiv at man ikke skjønner at med investeringer på millioner og milliarder forventes det innflytelse, sier Tunsjø.