Verden

Kinas arbeidere reiser seg

Streiker og uavhengige fagforeninger er forbudt i Kina. Men nå reiser en ny generasjon arbeidere seg mot partimakten – med stadig større krav.

Bilde 1 av 2

Lange arbeidsdager og luselønninger blant kinesiske arbeidere er godt kjent. Men Kinas arbeidere mangler også andre rettigheter vi i Norge ofte tar for gitt – som å streike og å opprette uavhengige fagforeninger. Nå er imidlertid ting i ferd med å skje i verdens nest største økonomi.

Et stadig økende antall kinesere har blitt bevisst rettighetene sine som arbeidstakere. Og trass i at de risikerer arrestasjoner og fengsel, viser statistikken at de også i stadig større grad står opp for dem.

Stadig flere streiker

Tall fra sivilsamfunnsorganisasjonen China Labor Bulletin (CLB) og det statlige byrået Ministry of Human Resources and Social Security (MOHRSS) viser at:

Antallet streiker og protester har økt voldsomt: fra under 200 i 2011, til 2.700 fire år seinere. I 2015 og 2016 var det over 5.000 streiker, ifølge CLB.

Antallet arbeidstvister øker også. I 2016 var det hele 1,77 millioner arbeidstvister, viser offisielle tall. Antallet steg med 10,4 prosent i 2015 og ytterligere 2,9 prosent i 2016.

Protestene har spredd seg fra bygg- og fabrikkindustrien til flere sektorer: I 2016 doblet antallet protester i varehandelen seg, og økte med en femtedel i servicesektoren, ifølge China Business Review.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Deler tviste-info

– De siste årene har vært flere såkalte stille streiker enn før, og alvorlige konflikter hvor lokale myndigheter har gått inn og ikke oppført seg særlig pent, bekrefter Kina-ekspert og forsker ved Forskningsstiftelsen Fafo, Jon Pedersen.

Ifølge redaktøren i den Hong Kong-baserte organisasjonen China Labor Bulletin, Han Dongfang, skyldes det gryende opprøret at kinesere er i ferd med å bli mer bevisst sine rettigheter som arbeidstakere. Han viser til at millioner av Kinas arbeidere nå er i stand til å spre informasjon gjennom sosiale medier ved å unngå statlige internettblokader og offisielle kanaler.

– Arbeiderne kan se at de ikke står alene, og at andre går gjennom de samme kampene som dem, skriver han i en lederartikkel på nettstedet deres tidligere i år.

Tilgangen til informasjon om streiker og arbeidstvister andre steder, gjør også sannsynligheten for gjennomslag større, påpeker Dongfang.

Han illustrerer med at arbeidere i en streik mot matselskapet Danone i desember hadde tilgang til resultatet av forhandlingene med en tidligere tvist med Coca-Cola.

Mer kravstore

– Kina har en klassisk leninistisk organisasjon, der fagforeninger i veldig stor grad har vært en institusjon som har organisert velferdstiltak, men ikke vært en pådriver for fagorganisertes rettigheter, forklarer Pedersen ved Fafo.

Han tror endringer i befolkningssammensetningen forklarer mer av utviklingen enn tilgang på sosiale medier.

– Tidligere hadde Kina et stort arbeidskraftsoverskudd, og kinesiske bedrifter kunne velge fritt av arbeidere som kom fra landsbygda. Slik er det ikke lenger, sier Pedersen.

Det har gitt kinesiske arbeidstakere bedre kort på hånda. I tillegg har de blitt vant til en høy lønnsvekst – med åtte prosent lønnsøkning i snitt de siste årene. Det har gjort dem «kravstore», i form av større forventninger, sier forskeren.

Han sier at Kinas hovedproblem er at systemet for lønnsdannelse er dårlig utviklet, fordi også fagforeningene er dårlig utviket. Det har skapt et system der statlige etater og sjefer i flere tilfeller har kunnet bestemme sin egen lønn.

– Er det endringer på gang her?

– Både ja og nei. Hvis du snakker med folk i partiet i Kina vil de nok ikke si at vi har tenkt å endre dette. Men det er endringer i den forstand at hvis de ikke klarer å skape en videre økonomisk vekst, vil det være vanskeligere å avvise en diskusjon om det.

Coca Colas rolle

Andre har pekt på at multinasjonale selskaper – som ellers har fått mest kjeft for å presse ned lønninger på fabrikker i Kina, kan vise vei. Arbeidsforsker ved China Labor Bulletin, Keegan Elmar, tror at nærværet til selskaper som Coca Cola og Sony kan være med på å forme utviklingen.

Selskapene er opptatt av å minimere kritikk fra landene de selger varer i. Derfor strekker de seg i noen tilfeller lenger enn kinesiske selskaper i å bygge opp demokrati på arbeidsplassen. Selv om det i flere tilfeller er snakk om «skinn-demokrati», tror forskeren at selskapene kan bidra i å styrke arbeidsrettighetene på sikt.

Mer fra Dagsavisen