Kan bli Islands president for 6. gang

– Det er andre gang han beslutter å slutte med å slutte. Det begynner å bli litt av et mønster, sier økonomiprofessor Thorolfur Matthiasson ved Islands universitet.

Allerede i forkant av sist presidentvalg i 2012, hintet Islands president Ólafur Ragnar Grímsson om at 16 år ved makten var nok og at han ikke ville stille til gjenvalg. Men etter at en kampanje samlet 30.000 underskrifter for at han skulle stille, endret han mening og vant valget for femte gang i 2012.

Nå sa Grimsson først fra i 2014 at han ikke vil stille til gjenvalg og gjentok løftet i årets nyttårstale. Men igjen er det krav fra folket som har fått ham til å endre mening. På en pressekonferanse i Reykjavik mandag tok Grímsson journalistene på senga da han fortalte at «et bredt tverrsnitt av folket» har bedt ham om å stille og at han derfor likevel vil delta i presidentvalget 25. juni, skriver avisen Morgunbladid.

Grímsson viste til de siste ukenes politiske uro etter Panama-avsløringene og de store folkeprotestene utenfor Alltinget som tvang statsminister Sigmundur David Gunnlaugsson til å gå av. Landet trenger noen med erfaring til å lede landet gjennom denne urolige perioden, ifølge Grímsson selv.

Les også: Island: Pirater i teten

Små sjanser

Ifølge islandsk lov er det ingen begrensninger på hvor lenge en president kan sitte. Grímsson har nå hatt jobben i 20 år. Mye tyder på at han kan vil bli gjenvalgt i juni for sjette gang.

Et rekordhøyt antall på 15 kandidater har så langt meldt seg på presidentkampen, blant annet eieren av en kjent hamburgerrestaurant i Reykjavik og en sykepleier som ble overtalt av bibelen til å stille, ifølge Morgunbladid. Men de antas å ha små sjanser mot Grímsson.

– Det er veldig vanskelig å vinne over den sittende presidenten. Folk vet hva de har i ham, de vet ikke hva de får med en ny, sier professor Matthiasson.

Den heteste kandidaten som kan tenkes å slå Grímsson er den populære forfatteren og miljøforkjemperen Andri Snær Magnason.

Islending Sverrir Bollason mener årets presidentvalg vil handle om hva slags president Island vil ha.

– Ólafur Ragnar har endret presidentrollen. Han har vært mer involvert i politikken enn presidentene før ham og han har vært mer frampå i internasjonale saker, sier han til Dagsavisen.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Icesave

Islands president har tradisjonelt bare symbolske og representative oppgaver. Men grunnloven sier at alle lover skal undertegnes av presidenten før de trer i kraft. Grímsson vekket oppsikt da han som første president noensinne benyttet seg av retten til å nekte å undertegne en lov. Det skjedde med den såkalte Icesave-avtalen i 2010. Nederland og Storbritannia krevde at den islandske staten måtte dekke deres borgeres tap i de islandske bankene som kollapset i 2008. Avtalen ble godkjent i Alltinget, men da president Grímsson la ned veto sier loven at folket må avgjøre spørsmålet. Icesave-avtalen ble nedstemt i folkeavstemning.

Saken skaffet Grímsson et omdømme som en som står på folkets side, sier professor Matthiasson.

– Men egentlig har han bare fulgt opinionen. I begynnelsen var Grímsson venstresidens representant, i det forrige valget var det ytre høyre som stemte på ham. Over hele Europa er det grobunn for mer populisme. Grímsson rir på den bølgen, sier Matthiasson.