Kan angripe Syria om få dager

OSLO/NEW YORK (Dagsavisen): Både USA og Storbritannia tar nå tydelige skritt i retning militære angrep mot Assad-regimet i Syria. I Storbritannia ble alvoret ved en militær aksjon understreket i går da statsminister David Cameron tilbakekalte det britiske parlamentet fra sommerferie for å stemme over en inngripen i verdens verste pågående konflikt.

I dag møter Cameron sitt nasjonale sikkerhetsråd for å diskutere mulige tiltak mot Syria, etter å ha avbrutt sin egen ferie. Parlamentet skal diskutere saken i morgen.

Vestlige utsendinger skal ha gitt klar beskjed til Syrias nasjonalkoalisjon om at et angrep mot Bashar al-Assads regime kan ventes i løpet av få dager. Ifølge amerikanske medier kan et angrep komme så tidlig som i morgen.

USAs forsvarsminister, Chuck Hagel, sier de nødvendige ressursene til et angrep er på plass.

- Vi er klare, så enkelt er det, sa han til BBC i går.

Hagel sier den amerikanske marinen har fire såkalte «destroyer»-båter på plass i Middelhavet, klare til angrep hvis president Obama gir grønt lys.

Ifølge Jay Carney, pressetalsmann i Det hvite hus, er ingen endelig avgjørelse tatt.

[ Les også kommentar på Nyemeninger.no ]

Britisk motstand

Det samme understreker David Cameron. Og statsministeren kan møte hindringer dersom han ber om parlamentets godkjennelse til en internasjonal militæraksjon utenom FN-sporet.

Selv blant hans egne partifeller er det sterke motstandere. «Ren dumskap», sier det konservative parlamentsmedlemmet Adam Holloway, som tidligere er soldat. Han tviler på at parlamentet vil støtte et militært angrep.

- Parlamentet har vært ganske tydelig på spørsmålet om å bevæpne opprørerne. Etter min mening er det å sende raketter inn der som å bevæpne opprørerne med bjeller på, sier Holloway, ifølge avisen The Telegraph.

Labours skyggeutenriksminister, Douglas Alexander, utelukker ikke at han vil støtte militære tiltak, men sier Cameron ikke vil få blankofullmakt. Både han og flere andre politikere fra Labour og Det konservative partiet krever en grundig redegjørelse for det juridiske grunnlaget for en militæraksjon og for hvorfor det eventuelt bør iverksettes.

- Har man et bredt mål om å forandre borgerkrigen eller å forsøke å fjerne Bashar al-Assad, eller er det et mer begrenset mål om å redusere kapasiteten til å bruke slike våpen, spør Alexander i et intervju med BBC.

Britiske politikere og velgere har Irak-konflikten friskt i minne: Avgjørelsen om å gå inn militært i Irak i 2003 ble i årene som fulgte en av de mest opprivende debattene i Storbritannia. Daværende statsminister Tony Blair ble anklaget for å ha ført nasjonen bak lyset for å rettferdiggjøre krigen, i ledtog med George W. Bush.

Tony Blair selv har for øvrig kastet seg inn i Syria-debatten og mener det er påkrevet for verdenssamfunnet å bryte inn.

Les også: Advarer mot raskt angrep

Kun to dager?

Ifølge Det hvite hus vurderer Obama en begrenset militæraksjon mot Syria. Meningen skal være å straffe og avskrekke Assad-regimet.

- De mulighetene vi vurderer, handler ikke om regimeendring. De handler om å svare på et klart brudd på internasjonale regler som forbyr bruken av kjemiske våpen, sier pressetalsmann Carney.

USA ønsker ikke å bli dratt dypere inn i borgerkrigen og planlegger derfor en militæraksjon som neppe vil vare mer enn to til tre dager, ifølge avisen The Washington Post. Avisen skriver at Obama vurderer bruk av krysserraketter og langtrekkende bombefly.

Tre faktorer skal være avgjørende for om USA går til aksjon. Obama venter på sluttføringen av en etterretningsrapport om hvem som sto bak den angivelige bruken av kjemiske våpen i Damaskus i forrige uke. Utfallet av konsultasjoner med Kongressen og USAs allierte er et annet springende punkt. Washington vurderer også om et eventuelt angrep vil være i strid med folkeretten.

FNs våpeninspektører måtte i går utsette arbeidet med å finne ut om det har foregått angrep med kjemiske våpen. Hvem som eventuelt står bak, har de uansett ikke mandat til å finne ut av.

Syrias utenriksminister, Walid Muallem, tilbakeviser på det aller sterkeste at regimet står bak kjemiske angrep i Damaskus i forrige uke.

- Det er ikke noe land i verden som bruker masseødeleggelsesvåpen mot sitt eget folk, sa Muallem, mens vestlige ledere med Storbritannia og USA i spissen vurderer om man skal gå til militær handling mot Syria.

verden@dagsavisen.no