Verden

Kampene fortsetter

GAZA: Minst ti mennesker ble drept i et nytt rakettangrep mot en FN-skole i Gaza. Samtidig trekker Israel noen av bakkestyrkene tilbake.

Minst ti personer ble drept og flere titalls såret i et israelsk luftangrep mot en FN-drevet skole i Rafah på Gaza-stripen i morgentimene i går, i følge vitner og helsepersonell. Øyenvitner forteller til nyhetsbyrået Associated Press (AP) at angrepet skjedde da folk sto i matkø på morgenen. Dette er det andre angrepet mot en FN-skole i Gaza på en uke.

Skolen var et tilfluktssted for minst 3.000 husløse palestinske flyktninger, ifølge FNs «Relief and Works Agency» (RWA) i Gaza.

«Foreløpige rapporter melder om mange døde og skadde», skrev FN-talsmann for palestinske flyktninger, Chris Gunness, på Twitter i går ettermiddag. Hans kollega Robert Turner sier de ikke tror skolen ble truffet ved en feiltakelse.

- Vi gir daglig beskjed til IDF om hvor våre flyktningleire og anlegg befinner seg, sier Turner til ITV.

Den Israelske hæren IDF hadde i går kveld ikke kommentert hendelsene, og angrepet skjer samme dag som Israel er i ferd med å trekke ut deler av bakkestyrkene fra Gazastripen.

Midtøsten-forsker Marte Heian-Engdal advarer mot at det ikke nødvendigvis er en slutt på konflikten.

Trekker ut

Israel har tidligere sagt at bakkestyrkene vil trekke seg ut av Gaza så snart Hamas‘ underjordiske tunneler er ødelagt. Lørdag opplyste militæret at de er nære å nå dette målet. Samtidig sa Israels statsminister Benjamin Netanyahu under en pressekonferanse at dette ikke betyr slutten på Gaza-operasjonen.

- Etter å ha fullført anti-tunneloperasjonen, vil IDF handle, og fortsette å handle, i tråd med våre sikkerhetsbehov og kun i tråd med våre sikkerhetsbehov, fram til vi har nådd målet om å gjenopprette trygget for dere, israelske borgere, sa Netanyahu.

Han presiserte også at Israels front på Gaza vil «ta så lang tid som nødvendig» og at Israel vil bruke «så mye kraft som trengs».

Endrer mål

Midtøsten-forsker Marte Heian-Engdal ved Universitetet i Oslo sier dette er symptomatisk for hvordan israelske myndigheter kommuniserer omkring Gaza-operasjonen.

- De uttalte strategiske målene endrer seg stadig. I starten var det Hamas sine rakettlagre og Hamas‘ infrastruktur som var IDFs mål, deretter tunnelene. Så var det i noen dager også snakk om å få til en total demilitarisering av Gazastripen, sier hun.

Heian-Engdal sier den vage kommunikasjonen tillater Netanyahu å dra Israels angrep ut så lenge han selv ønsker, selv om bakkestyrkene nå kan være på vei ut.

- De har fremdeles akkurat samme muligheter til å ramme fra lufta som fra bakken, sier hun.

Hamas er nå i Kairo sammen med egyptiske og amerikanske forhandlere for å diskutere en ny våpenhvile. Israelske representanter er ikke til stede og begrunner det med at de uansett ikke har tillit til at Hamas vil overholde en eventuell ny avtale.

- Men det kan også tenkes at Netanyahus avgjørelse er taktisk motivert, sier Heian-Engdal.

Ikke i Egypt

- Dersom Israel trekker ut bakkestyrkene nå, og på sett og vis «avslutter» konflikten i denne omgang, så kan de si «Nå har vi tatt så og så mange tunneler og så og så mange våpenlagre». Hamas er derimot fastlåst. De får ingen av sine krav oppfylt i forhandlinger og Israel kan unngå å gi innrømmelser de ikke vil gi, for eksempel i forbindelse med blokaden, sier hun.

Et av Hamas høyest uttalte mål under konflikten har vært å få Israel og Egypt til å lette på blokaden av Gaza.

- Og det er det umulig for dem å oppnå uten forhandlinger. Mulighetene er derfor store for at Hamas nå vil havne i en situasjon der de har dradd sivilbefolkningen ut i et blodbad uten å stå igjen med noe som helst, sier Heian-Engdal.

oda.faremo.lindholm@dagsavisen.no

Mer fra Dagsavisen