Kampen mot sult: – Vi står overfor et monumentalt skifte

– Så mange mødre har sagt til meg: «Mannen min ville egentlig ikke gå inn i IS. Men vi hadde ikke gitt mat til barnet vårt på to uker, så hva kunne vi gjøre? Vi hadde ikke noe valg».

David Beasley, direktør for Verdens Matvareprogram. Foto: Åsne Gullikstad

David Beasley, direktør for Verdens Matvareprogram, har sett konsekvensene på bakken av den siste utviklingen: Konflikter og klimaendringer har de siste tre årene ført til at antall mennesker som sulter i verden igjen har gått opp.

Les også: Her vil fattigdomskampen stå

Har snudd

De siste 25–30 årene har sultraten sunket dramatisk i verden, selv om verdens befolkning har økt kraftig samtidig.

Så har det snudd: bare på ett år, fra 2016 til 2017, steg antall mennesker som sulter fra 804 millioner til 821 millioner. Det betyr at vi er tilbake til tall vi sist hadde for et tiår siden, konkluderer FN-rapporten om matsikkerhet og ernæring som ble publisert tidligere denne måneden; «The state of food security and nutrition in the world 2018».

– De to store årsakene er menneskeskapte konflikter, som rohingya-konflikten i Myanmar og krigene i Syria, Sør-Sudan, Jemen og Afghanistan, og klimaendringene, sier Beasley i et intervju med Dagsavisen.

I dag sulter ett av ni mennesker i verden.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Samler opp vann

I Sahel-området i Afrika, som ligger i overgangsområdet mellom Sahara og området sørover, rammes befolkningen av begge deler.

– Der ser vi hva som skjer når man har kombinasjonen av svake regjeringer, klimaendringer og konflikt: Det er den perfekte stormen for å skape destabilisering og migrasjon, forteller Beasley.

Når det kommer mindre regn utvider tørkeområdene seg, noe som fører til at menneskene må ta med seg dyrene sine og forflytte seg til mer fruktbare områder der dyrene kan beite og der man kan dyrke avlinger.

– Ekstremistgrupper som IS utnytter situasjonen. Mat er et våpen i konflikt og rekruttering. Folk blir med i ekstremistgrupper for å penger til mat. Sult forårsaker konflikt, og konflikt forårsaker sult. Klimaendringene forsterker problemene, sier Beasley.

Les også: Derfor trenger Tsjad-sjøen hjelp

I Sahel har man nå tatt i bruk metoder som virker på lang sikt, og ikke bare lindrer symptomene, forteller Beasley. I noen områder har befolkningen begynt å grave «halvmåner» i den tørre jorda, som samler opp regnvann, og der man sår. Det har bidratt til at man klarer å etablere fruktbar jord.

– Det lille regnet som kommer skylles som regel bare unna på overflaten når jorda er så tørr. Halvmånene som graves sørger ikke bare for at vannet samles opp, men at grunnvannspeilet stiger, slik at det er lettere å dyrke. Så i stedet for bare å kaste mat til dem, kan vi bidra til at folk kan dyrke sin egen mat. Dette igjen har større ringvirkninger: Bedre ernæring, mindre sykdommer og mindre sult. Man reduserer migrasjonen, og fjerner en viktig grunn til konflikt og rekruttering til ekstremistgrupper, sier Beasley.

Les også: Hva kan egentlig Norge gjøre i et gjennomkorrupt og ustabilt land?

Må tenke nytt

Det er denne typen utvikling man må satse mer på, mener David Beasley.

– Vi mangedobler resultatene for hver dollar vi investerer, og stoltheten og verdigheten hos dem som drar nytte av det er utrolig. Jeg møtte en kvinne som sa at hun hadde råd til å kjøpe mer jord, så nå skaffer hun mat til familien i tillegg til å selge den til markedet. Sønnen hadde råd til å kjøpe en motorsykkel for å frakte varene. Hun er nå entreprenør. De sier: «Vi vil ikke ha hjelp utenfra, vi vil klare oss selv», sier Beasley.

Konsekvensene av klimaendringene merkes i form av mer ekstremvær over hele kloden. Mange av de store konfliktene i verden har allerede vart lenge og vil ikke gå over med det første.

– Dagens problemer er ikke som de var for 50 år siden. Én ting er kriser der man går inn på kort sikt og distribuerer mat – det må man fortsette med. Men nå har vi langvarige ustabile områder som består av en myriade av ulike faktorer, og derfor trenger vi mer effektive og bærekraftige løsninger, sier Beasley.

Han legger til at migrasjon er direkte knyttet til matsikkerhet.

– Man får aldri løst situasjoner med konflikt og migrasjon uten å løse matspørsmålet, sier Beasley.

– Vi må revurdere hele vår tilnærming. Jeg tror FN og hele utviklingsindustrien er inne i en transformasjon. Vi står overfor en monumental endring når det gjelder hvordan vi løser humanitære behov i verden, hvor vi må etablere mer effektive programmer som utnytter pengene maksimalt og samtidig bidrar til å stabilisere områdene.

Les også: Gjør avtaler med afrikanske land: Slik skal EU få kontroll på migrantene

Mer overvekt

Samtidig med at sulten øker i verden, øker også forekomsten av overvekt. Mer en 672 millioner voksne i verden er overvektige – det er en av åtte voksne globalt. I enkelte land og regioner ser man høy forekomst av både underernæring og overvekt i befolkningen på én gang. Det kan virke paradoksalt, men dårlig matsikkerhet – altså dårlig tilgang på nok mat, trygg mat og næringsrik mat – kan resultere både i underernæring og overvekt i en befolkning.

For eksempel har land som Egypt, Libya, Sør-Afrika, Syria og Albania høy forekomst både av fedme blant voksne og av såkalt «stunting» blant barn, som oppstår som følge av kronisk underernæring de første leveårene, og som kan innebære at barna blir kortvokste, hjernens utvikling hemmes og den kognitive kapasitet reduseres permanent.

– I tillegg til å føre til underernæring bidrar den dårlige matsikkerheten vi er vitne til i dag også til overvekt og fedme. Det forklarer delvis at disse formene for feilernæring eksisterer samtidig i flere land, heter det i rapporten «The state of food securicty and nutrition in the world 2018».

Les også: Sultrammede mødre må velge mellom egne barn