Barack Obama feirer den kalde krigens slutt i Polen, her sammen med sin polske kollega Bronislaw Komorowski, men vil ikke møte Russlands Vladimir Putin når han reiser videre til Frankrike i dag. FOTO: KUBA ATYS/NTB SCANPIX

Kald amerikansk skulder til Putin

ISKALDT: Barack Obama vil ikke møte Vladimir Putin på sin Europa-tur. Når D-dagen i Normandie markeres i dag, er det med et 
amerikansk-russisk forhold på frysepunktet.

NEW YORK (Dagsavisen): - Vi må stå sammen, nå og for alltid. Deres frihet er vår frihet, sa USAs president Barack Obama til jublende applaus fra folkemengden i Warszawa i går.

Den amerikanske presidenten deltok på feiringen av 25-årsdagen for Polens første demokratiske valg etter Den kalde krigens slutt, som del av sitt fire dager lange Europa-besøk.

Men 25 år etter den kalde krigen er forholdet mellom USA og Russland iskaldt. Temperaturen er så lav at Frankrikes president, Francois Hollande, må spise to middager i kveld, da han er vert for verdens statsledere under markeringen av D-dagen i Normandie. Først med Barack Obama og deretter med Vladimir Putin.

Ifølge Det hvite hus har Obama og Putin ingen planer om å snakke sammen.

 

Les også kommentar på Nyemeninger.no

 

Stikk i siden

Det er krisen i Ukraina som har ført til det forløpige bunnpunktet i forholdet mellom stormaktene, og Barack Obama har gått i spissen for omfattende økonomiske sanksjoner mot Putins maktelite. Sanksjonene ble innført etter at Russland tok over Krim-halvøya i Ukraina i mars i år.

Under ukas G7-møte i Belgia har de sju stormaktene USA, Frankrike, Kina, Storbritannia, Japan, Canada og Tyskland midlertidig utvist Russland fra den innflytelsesrike gruppen. Likevel vil både Tysklands forbundskansler Angela Merkel og Frankrikes president Francois Hollande møte Russlands president Vladimir Putin under markeringen fredag. Mens Obama vender ryggen til Putin, møtte han for første gang Ukrainas nyvalgte president Petro O. Porosjenko.

Obama lover tett oppfølging av Ukrainas nye regjering og sier landet kan bli et sterkt og levende demokrati.

- Det ukrainske folket tok en klok avgjørelse, sa Obama om valget av Porosjenko.

 

Lover penger

Den amerikanske presidenten begynte Europa-turen med å erklære at han vil be kongressen om lov til å bruke seks milliarder kroner på å sende nye luft-, marine- og bakkestyrker til «nye allierte» i Øst-Europa. I tillegg skal land som Ukraina, Moldova og Georgia, som ikke er medlemmer av NATO, få hjelp til å ruste opp sine egne militære styrker. Militærhjelpen er ment som en forsikring til usikre østeuropeiske land som bekymrer seg over trusselen fra øst. Fra russisk side blir initativet sett på som nok et stikk i siden til Vladimir Putin.

Det dårlige forholdet mellom USA og Russland fører til mindre sikkerhet for alle, sier Matthew Rojansky, leder av Kennan Institute ved Wilson Center i Washington DC.

- Det går også ut over Europa når det er dårlig stemning mellom Moskva og Washington D.C. Vi kan ikke ha sikkerhet, stabilitet eller velstand på den nordre halvkule uten Russland. Hvis konfrontasjonen fortsetter det neste tiåret, vil vi alle være mindre trygge enn i dag, sier Rojansky til Dagsavisen.

Men det elendige forholdet mellom Russland og USA handler ikke bare om Ukraina.

- De to landene klarer ikke lenger å samarbeide. De har en fundamental konflikt i hvordan de ser på verden, sier Matthew Rojansky.

 

Lover støtte

På hjemmebane har Obama fått kritikk for å framstå som svak i konflikten med Vladimir Putin. At han som eneste mektige statsleder velger å ikke treffe Putin under markeringen av D-dagen, handler derfor mye om innenrikspolitikk, sier Rojansky.

- Obama møter anklagene ved å forsikre Øst-Europa om fortsatt sterkt amerikansk engasjement og ved å forsterke de transatlantiske båndene. Dette er er en veldig konvensjonell måte å bygge politisk kapital på. Obama kommer neppe til å bruke krefter på å bedre forholdet til Mr. Putin. Obama ser på Putin som uforutsigbar og uærlig, sier Rajonsky.

- Er vi på vei tilbake til den kalde krigen?

- Vi er på vei tilbake til konfrontasjon og usikkerhet. Det er ikke akkurat den kalde krigen, men dette er steg på vei mot en mindre trygg verden.

heidi.taksdal.skjeseth@dagsavisen.no