Xiomara Lovelle (74) har sansen for president Barack Obama og gleder seg stort over normaliseringen av forholdet mellom Cuba og nabolandet USA. FOTO: HEIDI TAKSDAL SKJESETH

Jubler over nye tider på Cuba

Cubanere flest ønsker det nye forholdet mellom USA og Cuba velkommen. Men ikke alle tør håpe for sterkt.

 

HAVANNA (Dagsavisen): – Det har vært tøffe tider. Men det blir bedre nå!

Venninnene Xiomara Lovelle (74) og Trinidad Couto (73) nikker om kapp når de forteller om mulighetene som kan åpne seg når USA og Cuba nå vil gjenopprette diplomatiske relasjoner etter over 50 års isfront.

Etter at Barack Obama varslet en slutt på landets over 50 år lange handelsblokade og nylig lovte å fjerne Cuba fra USAs terrorliste, er optimismen stor i Havanna.

– Vi liker amerikanerne. Jeg har hørt at de også liker oss, sier Couto, som har tatt med restene av månedens kafferasjon til venninnen og naboen Xiomara Lovelle.

Hun siterer Cubas president Raul Castros vennlige ord omtale av den amerikanske presidenten.

– Som Raul selv sa: Barack Obama virker som en ærlig mann. Men han møter motstand i Kongressen, sier 74-åringen og hever en pekefinger.

På en stol i det lille huset ligger Grandma, den statskontrollerte cubanske avisen oppkalt etter skipet Fidel Castro tok fra Mexico til Cuba i 1956.

Store endringer

Mye har allerede endret seg på Cuba de siste årene. Det er blitt lettere å åpne små selskaper, barer og restauranter, og det er færre restriksjoner for cubanere som vil reise ut av landet. At USAs over 50 år lange handelsembargo nå kan nærme seg slutten er fantastisk nyheter, mener Xiomara Lovelle. Hun håper det vil bidra til bedre økonomiske kår for det cubanske folket. Selv mottar den pensjonerte historielæreren 272 cubanske pesos, rundt 11 dollar i måneden i pensjon. Det er sjelden nok til å få endene til å møtes, selv om hun i likhet med alle cubanere får en rasjon ris, bønner, kaffe og egg hver måned. Lovelle sper på med en ekstrajobb som massør. Så godt som alle cubanere har en ekstrajobb av noe slag. Håpet er at økonomien blir bedre når USA myker opp sin Cuba-politikk.

– Det er mange som sliter. Vi sliter, men vi slåss, sier Lovelle, som raskt erklærer seg som revolusjonær.

Bedre økonomi

Det er landets strandede økonomi som er cubanernes aller største problem. Ifølge en meningsmåling utført for den spansktalende TV-kanalen Univision i USA, uten den cubanske regjeringens samtykke, sier 79 prosent av de spurte at de er misfornøyde med Cubas økonomiske system. 53 prosent sier de er misfornøyde med landets politiske system.

Det er få høylytte krav om politiske endringer på gata i Havanna. Mens noen hevder de kan si hva de vil, forteller mange om frykt for å snakke åpent om misnøye med myndighetene.

– Systemet fungerer ikke. Alle vet det, men få tør si det høyt, sier Carlos, en 39 år gammel taxisjåfør som ikke vil ha etternavnet sitt på trykk.

Tobarnsfaren er utdannet biolog, men tjener mange ganger mer på å kjøre taxi. Kona Maria jobber i administrasjonen på et sykehus i hovedstaden, og tjener litt over 500 pesos i måneden, rundt 20 dollar. Det går fint, så lenge Carlos kjører turister til og fra flyplassen og rundt i Havanna. Han tar 15 dollar timen, nesten det samme som kona tjener på en måneds jobb.

– Alle trenger minst ett familiemedlem som jobber med turister. Bare med ekstra inntekt kan en åpne nye foretak, sier Carlos.

Avventer

I likhet med så mange cubanere her, er også Carlos glad for nyhetene fra USA. Han håper det vil gi bedre økonomiske kår, men også at cubanerne kan beholde systemet han er stolt av: gratis utdannelse og gratis helsevesen.

– Jeg kan sende barna mine på skole uten å betale for det. I går gikk seksåringen min til tannlegen helt gratis. Jeg håper barnebarna mine får samme tilbud, sier Carlos.

For alle som jobber i turistindustrien betyr en åpning til supermakten i vest flere turister og høyere lønn. Men for de mange cubanerne som fortsatt er avhengig av en lav statlig månedslønn, er det usikkert hva amerikanske turister kan bringe, i hvert fall på kort sikt. Omar Paez (28), en høy mørk mann i basketsko og caps, vil vente og se før han slipper jubelen løs. Paez jobber som gymlærer på en lokal skole, og tjener rundt 25 dollar i måneden. Alle klærne han har på seg, sko, caps og veske, har han fått av slektninger og venner som bor utenfor Cuba.

– Endringer? Omar Paez ler høyt.

– Jeg tror det når jeg ser det. Men det er bra at vi snakker sammen, vi skulle gjort det for lenge siden.