Jordans viktige udemokratiske valg

JERUSALEM (Dagsavisen): I snart to år har kong Abdullah forsøkt å hindre at den arabiske demokrativåren når hans rike. Kongen har sett sine kollegaer fra Den arabiske ligaen falle én etter én, og den 50-årige monarken vet han kjemper sitt livs kamp.

For i sentrum av gamle Amman, ikke langt fra kongepalasset, har demonstranter de siste månedene ropt slagord som for kongen blir stadig mer illevarslende:

- Ned med kongen, vi krever at kongen går, skriker demonstrantene nå.

Kongelig spagat

Offisielt forsøker kongen å omfavne bølgen av protester som sprer seg fra land til land i Midtøsten.

- Den arabiske demokrativåren er en mulighet til å presse gjennom reformer, sa han under et besøk i London tidligere denne måneden.

Kongens dilemma er at han ikke både kan gjennomføre vidtrekkende reformer og samtidig bli sittende med makten.

Nå har kongen likevel lovt mer demokrati. Og han har lovt at parlamentet skal få mer makt, samt at ytringsfriheten skal bli utvidet. Og, ikke minst, sier han at valget 23. januar skal markere begynnelsen på forandringene.

Boikott

Men nylig ble valgloven forandret, kun for å sørge for at kongens lojale beduiner får overtaket i parlamentet, hevder opposisjonen. Mange stoler ikke lenger på kongens løfter. Det muslimske brorskapet, den største opposisjonsgruppen i Jordan, har besluttet å boikotte valget.

Dermed kan plutselig det som skulle vært et forsonende skritt fra kongen, snu seg til å bli en trussel mot ham. For hvis islamistene ikke deltar, er det høyst sannsynlig at de politiske motsetningene tilspisser seg.

Hassan Barari, kommentator i avisen Jordan Times, våger nå, tross regimets lave toleranse for kritikk, å skrive om det han anser som den store faren.

- Vil parlamentsvalget føre til at grasrotstøtten blir gjenvunnet, eller vil det kun skape et voksende gap mellom folket og statsinstitusjonene? Sikkert er det at terningen er kastet, skrev Barari i den jordanske avisen denne uka.

Selv om kongen har lovet utvidet ytringsfrihet, er kårene for den frie meningsutveksling faktisk blitt verre.

Ifølge Al Quds-senteret for politiske studier, har antallet fysiske angrep mot journalister riktignok gått ned, men andre forsøk på å hindre journalisters virke har tiltatt: Al Quds-rapporten viser til 92 tilfeller hittil i år, og det i et ikke-demokratisk land der sensur av regimekritikk allerede dominerer. Å kritisere kongen er forbudt og kan straffes med fengselsopphold.

Vestlig støtte

I håp om å gjenvinne den nødvendige grasrotstøtten, forsøker kong Abdullah å mobilisere hjelp fra EU. En gruppe på 140 europeiske valgobservatører gikk i forrige uke med på å inspisere valgdagsprosedyrene. Den vestlig-allierte kongen håper at observatørenes nærvær vil overbevise jordanerne flest om at parlamentsvalget er legitimt. Det samme håper EU-observatørene.

- Vi håper dette bidrar til Jordans demokratiske utvikling, sier David Martin, medlem av EU-parlamentet og leder for observatørdelegasjonen.

Ikke bare for EU, men også for USA er utfallet av den politiske dragkampen i Jordan av avgjørende interesse. Etter at islamistiske regimer har overtatt i Egypt og Tunisia, har Vesten færre nære allierte i Midtøsten, et av verdens mest turbulente områder.

Mindre brutal

Kong Abdullahs kanskje sterkeste kort er ironisk nok at hans regime ikke er like brutalt som nabostatenes, som Syria i nord. Mange jordanere frykter at Syria-lignende tilstander kan spre seg til deres land hvis kongens grep om makten blir svekket. Abdullah har da også vært påpasselig med å ikke svare på protestene, slik president Bashar Assad gjorde i Syria.

Da de første tegnene til uro kom i Daara i sørlige Syria i mars i fjor, sendte Assad inn sine sikkerhetsstyrker som med vold skulle terrorisere lokalbefolkningen til stillhet. Taktikken har virket tidligere. Men styrket av protestene i andre land, skapte regimets respons bare et sinne som eksploderte i opprøret mot Assad.

Abdullah i Jordan har valgt en langt fredeligere vei. Foreløpig er «kun» tre mennesker blitt drept under protestene.

Ifølge rapporter i jordanske media mistenker kong Abdullah nå en ny akse i Midtøsten, som skal bestå av Egypt, Tyrkia og Qatar, for å presse gjennom forandringer som er ment å bringe islamistiske regimer til makten i regionen. Og hvis Syria faller, frykter kongen at et islamistisk regime vil overta også i Damaskus, noe som umiddelbart vil påvirke nabolandet Jordan. Det synes klart at de store omveltningene i Midtøsten langt fra er over.

roger.hercz@dagsavisen.no