Annonse
Jenter og kvinners frigjøring var viktige argumenter under intervensjonen i Afghanistan i 2001. I årene som har fulgt har mange flere jenter fått skolegang. Men nå viser tallene at pilene snur, påpeker Human Rights Watch. Her fra en skole i Helmand-provinsen i oktober.

Jenter i skolen var trumfkortet i Afghanistan – nå går det feil vei

Det har vært den internasjonale suksesshistorien i Afghanistan. Nå synker antallet jenter i skolen. – Vi må innse krisen og presse på, sier aktivist.

Annonse
Verden

 

– Jeg fikk sjokk da jeg fant ut at det i dag er dobbelt så mange offentlige skoler for gutter som for jenter i Afghanistan, forteller Heather Barr, seniorforsker i avdeling for kvinners rettigheter i Human Rights Watch.

Å frigjøre jenter og kvinner var et viktig argument for den internasjonale intervensjonen i det Taliban-styrte Afghanistan i 2001.

Sjokkert

Millioner av jenter har fått skolegang siden den gang. Men nå går det feil vei: antallet jenter i skolen sank i 32 av landets 34 provinser fra 2016 til 2017, ifølge afghanske myndigheters egen statistikk.

Det er 5.300 offentlige skoler for gutter, og 2.500 for jenter.

– Jeg trodde utdanningssystemet som det internasjonale samfunnet har finansiert i 17 år i det minste ville se likestilt ut på papiret, om ikke reelt. Jeg er så sjokkert over at skattebetalere i donorland betaler for et system som åpenbart er diskriminerende mot jenter. Afghanske myndigheter vil ikke prioritere dette med mindre det blir et tydeligere krav fra donorer, sier Heather Barr i et intervju med Dagsavisen.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Feil vei

Tallene som viser nedgang har kommet ut i etterkant av en rapport fra Human Rights Watch i oktober i fjor som pekte på den samme tendensen. 85 prosent av elevene som ikke går på skolen i Afghanistan er jenter.

– Det som skjer nå er en krise, og må behandles som en krise. Dette, som har vært i sentrum for internasjonal oppmerksomhet i så mange år, har nådd et vendepunkt, og vi er på feil vei, sier Heather Barr, som var i Norge denne uka.

Det blir også færre gutter i skolen. Men nedgangen for jenter er større; for gutter gikk tallet ned i 23 av 34 provinser. Og trolig er det store mørketall. Først når et barn har vært borte fra skolen i tre år, blir det registrert som ute i statistikken – dermed får man et etterslep.

– Vi vet at sikkerhetssituasjonen har forverret seg dramatisk de siste årene. Så det er all grunn til å tro at disse tallene egentlig er mye verre, sier Barr.

Lang vei

Både Taliban og IS har gjort store deler av landet mer utrygt. Flere hjelpeorganisasjoner har redusert tilstedeværelsen i landet. Men det er likevel fullt mulig å prioritere skolegang for jenter langt høyere, mener Heather Barr.

– Krigen er ikke hele problemet, sier Barr.

Hun bodde i Afghanistan fra 2007 til 2013, og har siden reist fram og tilbake til landet.

Da Human Rights Watch intervjuet familier som hadde jenter som var ute av skolen, var det flere andre grunner enn sikkerhet som ble trukket fram:

* Avstand til skolen.

* Mangel på toaletter.

* Mangel på kvinnelige lærere.

– Det er klart vi hørte om sikkerhetsproblemene. Men avstanden til skolen var en svært viktig grunn. Det ikke overraskende når det er halvparten så mange skoler for jenter som for gutter. Og 60 prosent av offentlige skoler har ikke toaletter. Det er verre for jenter enn for gutter. Å bygge et enkelt toalett trenger ikke være dyrt eller vanskelig, sier Barr.

Mangelen på kvinnelige lærere er et reelt problem.

– I Afghanistan ønsker virkelig mange familier at døtrene skal gå på skole, men ikke at de skal bli undervist av mannlige lærere, særlig når jentene blir tenåringer, sier Barr.

Korrupsjon gjør dette verre.

– En studie som kom ut i høst viste at 90 prosent av lærerne måtte betale for å kjøpe seg en stilling som lærer. Summen er ofte like stor som to årslønner. På grunn av innarbeidet diskriminering har kvinner ofte færre muligheter til å få slike jobber, enten fordi de ikke kan betale eller ikke har kontaktene de trenger for å slippe å betale, sier Barr.

Les også: Norske muslimer sier de vil ha full likestilling mellom kjønnene

Kunne fikset det

Problemet begynner på toppen, påpeker Heather Barr.

– Det er noen svært flinke kvinner i regjeringsapparatet, men det er ingen i maktposisjoner i utdanningsdepartementet. Det er kanskje ingen overraskelse at et departement fullt av afghanske menn ikke kommer opp med den beste strategien for å få jenter i skolen? Departementet er ikke akkurat noen feministinstitusjon – men det kan bli en rettferdig institusjon hvis donorer krever at det skal være det, sier Barr, og peker på et grep hun mener afghanske myndigheter kunne tatt.

– Myndighetene kunne endret gutteskolene til å bli blandede skoler over natten, om de ønsket. Gutter og jenter måtte nok gått ulike skift, og skolene ville blitt veldig fulle. Men de kunne skrevet et dokument i dag som fikset det problemet, mener Barr.

Fra 2001 gjorde alle donorer jenters utdanning til prioritet.

– Det har vært en suksess – det er millioner flere jenter som går på skole i dag enn under Taliban. Men vi vet at blant jenter mellom 12 og 15 står to tredeler utenfor skolen. Donorer har selvfølgelig i årevis snakket til afghanske myndigheter om hvor viktig jenter på skole er, og afghanske myndigheter er også flinke til å snakke om det. Men man har ikke forstått hvor mye det har forverret seg allerede, sier Barr.

Interessen borte

I takt med nedskaleringen av det internasjonale militære nærværet de siste årene har det blitt mindre oppmerksomhet om Afghanistan. Foreløpig har likevel ikke pengebeløpene sunket så mye som mange fryktet.

– Donorer har lovet ganske mye penger for de neste årene, om enn ikke er så mye som før. Det vi savner er det politiske engasjementet til å følge opp hvordan pengene blir brukt. Pengene er der, men interessen er borte. Den mentale frakoblingen i engasjementet er dypere enn pengekuttene, sier Barr.

Etter 2001 brukte mange donorer penger til frivillige organisasjoner som satte opp veldig enkle skoler rundt i landet. Den viktigste finansieringskilden nå til utdanningssystemet er gjenoppbyggingsfondet for Afghanistan, som er administrert av Verdensbanken og støttet av 34 donorer.

– Nå kanaliseres mer penger via multilaterale mekanismer inn til myndighetene, heller enn til frivillige organisasjoner. Skolene som drives av frivillige organisasjoner har i stor grad prioritert utdanning for jenter. Så man har sett en forflytning av penger fra skoler som prioriterer jenter til et system som ikke gjør det. Jeg sier ikke at donorer ikke skal gi penger via gjenoppbyggingsfondet, for det er mange grunner til å gjøre det. Men donorer må gjøre mer for å sikre at pengene brukes på en måte som behandler jenter likt som gutter, sier hun.

– De vil virkelig

Da Heather Barr flyttet til Afghanistan i 2007 var det fremdeles en enorm internasjonal oppmerksomhet om Afghanistan.

– To viktige ting har skjedd på disse årene. Én er forferdelig og én er bra, sier hun.

– Det forferdelige er at sikkerhetssituasjonen har kollapset. I 2007 forsøkte det internasjonale samfunnet desperat å finne en løsning. Generaler og diplomater var oppe hele natten for å finne ut av ting. Når jeg møter utenlandske diplomater nå, føler jeg at rommet er fullt av motløshet, forteller hun.

– Det gode er at afghanernes holdning til jenter og utdanning faktisk har endret seg. Afghanske familier vil virkelig at døtrene deres skal få en utdanning nå. Jeg har møtt familier som har flyttet til andre siden av landet eller har sendt døtrene vekk for å få tilgang til skoler. Der de eldste jentene ikke hadde fått skolegang, og der foreldrene prøvde alt for at de yngste skulle få det.

Jenter og utdanning har vært et av den norske regjeringens store satsingsområder. Siden 2013 er bistanden til utdanning mer enn doblet.

– Norge har prioritert jenter og utdanning fra første stund, og er internasjonalt ledende i å finansiere utdanning. Norge har en plass ved bordet, og vi trenger Norges og andre lands lederskap på dette nå. De må veie opp for USA og Storbritannia, der det er signaler om at man vil være mindre interessert enn før i dette, mener Heather Barr, som blant annet har vært i møte med Utenriksdepartementet under Norges-besøket.

Utenriksdepartementet hadde i går ikke anledning til å kommentere oppfordringene fra Barr overfor Dagsavisen. Men statsminister Erna Solberg lovet å gå grundig gjennom funnene i HRW-rapporten i fjor høst.

– Norge er fortsatt en stor bidragsyter til jenter og utdanning i Afghanistan. Det er viktig for å stabilisere landet for framtiden, sa Solberg til NTB i oktober, som en kommentar til rapporten.

Også Barr understreker dette poenget.

– Uansett hva som skjer med konflikten – om den fortsetter i årevis eller det blir en slags fredsavtale – vil det å utdanne barn forbedre landet. Det er en følelse av håpløshet nå som vi må vekke folk ut av, sier Heather Barr.

Annonse