«Jeg følte ingenting lenger»

Mandag blir Nadia Murad og Denis Mukwege tildelt Nobels fredspris i Oslo rådhus for sin kamp for å få slutt på seksuell vold i krig og konflikt.

Murad (25) har selv blitt utsatt for de verste krigsforbrytelsene da IS angrep landsbyen der hun bodde nord i Irak. Terrorgruppas mål var å utrydde folkegruppa jesidiene som Murad tilhører. Tusenvis ble skutt og drept og tusenvis av og kvinner og jenter helt ned til 8 år ble tatt til fange, solgt som slaver for småpenger og utsatt for systematisk vold og voldtekt av IS-soldatene.

Murad overlevde gjentatte voldtekter og tortur i fangenskap.

– Jeg følte ingenting lenger, sier Murad i et intervju med Der Spiegel.

Hun greide til slutt å rømme da en av IS-krigerne glemte å låse en dør.

Ble holdt som slave

Folkemordet på jesidiene er en av de verste forbrytelsene til IS under krigen i Irak og Syria.

Jesidiene er en liten kurdisktalende religiøs minoritet som ikke utgjør flere enn rundt 700.000 mennesker. De fleste bor i Nord-Irak, i Sinjar-regionen der også Murad bodde. Hun ble født i 1993 på en gård i landsbyen Kojo, familien hadde kyllinger og sauer og de dyrket poteter. Jesidifolket har vært forfulgt i årtier. Likevel var livet fredelig i landsbyen, har Murad fortalt. Helt til august 2014.

IS hadde lagt under seg store områder i både Syria og Irak denne sommeren, nå var turen kommet til Sinjar. Terrorgruppa så på jesidiene som vantro hedninger og lagde egne regler for hvordan de kunne drepes og holdes som slaver.

Befolkningen hadde lite å stille opp med da de svartkledde ekstremistiske islamistene angrep. Soldatene samlet innbyggerne og skilte menn fra kvinner. Mennene ble kjørt bort og skutt. Seks av Murads brødre ble drept. Også eldre kvinner ble drept, deriblant Murads mor.

Jentene og de unge kvinnene ble sperret inne på en skole. Der fikk IS-soldatene velge hvem de ville ha. Murad og flere andre unge kvinner ble tatt med til byen Mosul som IS hadde erobret noen uker tidligere, der de ble holdt som slaver og ble voldtatt og slått av IS-soldatene.

Murad ble voldtatt av flere menn og solgt én gang, ifølge et intervju Murad har gjort med den tyske avisen Der Spiegel.

Slik ble årets fredspris mottatt: - Riktig, viktig og til rett tid

Modig stemme

Seksuell vold er et vanlig våpen i krig, likevel er det få som gjør som Murad og snakker åpent om det. Det har gjort henne til en stemme for alle overlevende etter seksuell vold i krig.

– Å snakke om seksuelt misbruk er vanskelig i Midtøsten. Mange har dessuten følelsen av at det ikke nytter. Jeg vil oppfordre alle jesidier til å fortelle om opplevelsene sine så verden får vite om disse forbrytelsene, sa Murad til Der Spiegel i fjor vår.

Etter flukten fra IS-fangenskap kom Murad til en flyktningleir i Irak. Der ble hun i 2015 funnet av en tyskkurdisk psykolog og siden tatt med til Tyskland som flyktning gjennom et tysk hjelpeprogram for jesidiske krigsofre, skriver den tyske lokalavisen Schwarzwälder Bote.

Murad bor fortsatt i Tyskland og har fått behandling på en traumeklinikk i Schwarzwald sammen med hundrevis av andre jesidikvinner.

Psykologen Jan Ilhan Kizilhan forteller til nyhetsbyrået AFP at Murad var dypt traumatisert da hun kom til klinikken, men at hun samtidig var en av de første kvinnene som fortalte om hva hun hadde opplevd.

– Jeg husker at hun sa: jeg vil fortelle om hva vi har opplevd, sier Kizilhan til AFP.

Les intervjuet i Dagsavisen med den andre fredsprisvinneren, Denis Mukwege: - Det føres en krig på kvinners kropp

Organisert slavehandel

I boka «Den siste jenta» forteller Murad om livet i fangenskap. Hun skildrer slavemarkedet der IS-krigerne tok for seg i jakten på den kvinnen de ville ha. Kvinnene skrek i protest og kastet opp på gulvet, til ingen nytte. Da en stor mann viste interesse for Murad, kastet hun seg om de tynneste beina hun kunne finne og ba ham om å ta henne med seg, «gjør hva du vil, men jeg kan ikke bli med denne giganten», skriver hun.

Slavemarkedet var godt organisert, både kriger og slave ble nøye registrert i en bok. «Å angripe Sinjar og ta jenter som sexslaver var ikke en spontan avgjørelse tatt på bakken av en grådig soldat. IS planla alt», skriver Murad.

Terrorgruppa IS er nå i stor grad nedkjempet over hele Irak og Syria. I forrige uke kom nye tall som viste at antallet mennesker drept i terrorangrep har sunket kraftig siden 2014, mye takket være den vellykkede krigen mot IS i Irak og Syria.

Nadia Murad jobber nå for at krigerne skal bli stilt til ansvar: «Min historie, fortalt ærlig og rett fram, er det beste våpenet jeg har mot terror, og jeg tenker å bruke det til de terroristene er dømt.».

Nadia Murad

* Vinner av Nobels freds­pris for 2018, som hun deler med Denis Mukwege.

* Født i 1993 i landsbyen Kojo i Sinjar-provinsen nord i Irak, der hun vokste opp og drømte om å bli historie­lærer og makeupartist.

* Tilhører folkegruppa jesidi, som ikke anerkjennes som rettroende av muslimer.

* Mistet moren og seks av sine ni brødre da IS gjennomførte folkemord mot jesidiene fra 3. august 2014.

* Bortført med sine to søstre av IS, tvunget til å konvertere og voldtatt og torturert før hun greide rømme.

* Kom i 2015 som flyktning til Tyskland, hvor hun siden har vært bosatt.

* Har delt sin historie med FN og verden og kjemper for rettferdighet for jesidiene.

* Ble i 2016 FNs første goodwillambassadør for verdighet for overlevende ofre for menneskehandel.

* Utga i 2017 boka «Den siste jenta: Historien om mitt fangenskap og min kamp mot Den islamske staten» (norsk oversettelse i 2018).

* Hedret med EUs menneskerettighetspris og Václav Havel-prisen i 2016.

Kilde: NTB, snl