Jakter på ny strategi i Syria

Av Heidi Taksdal Skjeseth og Iselin Stalheim Møller

NEW YORK/OSLO (Dagsavisen): I gangene i FNs massive hovedkvarter i New York, henger nå bilder av torturerte, blodige og skamslåtte syrere på veggene. Utstillingen er ment å minne FNs diplomater på viktigheten av ikke å glemme Syria, fire år etter at den brutale borgerkrigen startet.

– Disse bildene viser hvordan Assad-regime behandler sine innbyggere. Det er helt nødvendig at vi i FN ikke ser en annen vei, sier diplomat Michele J Sison, fra USAs delegasjon, om utstillingen, som blant annet er sponset av USA, Norge og Tyskland.

Men i etasjen over, i FNs sikkerhetsråd, er det lite som tyder på at Syrias brutale borgerkrig ryster medlemmene til handling. Siden starten har Kina og Russland truet med veto mot enhver omfattende resolusjon mot Assad-regimets interesser. At terrorgruppa Den islamske staten (IS) nå dominerer agendaen, har satt Syrias borgerkrig i skyggen.

Nye toner

Det er ikke lenge siden USAs myndigheter brukte svært sterke ord for å beskrive Syrias sittende president, Bashar al-Assad. «Det er et regime som gasser sin egen befolkning», sa Obama etter at flere hundre sivile ble drept for snart to år siden. Obama sa Assad hadde krysset en rød linje, og truet med militære angrep mot Assads regjering. USAs offisielle linje er fortsatt at Bashar al-Assad ikke kan være del av en politisk løsning i Syria.

Men nå snakker lederne i Washington DC om den islamistiske terrorgruppa IS, ikke om Syrias Assad, når de diskuterer militære angrep.

I Det hvite hus har borgerkrigen i Syria rykket nedover på listen over president Barack Obamas utenrikspolitiske prioriteringer. Det er terrorgruppa IS som har blitt USA og Vestens store hodepine, til tross for at borgerkrigen i Syria tar livet av langt flere sivile. Brutale TV-sendte halshogginger og henrettelser av amerikanske borgere har gjort at en økende andel amerikanske velgere sier de støtter militære angrep mot gruppa.

Irak foran

At IS nå kontrollerer store deler av Irak, som USA invaderte i 2003, har også bidratt til at Irak og IS nå dominerer den amerikanske dagsorden.

Men at Irak og kampen mot IS prioriteres som viktigere, betyr ikke at verden har glemt borgerigen i Syria, sier Nicholas A. Heras, forsker ved tenketanken Center for New American Security i Washington DC.

Heras kaller dette en «avgjørende tid» for vestens strategi i Syria.

– Oppmerksomheten rundt IS har gjort at Vesten nå konsentrerer seg mer om å støtte lokale aktører, sier Heras til Dagsavisen.

Starter opplæring

Heras minner om at USA denne måneden skal starte opplæring av syriske soldater på bakken i Syria, gjennom et program som er ment å trene opp en ikke-jihadistisk opposisjon mot president Assad. Planen er å trene opp 5.000 soldater de neste tre årene.

Leder i Flyktninghjelpen Jan Egeland er ikke overbevist. Han ber om mer oppmerksomhet rundt ofrene for borgerkrigen, som tross alt er mange flere enn ofrene for IS. Han mener kampen mot Den islamske staten (IS) stjeler oppmerksomheten.

– Framstillingen av at IS er selve problemet er feil. IS er en fryktelig del av problemet, men Assads regime og de andre væpnede gruppene dreper like mange sivile som før. Det er en ulykke for hjelpearbeidet og finansieringen at stadig mer penger går til en krig mot IS, samtidig som store deler av befolkningen lider og dør, sier Egeland til Dagsavisen.

Verre nå

Stikk i strid med hva Sikkerhetsrådet lovet i en resolusjon om humanitær tilgang i Syria i fjor, er situasjonen for sivilbefolkningen blitt verre det siste året. Det er stormaktene som må ta ansvaret for dette, sier Egeland. Om de ville kunne de ha presset partene til forhandlingsbordet.

– Russland, Iran og Kina kan legge press på myndighetene i Damaskus, men de gjør det ikke. USA, Saudi-Arabia og Tyrkia, kan legge press på opposisjonen, men de gjør det heller ikke, sier Egeland til Dagsavisen.

Framveksten av IS har ironisk nok fungert samlende på et splittet sikkerhetsråd. Enkelte som følger rådets arbeid, ser muligheter for større enighet også på andre områder, på grunn av den mobiliserende kampen mot IS.

Nicholas Heras mener Russland sitter med nøkkelen.

– Det vil ikke bli fred i Syria uten at Russland tar en aktiv rolle. Russland har egne interesser i at Syria ikke blir noen trygg havn for jihadister, sier Heras.

Han tror det vil ta flere år før borgerkrigen tar slutt.

– Etter hvert vi vil se en sakte tilbakegang av konflikten, en marginalisering av de radikale jihadistene og etter hvert en overgang til et pluralistisk Syria. Det vil skje, men ikke på mange år, sier Heras.