Jagland frykter «ruxit» fra Europarådet

Jagland kaller det «ruxit» – en russisk exit fra Europarådet.

– Jeg tror mange ikke er i stand til å skjønne hvilken rystelse det vil være for Europa hvis vi får brexit og ruxit på samme tid. Men det kan fort skje, sier han.

Jagland er nå inne i sitt siste halvår som generalsekretær i Europarådet. Innen halvåret er omme, kan Russland være ute.

– Det vil etter min oppfatning være like alvorlig som brexit, sier generalsekretæren i et intervju med NTB.

Les også: «Ukjente Bjørnar» er Arbeiderpartiets nye nestleder. Men hvem er han? (DA+)

Uten stemmerett

Konflikten startet da Russland tok Krim fra Ukraina i 2014.

Europarådets parlamentarikerforsamling PACE reagerte på annekteringen ved å frata russerne stemmeretten i forsamlingen. Russland har svart med å fryse pengebidrag til Europarådet på mer enn 300 millioner kroner i året.

Nå mener Jagland det er «overhengende» fare for at konflikten ender med brudd – enten ved at Russland presses ut av Europarådet, eller ved at russerne selv velger å trekke seg ut.

Jagland viser til at det er PACE som velger dommere til Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (ECHR) i Strasbourg. Disse dommervalgene får Russland nå ikke være med på.

Så skal det velges ny generalsekretær i juni. Det kan bli knekkpunktet.

– Hvis de heller ikke får være med på å velge generalsekretær, er det fare for at Russland trekker en konklusjon om at her har de ikke noe å gjøre, sier Jagland.

Les også: Her skaper brexit undring og skadefryd

En ny skillelinje

En russisk sorti fra Europarådet vil i hans øyne få svært alvorlige konsekvenser.

– Russland er underlagt Den europeiske menneskerettighetsdomstolen og alle overvåkingsmekanismene våre. Hvis Russland faller ut, vil 140 millioner mennesker ikke lenger ha mulighet til å gå til domstolen i Strasbourg, og vi vil ikke lenger kunne besøke fengsler i Russland, slik vi har gjort jevnlig, sier Jagland.

– Vi vil få en ny skillelinje i Europa, nemlig mellom dem som på den ene siden er beskyttet av Den europeiske menneskerettighetsdomstolen, og på den annen side 140 millioner russere som ikke er det.

Diplomati

Det siste året er diplomatiet blitt løftet til høyeste nivå. Selv er Jagland ikke i tvil om hva som må til:

– Den eneste måten å løse det på, er å få parlamentarikerforsamlingen til å gi stemmeretten tilbake til russerne, slik at de kan gjeninnta sine plasser der, sier han.

Men situasjonen er kinkig.

– Russerne kan ikke komme tilbake helt uten videre. Man må selvfølgelig stille visse krav også til russisk side. Så vi driver et veldig aktivt diplomati for å finne en løsning på dette i tide.

Oppløsning

Det Jagland frykter mest, er at ruxit og brexit skal skje samtidig.

Det kan ifølge ham bli uhyggelig – spesielt hvis Storbritannia forlater EU uten avtale. Da risikerer Europa et kraftig økonomisk tilbakeslag, med uoversiktlige politiske ringvirkninger.

– Vi vet fra historien at ting kan ta sin helt egen kurs, uten at noen kan kontrollere det, hvis en negativ utvikling først settes i gang. Og det er det som fort kan skje her, sier Jagland.

– Det kan bli begynnelsen på en oppløsning av hele systemet som ble etablert etter annen verdenskrig med sikte på å sikre stabilitet og fred på kontinentet.