Nye gassfunn kan gi Israel store muligheter også politisk. Men energirikdom er på ingen måte noen garanti for ­sikkerhet. Her fra gassfeltet Tamar utenfor Haifa. FOTO: NTB SCANPIX

Israel gir gass

Israel har funnet enorme ­gassforekomster i Middelhavet og forbereder seg på å bli en energimakt – med påfølgende politisk innflytelse.

 

JAFFA (Dagsavisen) I tiår hadde israelerne lett forgjeves etter olje og gass. På 70-tallet fant de så gass i Sinai-ørkenen, men området ble deretter gitt tilbake til Egypt som del av en fredsavtale. Israelerne begynte etter hvert å slå seg til ro med at de hadde etablert sin stat i et av de få områdene i Midtøsten der det ikke fantes olje. Spøkefullt begynte folk å si at Gud kun hadde sagt at Det lovede landet skulle inkludere melk og honning. Han skal ikke ha sagt noe om olje.

Men så begynte boringen til havs.

LES OGSÅ: Snakket Obama midt imot

Lærer av Norge

Siden 2009 har israelerne drevet en effektiv leting under Middelhavet, og de har funnet over 30 trillioner kubikkmeter med gass, det største funnet i verden det siste tiåret.

– Dette er en gamechanger, forteller en israeler som er dypt involvert i sitt lands energipolitikk.

Ifølge israeleren vil hele landets økonomi transformeres til noe mer i retning tilstandene i Gulf-landene.

– Gassfunnene vil forvandle Israel, sier han til Dagsavisen.

Israelere har nå vært i Norge for å lære om forvaltningen av landets energiforekomster. Norske selskaper er involvert i gassutviklingen. I 2012 besluttet Israel å etablere et investeringsfond på linje med Norges oljefond. Og slik israelerne ser det er dette bare begynnelsen.

I motsetning til antatt, at Israel vil gå mot økt internasjonal isolasjon, tror den israelske kilden at landet heller vil få økt innflytelse.

– Hvis vi begynner å eksportere gass til Europa, vil det kunne lette de europeiske statenes avhengighet av gass fra Russland. Uten tvil vil dette også gi økt politisk innflytelse, sier israeleren.

Russland har som kjent brukt gasseksporten til å presse tidligere østblokkland til knærne. Norge har etter hvert forsøkt å erstatte den russiske med norsk gass. Men nå ønsker Israel å tilby Europa sin gass – denne gangen i rør fra sør.

Følg oss på Twitter og Facebook!

Energimakt

At Israel, som ikke er større enn Telemark fylke, vil kunne bli en energistormakt, er ikke utenkelig. Lille Qatar, som ligger i Persiabukta, sitter på 13 prosent av verdens kjente gassforekomster. Qatar har ikke mer enn 270.000 statsborgere, men er i dag en større maktfaktor i Midtøsten.

Allerede i dag vil gassfunnene kunne få strategiske konsekvenser for politikken i Midtøsten. Israel forhandler om salg av sin gass til Egypt og Jordan, land Israel tidligere lå i krig med. I dag har Israel fredsavtaler med de to statene, men forholdet er ikke preget av nære forbindelser. Gasseksporten vil derimot kunne knytte landenes økonomi nærmere sammen.

Politikk har alltid vært en del av Midtøstens olje- og gassfunn. I 1973 innledet arabiske stater, inkludert Egypt, oljesanksjoner mot Vesten, noe som da førte til at verdens oljepriser gikk opp fra tre til tolv dollar fatet.

Krigene har også påvirket eksportmulighetene. Fra 50-tallet eksporterte Saudi-Arabia sin olje gjennom et rør som passerte Jordan, Golanhøydene og til Libanon. I 1967 okkuperte imidlertid Israel Golanhøydene fra Syria. Israel stanset ikke oljeeksporten, men snart kom de såkalte supertankerne og overtok mye av oljetransporten.

LES OGSÅ: Frykter Netanyahus regjeringskoalisjon

Ingen stabilitet

Inntil den islamske revolusjonen i 1979, var samarbeidet mellom Iran og Israel usedvanlig nært, også i oljespørsmål. Iran fraktet olje til den israelske rødehavshavnen Eilat, og så ble oljen fraktet i rør til Israels middelhavshavn Ashkelon. Etter revolusjonen kuttet Iran alle forbindelser med Israel. Men fortsatt hevder Iran at Israel skylder landet 1,1 milliarder dollar for ubetalte oljeleveranser.

Olje og gass i Midtøsten er på ingen måte heller en garanti for økt stabilitet. Gruppen IS er antatt å tjene rundt tre millioner dollar dagen for oljeeksporten fra områdene gruppen kontrollerer i Irak og Syria. I Israel er alle klar over at gassindustrien i havet lett kan bli sårbar.

Uten velvilje og uten åpne kommunikasjonslinjer kan selv misforståelser blusse opp til kriger. Nabolandet Libanon hevder i dag at Israel har tatt deler av deres territoriale farvann. Og Hizbollah, den sjiamuslimske geriljaen som dominerer Libanon, truer med angrep.

– Libanon vil gjøre altfor å forsvare sine rettigheter, koste hva det koste vil, sier Naim Qassem, nestkommanderende i Hizbollah. Fordi den nye gassindustrien kan bli sårbar, har Israel gått til innkjøp av flere nye krigsbåter som skal patruljere farvannet.

LES OGSÅ: Møtes med knallhard kritikk