Verden

Israel frykter trusler fra flere kanter

I skyene over Nord-Israel ser en hvordan kampene i Syria er i ferd med å forandre Midtøsten. Jagerfly står klare til å angripe nabolandet, og krigsfaren øker.

JERUSALEM (Dagsavisen): Hittil har Israel greid å holde seg utenfor konfliktene som har oppstått i kjølvannet av den arabiske demokrativåren.

Men nå som regimet i Syria, en fiende i seg selv, er i ferd med å miste grepet, vokser også bekymringen for landets masseødeleggelsesvåpen.

Syria er antatt å besitte større mengder kjemiske og biologiske masseødeleggelsesvåpen, inkludert sarin- og sennepsgass. For første gang noensinne innrømmet Syria denne uka at landet har masseødeleggelsesvåpen, og sa at de kun vil bli brukt mot utenlandske styrker, ikke opprørerne.

Trusselen fra Damaskus fikk selv Russland, Syrias beskytter, til å protestere.

Både amerikansk og israelsk etterretning har de siste dagene sagt at Syria har flyttet på sine lager av kjemiske våpen. Jordan og Israel frykter nå et syrisk angrep med kjemiske våpen, og i Israel har salget av gassmasker gått dramatisk opp.

- Kun mot utlendinger

Riktignok har syriske ledere sagt at de vil angripe Israel hvis Vesten angriper Syria, men de israelske ledernes bekymring er vel så mye knyttet til to andre mulige utviklinger:

* At Assad-regimet kollapser, og at masseødeleggelsesvåpnene kommer i hendene på al Qaida-lignende grupper.

* Våpnene blir overført til Syrias allierte i Libanon, Hizbollah-geriljaen.

- For oss vil det være et casus belli (en hendelse som gir grunnlag for å føre krig mot en stat), sa Israels utenriksminister Avigdor Lieberman tidligere i uka til sine kollegaer i EU under et toppmøte i Brussel.

- I det øyeblikket vi ser Syria overføre kjemiske og biologiske våpen til Hizbollah, vil det være den røde linjen for oss, sa han.

De israelske jagerflyene som venter klare i skyene trenger bare få minutter flyging før de når sine mål i Libanon eller Syria. Men valget Israel står overfor er vanskelig: Hvis erkefienden Hizbollah får masseødeleggelsesvåpen vil det unektelig være en fare, men lederne i Israel er også klare over at et angrep mot masseødeleggelsesvåpnene kan føre til en større krig. Hærsjefen Benny Ganz advarte nylig i Knesset, Israels parlament, at landet kunne stå overfor en regional krig.

Farligere

Israelske jagerfly gikk i september 2007 til angrep og bombet et anlegg i den syriske ørkenen tilknyttet landets hemmelige atomprogram.

Men dagens ustabilitet i regionen etter demokrativåren har gjort forholdene farligere: Da Muammar Gaddafi i Libya falt, ble landets våpenlagre plyndret, og raketter ble smuglet til geriljagrupper i Midtøsten. Men Libya hadde ikke masseødeleggelsesvåpen.

Situasjonen blir ytterligere komplisert ved at al Qaeda-lignende grupper ser ut til å forsøke å overta motstandskampen i Syria. Det vil i så fall være en skjebnens ironi: Under krigen i Irak, ga nettopp Syrias Assad assistanse til militante islamister som ville bekjempe amerikanerne. Damaskus har også støttet militante islamistiske grupper som palestinske Hamas og libanesiske Hizbollah.

Som følge av demokrativåren har Israels strategiske situasjon forandret seg nesten fra ende til annen, og et annet kompliserende element knyttet til situasjonen i Syria er at dette ikke er den eneste fronten som har åpnet seg opp. I over 30 år var Israels sørlige front til Egypt og nordøstlige front til Syria landets roligste. Men indre ustabilitet har ført til at militante islamistiske grupperinger har kunnet etablere seg begge steder.

I den egyptiske Sinai-ørkenen har militante islamister gjennomført to dødelige angrep mot Israel. Frykten er at slike angrep vil kunne skape en voksende og farlig spenning mellom statene. Islamistisk-kontrollerte Tunisia vurderer i dag å forby i grunnloven enhver «normalisering» med Israel. Også Libanon vil trolig gjennomgå et politisk jordskjelv hvis regimet i Syria faller, og dermed står Israel overfor voksende ustabilitet på nærmest alle kanter, fra Egypt i sør til Syria og Libanon i nord.

Irans atomprogram

Og på toppen av det hele er det ikke en gang en hemmelighet at Israels ledere i dag vurderer et angrep mot Irans atomanlegg hvis de internasjonale sanksjonene ikke viser tegn til å bremse atomprogrammet.

Irans president Mahmoud Ahmadinejad har gjentatte ganger sagt at Israel må fjernes fra kartet og erklærte senest denne uka at det vestlige presset ikke vil nytte.

- I øyeblikket er 11.000 sentrifuger aktive i anrikelsesanleggene, sa han.

Så mens Israel anser seg truet av Syrias masseødeleggelsesvåpen, kan heller ikke en mulig krig med Iran avskrives.

- Jeg er fullstendig klar over farene knyttet til et angrep (mot Iran), men det er også klart at truslene vil bli langt større jo lenger vi venter, både i tap av menneskeliv og ressurser, sa Israels forsvarsminister Ehud Barak tidligere i uka.

roger.hercz@dagsavisen.no

Mer fra Dagsavisen