Verden

Isolasjonen er over for Iran

Det vil ta år før Irans oljeproduksjon når gamle høyder. Men opphevelsen av sanksjonene vil bety store omveltninger, tror en ledende ekspert.

JAFFA (Dagsavisen): Ikke siden revolusjonen i 1979 har Iran opplevd lignende som nå. Etter tiår med sanksjoner, vil Iran igjen kobles til verdensøkonomien. I resten av Midtøsten gjør land som Saudi-Arabia, Jordan, Egypt og Israel seg klare til at Teheran blir en dominerende aktør.

– I motsetning til de fleste andre her, er jeg optimistisk. Jeg tror dette vil vekke de gode sidene i Teheran, sier Sultan Barakat fra Brookings Institute i Qatar til Dagsavisen.

Mens optimismen er stor i Washington og i Europa er de fleste landene i Midtøsten, inkludert landets nærmeste naboer, skeptiske til Teherans intensjoner. En konflikt mellom sjiamuslimer, støttet av Teheran, og sunnimuslimer, støttet av Riyadh, herjer i regionen. Iran dominerer allerede fire arabiske hovedsteder, Damaskus, Bagdad, Beirut og Sana, og frykten er at et mer velstående Iran vil søke å forsterke sin posisjon.

LES OGSÅ: Store håp til historisk avtale

Mer optimistisk

Barakat har derimot et annet syn.

– Årene med isolasjon har skapt en slags undergrunnsmentalitet i Iran, med alt hva det medfører, også kulturelt. Nå når Iran skal ut i lyset igjen, vil trolig de mer positive kreftene i landet bli styrket, sier han.

Mer enn 30 milliarder dollar fryste midler i utenlandske banker vil umiddelbart bli tilgjengelig.

– Dette er en seiersdag for den iranske nasjonen, sa president Hassan Rouhani til avisen Tehran Times.

– Verden skjønte at sanksjoner ikke kunne være løsningen, fastslo han i går.

Sanksjonene oppheves etter at Det internasjonale atomenergibyrået IAEA lørdag slo fast at iranerne har oppfylt alle sine forpliktelser etter atomavtalen som ble forhandlet fram mellom stormaktene og Iran i fjor.

Diktatur

Regimet i Iran er sterkt undertrykkende, ifølge alle ledende menneskerettighetsorganisasjoner, og opphevingen av sanksjonene kan nå også ha reddet et upopulært regime som ikke nøt bred støtte på grasrota.

– Selv om den moderate kandidaten Hassan Rouhani vant valget i 2013, har en ikke sett noen bedring av menneskerettighetssituasjonen i Iran, framhever Human Rights Watch.

Presse- og ytringsfriheten er sterkt begrenset. Både barn og homoseksuelle er blitt henrettet av regimet, og i enkelte tilfeller er straffedømte blitt steinet til døden. I 2009 og 2012 var det omfattende protester i iranske byer mot regimet, men de ble brutalt slått ned på av landets sikkerhetsstyrker. Men Iran-kjenner Sultan Barakat har tro på de lange prosessene.

– I motsetning til mange av de andre landene i Midtøsten har Iran sterke statsinstitusjoner som nå vil bli forsterket på bekostning av militsene og de kriminelle elementene som gjorde seg gjeldende under sanksjonene. Kanskje er ikke Irans forståelse av menneskerettighetene som andres, men Iran har tross alt valg og parlament, og en ser også en viss kontroll med regjeringens beslutninger, sier Barakat til Dagsavisen.

Dårlig oljeinfrastruktur

Den nye situasjonen i Iran vil merkes langt utenfor Midtøstens grenser. Oljeprisene fortsetter å falle, nå til under 30 dollar fatet, nettopp i påvente av at Iran vil sende store mengder olje ut på markedene.

Iran har varslet at de vil øke oljeproduksjonen med opptil én million fat per dag. I tillegg kan oljen de har stående på skip, sendes rett ut i markedet. Dette vil legge ytterligere press på et allerede overdekket marked, skriver nyhetsbyrået NTB.

Men ifølge Barakat fra Brookings Institute i Doha, er infrastrukturen ved de iranske oljeinstallasjonene dårlig. Etter å ha vært neglisjert i mange år, vil en omfattende oppgradering være nødvendig før landet vil kunne nå sitt produksjonspotensial.

– Iran trenger først og fremst å investere i sin oljeinfrastruktur nå. Det ville ennå ta noen år før de vil være tilbake som ledende aktører på verdens oljemarked. Jeg tror ikke vi skal være så redde for Iran. Hvis Iran virkelig ville ødelegge, ville de bare trenge å bombe en enkelt oljetanker i Den persiske Gulfen. Det ville hele verdensøkonomien ha følt, sier Barakat.

Mer fra Dagsavisen