– Problemet i Irak blir ikke løst på noen uker. Dette kommer til å ta tid, sa presidenten i en uttalelse lørdag.

Ifølge Obama har Storbritannia og Frankrike sagt ja til å støtte USAs humanitære innsats overfor flyktningene som sitter fanget på Sinjar-fjellet i Nord-Irak.

– Begge landenes ledere har uttrykt sterk støtte til handlingene og har bestemt seg for å slutte seg til vår humanitære støtte til irakere som lider, sa Obama.

– De tusenvis, kanskje titusenvis, irakerne som flyktet til fjellet er i ferd med å sulte og tørste i hjel. Maten og vannet vi har sluppet ned til dem, vil hjelpe dem å overleve, har Obama sagt tidligere.

Han sier at USA ikke har satt en tidsramme for sine operasjoner i Irak, men understreket at det viktigste er at landet får på plass en samlingsregjering.

Obama kom med uttalelsene på plenen foran Det hvite hus før han reiste på sommerferie.

Luftangrep

Presidenten har lenge unngått å bruke militære midler til å hjelpe med å avverge krisen som er i ferd med å rive Irak i filler. Torsdag bestemte Obama seg likevel for å godkjenne luftangrep mot militante islamister fra ISIL, som har tatt store områder i Nord-Irak og Syria de siste månedene.

Fredag kom det nye amerikanske angrep mot jihadistgruppa, da de stadig nærmer seg den kurdiske provinshovedstaden Arbil. Flere amerikanske oljeselskaper har baser i området.

Amerikanske luftangrep har ødelagt våpen og utstyr som ekstremistgruppen ISIL kunne brukt til å angripe Arbil med, ifølge  president Obama.

Vil danne stat

ISIL byttet tidligere i år navn til Den islamske staten, og erklærte samtidig at områdene de kontrollerer er et eget kalifat – en islamistisk stat.

– Vi kommer ikke til å la ISIL starte et slags kalifat i Syria og Irak, men vi kan bare bidra til det dersom vi vet at vi har partnere på bakken som kan fylle tomrommet etter dem, sier Obama til New York Times.

Fredag sa presidenten at USA bare vil gå til luftangrep for å beskytte amerikansk personell og bistå flyktningene på Sinjar-fjellet fram til Irak blir enige om en samlingsregjering.

I 2008 gikk han til valg på å trekke amerikanske styrker ut og avslutte krigen i Irak.

– Det jeg har sagt tidligere, er at jeg ikke vil opptre som Iraks luftforsvar, forklarer Obama.

– Uklar plan

To år etter at styrkene ble trukket ut av Irak, er amerikanerne igjen engasjert i krigføring i samme land – dog i mye mindre grad.

– To fly som slipper bomber på militært artilleri kommer ikke til å snu denne konflikten. Jeg ser ikke hva strategien er, sier Ryan Crocker, som var USAs ambassadør til Irak mellom 2007 og 2009. Også republikanerne har bedt presidenten om en mer helhetlig plan.

Obama begrunnet den amerikanske inngripenen med viktigheten av å unngå et folkemord. Avgjørelsen fikk støtte fra utenriksministeriene i blant annet Sverige og Tyskland.

– USA kan ikke og bør ikke gripe inn hver gang det er en krise i verden. Men i en slik situasjon, der det er fare for en massakre av mange uskyldige mennesker og vi har muligheten til å forhindre det, så kan vi ikke se bort, sier Obama.

– Jeg vet ikke om Obama gikk motvillig inn i dette, men han ble til slutt presset opp i et hjørne og var nødt til å handle, sier Frederic Hof, en tidligere Midtøsten-rådgiver i det amerikanske utenriksdepartementet.

Sender våpen til kurderne

Fredag gjorde amerikanerne store øyne da strykerne i den kurdiske provinshovedstaden inngikk et sjeldent våpensamarbeid med myndighetene i Bagdad. USA sender også AK-47-gevær og annet utstyr til kurderne via Iraks myndigheter.

Samme kveld snakket visepresident Joe Biden med den irakiske presidenten Fuad Masum på telefon. Han understreket viktigheten av at det blir dannet en ny regjering, men slo samtidig fast at USA uansett er å regne med i kampen mot jihadistene.

– Visepresidenten understreket trusselen ISIL utgjør for alle irakere, og forsikret om at USA vil støtte Irak og alle landet innbyggere – fra nord til sør – i deres arbeid med å forsvare landet mot denne internasjonale trusselen, heter det i en uttalelse fra Det hvite hus.

VG: Nordmenn kjemper mot ISIL i Irak

En gruppe norskkurdere deltar i de kurdiske styrkenes kamp mot ekstremistgruppen ISIL i Irak.

– Vi er i nærkamp med dem, sier en av dem til VG.

Ifølge avisen reiste mannen med tre andre norskkurdere fra Norge til Irak i forrige uke for å beskytte Kurdistan mot ekstremistgruppen Den islamske stat (ISIL) som herjer i Nord-Irak.

– I starten kjøpte jeg våpen og ammunisjon selv. Senere har jeg fått tilgang på flere våpen. De siste dagene har vi deltatt i harde kamper side om side med de kurdiske militærstyrkene, sier en av dem, en 28 år gammel mann fra Østlandet.

Han sier at også svensker, dansker og tyskere har reist for å bistå de kurdiske styrkene. Han angrer ikke på at han reiste.

– Vi ser ISILs svarte flagg i kikkertene, og de har vært bare noen hundre meter unna. Vi har i flere tilfeller klart å drive dem tilbake, sier mannen.

Politiets sikkerhetstjeneste (PST) opplyste i juli at over 50 nordmenn har reist til Syria og Irak for å kjempe for islamistgrupper som ISIL. (NTB)