Verden

– IS tømmer Syria for kristne

Kristne i Syria befinner seg i kryssilden mellom Den islamske stat (IS), syriske opprørsgrupper og amerikanske jagerfly.

Bilde 1 av 4

Milad Adam var 17 år da han ble drept av fremrykkende styrker fra IS i Hasaka-området nordøst i Syria i februar i år.

– Han og to venner hadde gått for å se hva som skjedde, og på vei tilbake begynte kulene å hagle, forteller Diana Youkhanna, kusinen til Milad.

På stuen i en tomannsbolig i Fredrikstad forteller kusinen om hva som skjedde tidligere i år, da IS inntok hjemstedet hun selv kom fra i 2009. På veggen henger et portrett av den 17 år gamle fetteren.

– De to andre merket først ikke at Milad hadde blitt truffet, men han segnet plutselig om på bakken. De andre la seg over ham til det stilnet.

LES OGSÅ: Dobbelt straffet i Syria

Tatt til fange

De som kunne, hadde allerede flyktet, de fleste til Libanon. De 280 som var igjen – eldre og fattige, uten mulighet til å ta seg videre – ble tatt til fange av IS. 40 av dem er slektninger av Youkhanna, og nesten alle er bekjente av assyrerne Dagsavisen møter i Fredrikstad.

– Den første uka etter at jeg fikk høre det, klarte jeg bare å gråte. Men man må jo bare prøve å leve på et vis, sier hun.

IS krever nå 23 millioner dollar i løsepenger for de 280. Alternativet er å konvertere eller bli drept.

– Vi ber for dem, sier Seham Adam, som kom fra Hasaka-området til Norge i 2009.

Assyrerne – en kristen folkegruppe med tilhold i grenseområdene mellom Syria, Tyrkia, Irak og Iran – befinner seg nå i kryssilden mellom IS-styrker, amerikanske jagerfly, og kurdiske militser. I dag er Hasaka-området kontrollert av IS, og med unntak av de 280 fangene er det ingen assyrere igjen.

– Mange dro til Libanon fordi det er flere kristne der, så de føler seg tryggere. Men der er det også dyrt og vanskelig. Mange av dem trenger behandling, men det meste er privat og de har ikke råd, sier Adam.

Det lå i kortene at Hasaka fort kunne bli et farlig sted å være, ettersom det bare ligger 219 kilometer fra IS’ syriske hovedkvarter i Raqqa. Mange forlot derfor området i god tid. Dersom ting snudde, kunne de kanskje komme tilbake igjen. Etter februar i år har de fleste gitt opp håpet, forteller Adam.

– Det er ikke noe å komme tilbake til. De har ikke familie igjen der, og IS har revet ned kirkene og hjemmene deres. IS tømmer Midtøsten for kristne, sier hun.

Følg oss på Twitter og Facebook!

Turbulent historie

Assyrerne har en turbulent historie som minoritet i Midtøsten, og fordrivelsen av IS skjer nå 100 år etter det assyriske folkemordet som fant sted under første verdenskrig. Da ble opp mot 300.000 assyrere drept av ottomanske styrker, sammen med opp mot 1,5 millioner armenere og 500.000 grekere. Mange flyktet fra Tyrkia til Syria og Irak.

Flere av dem som slo seg ned i Irak, flyktet til Syria etter kaoset som fulgte den amerikanske invasjonen i 2003. Siden den syriske borgerkrigen brøt ut i 2011, har heller ikke dette vært trygt. Hasaka-området har tradisjonelt vært befolket av både arabere, assyrere og kurdere, uten at dette har ført til store problemer, ifølge Linda Beniamin, fra samme område.

Hun forteller at mens Syrias president Bashar al-Assad fortsatt hadde kontroll, var dette et trygt sted å være.

– Det var trygt fordi staten var til stede. Men så begynte andre grupperinger og land å blande seg inn, forteller Beniamin, som kom til Norge i 2002.

LES OGSÅ: Går til angrep på flyktninger

LES OGSÅ: Til angrep mot IS

Ønsker trygghet

Flere av assyrerne som har kommet til Norge de siste femten årene, er i dag bosatt i Østfold. Ikke langt unna der vi møtes ligger Lislebyveien, også kjent som «Terrorgata», etter det ble klart at sju av drøyt 60 norske syriafarere kom derfra.

Beniamin er ikke begeistret for nordmenn som drar til Syria for å kjempe for IS og andre radikale grupper.

– Jeg blir kjempesint. Hvorfor skal en pakistaner reise til Syria og kjempe for IS? Hva vet de om Syria, mitt land? Hvilken rett har de til det, spør hun.

Et stortingsflertall ble forrige måned enig om at Norge skal ta imot 8.000 flyktninger fra Syria de neste tre årene. Beniamin håper noen av disse kan være assyrere.

– Om det var opp til meg, ville jeg gjerne vært i Syria hele tida, men det er vondt å være assyrer i disse områdene i dag. Disse folkene har flyktet fra land til land. De vil bare ha et sted hvor de kan være trygge, sier Beniamin.

LES OGSÅ: – Vi har ikke en framtid her

– Må prioritere assyrere

– Har et spesielt beskyttelsesbehov, mener biskop Atle Sommerfeldt.

– Ser man på hvem som har beskyttelsesbehov i regionen, så er den assyriske minoriteten et åpenbart eksempel, sier biskop i Borg bispedømme Atle Sommerfeldt.

I et brev til Justisdepartementet og Utenriksdepartementet ber han om at tilhørighet til den assyriske minoriteten vektlegges ved utvalg av syriske kvoteflyktninger til Norge. Et stortingsflertall har vedtatt at Norge skal ta imot 8.000 flyktninger fra Syria over de neste tre årene.

Minoritet

Assyrerne er en kristen folkegruppe med tilhold i grenseområdene mellom Syria, Tyrkia, Irak og Iran. Ifølge biskopen er deres historie en viktig del av bakgrunnen for brevet hans.

– De er blitt utsatt for massakrer og folkemord av både tyrkere og kurdere, og nå av islamister, sier han.

I år er det 100 år siden det assyriske folkemordet fant sted, da opp mot 300.000 assyrere ble drept av ottomanske styrker. Etter krigen i Irak, samt utbruddet av borgerkrig i Syria i 2011 er det få av assyrernes tilholdssteder som er trygge i dag.

– De har en egen kultur, et eget språk, egen historie, og er en minoritet i minoriteten – både religiøst, språklig og kulturelt. De har ikke annet hjemland enn der de nå flykter fra, sier biskopen.

– Da er det viktig at de får fortsette å være assyrere, og at de får beskyttelse der det er flere assyrere. I Norge har vi et livskraftig assyrisk miljø, som dessuten er forbundet med det store miljøet i Sverige, sier han.

Ikke fått svar

Ifølge både Sommerfeldt og norsk-assyrere Dagsavisen har snakket med,  holder assyrere seg unna flyktningleire, da de føler seg diskriminert av den muslimske majoriteten. Dette kan gjøre dem vanskeligere å fange opp innenfor kvoteordningen.

– Man lar gjerne FN anbefale hvem som tas inn. Da må norske myndigheter spille inn assyrerne som en viktig gruppe, sier biskopen.

Justisdepartementet hadde i går ikke besvart Sommerfeldts brev, som er datert 26. juni, og ønsket ikke å kommentere saken overfor Dagsavisen.

Mer fra Dagsavisen