En IS-kriger poserer på et syrisk regjeringsfly etter at terrororganisasjonen tok over en luftbase i Raqqa, nord i Syria. FOTO: NTB SCANPIX

- IS kan svekkes, men ikke knekkes

MIDTØSTEN: Kritiske stemmer peker på at det er urealistisk å tro at man vil klare å utslette terrororganisasjonen. Likevel trapper USA opp bombingen av IS.

Verden

I en fjernsynstale til det amerikanske folk i går varslet USAs president Barack Obama som ventet amerikanske flyangrep mot IS-mål i Syria. Han lovet også å støtte opprørerne i Syria med våpen og opplæring, slik at de står bedre rustet til å kjempe både mot IS og president Bashar al-Assads regime i Syria.

 

- Usannsynlig å utslette IS

Seniorforsker Kjetil Selvik ved CMI sier man ikke kan forvente å kvitte seg fullt og helt med IS, men at det beste man kan håpe på er å ramme den militære kapasiteten deres.

- Å utradere IS er ikke særlig realistisk. Man kan svekke dem militært, og det er tanken bak denne strategien. Man vil endre styrkeforholdet på bakken og snu den utviklingen som har vært de siste seks månedene der IS er blitt sterkere og andre grupper svakere.

- Hvor effektiv vil denne strategien være?

- Det er mulig å svekke IS fra luften. De har jo blant annet en del kjøretøy og tyngre våpen som man kan ramme. Men for å ta krigerne og nettverkene deres må man engasjere dem på bakken. Det er en mye større oppgave og en mye lengre vei å gå.

NUPI-forsker Henrik Thune er enig i at Obamas strategi i all hovedsak vil gjøre ting vanskelig for IS, heller enn å utslette dem.

- Ut ifra det han sier han vil gjøre, tror jeg utsiktene til å lykkes med å hindre IS fra å spre seg videre er gode, sier Thune til NTB.

- Mulighetene for å «tilintetgjøre» IS er derimot mye mer usikre, og Obama gir heller ingen klare eller helt gode svar, sier Thune, som for tida er gjesteforsker ved University of North Carolina. Han mener at den eneste måten å nedkjempe IS på er ved hjelp av lokale sunnikrefter i Syria og Irak.

 

Få mulige allierte

Et ledd i Obamas strategi for å ta knekken på IS er å bidra med støtte til det han kaller «moderate» opprørsgrupper. Syria-forsker Kai Kverme ved Universitetet i Oslo mener det er mange usikkerhetsmomenter rundt dette, og peker på at det er få grupper man faktisk kan støtte.

- Fra amerikansk side har det vært motstand mot å støtte noen som helst gruppe så lenge de har et fnugg av islamsk agenda, og dette gjelder jo alle de mest slagkraftige opprørsgruppene. Man har ikke hatt vilje til å støtte dem, og har heller støttet grupper med liten innflytelse på bakken. Sånn sett har man ikke bidratt i stor grad så langt.

Kverme viser til den moderate sunnimuslimske gruppen Islamsk front som en mulig alliert, men er mer usikker på om Obama ser dem på denne måten.

- Islamsk front har vist seg å være en av de mer stabile og slagkraftige opprørskoalisjonene, og er mye mer moderate enn IS og Jabhat al-Nusra. Spørsmålet er om amerikanerne vil støtte dem.

Kjetil Selvik vil ikke avskrive muligheten for at Obama kan velge å samarbeide med Islamsk front.

- Obama vil kunne støtte islamske opprørsgrupper også. Hvis du bare skal forholde deg til sekulære opprørsgrupper i Syria, blir listen fort veldig kort.

Selvik tror likevel det mest sannsynlige alternativet er et annet.

- Trolig er det snakk om grupper som har vært en del av den Frie syriske hæren (FSA). De har mistet hovedkvarteret sitt i Syria og mye av koordinasjonsevnen sin, og framstår i dag som veldig svekket. De er under press fra både regimet og IS. Likevel er tanken å bygge en slagkraftig opposisjon ut ifra disse.

 

Kan endre borgerkrigen

Obamas strategi ser ut til å bli godt mottatt blant opprørsgruppene i Syria. At de gleder seg over amerikanernes inntog er ingen overraskelse, sier Kai Kverme. Han mener IS så langt har utgjort en større trussel mot opprørerne enn de har vært mot Assad-regimet.

- Det er opprørerne som bruker mest tid på å slå tilbake angrep fra IS, mens Assad-regimet i mindre grad er blitt angrepet. De territoriene IS har tatt er stort sett tatt fra opposisjonen.

- Hvordan vil dette endre dynamikken i borgerkrigen?

- Det er nok en viss nervøsitet hos Assad-regimet hvis Obamas strategi fører til at IS fjernes.

At IS er et større problem for opprørerne enn for Assad er nok et bilde som er i endring, tror Kjetil Selvik.

- IS er blitt en alvorlig trussel også for Assad-regimet. De har angrepet militærbaser og drept hundrevis av regjeringssoldater. De er blitt en større trussel mot regimet enn opprørsstyrkene den siste tida.

Selvik tror dette kan være problematisk, siden det betyr at USA gjennom å angripe IS kan oppfattes som om de støtter Assad-regimet.

- USA er veldig opptatt av å formidle at dette er en kampanje som ikke skal hjelpe Assad.

iver.kleiven@dagsavisen.no

 

Dragkampen om IS i Syria

Bak kulissene i kampen mot IS er det et uoversiktlig nettverk av aktører med forskjellige geopolitiske og religiøse interesser.

Iver Kleiven

USA

Ønsker å bekjempe IS for å beskytte egne borgere og stabilisere Midtøsten. Vil støtte opprørere i Syria, men det er usikkert hvem disse er. Ambisjonen kan være å bygge opp om en moderat, sunnimuslimsk bevegelse mot IS, slik at man skaper en motkraft til Assad-regimet og Iran.

ASSAD-REGIMET

Syrias president er alawitt, som er en gren av sjiaislam, men flertallet av syrere er sunnimuslimer. Assad må kjempe på to fronter mot opprørerne og IS, og er bekymret for at en svekkelse av sistnevnte vil føre til at opprørerne igjen kan konsentrere seg om å angripe presidentmakta hans.

OPPRØRERNE

Består av flere grupper som ønsker å styrte president Assad, men som også må kjempe mot IS. En av de mer stabile er den moderate, sunnimuslimske gruppen Islamsk front. Den frie syriske hær (FSA) er utbrytere fra regjeringsstyrkene, og nevnes nå som en mulig samarbeidspartner for amerikanerne. Jabhat al-Nusra, med tilhørighet til al-Qaida, kjemper også i Syria.

RUSSLAND

Vladimir Putin er blant Assad-regimets aller fremste støttespillere, og har bidratt med både diplomatisk og militær støtte til Syria. Russland har brukt vetoretten i FNs sikkerhetsråd til å stanse flere Syria-resolusjoner.

IRAK

Marginaliseringen sunnimuslimer har følt i sjiamuslimske Irak nevnes som en årsak til IS‘ voldsomme frammarsj.
Iraks nye regjering støtter Obamas strategi overfor IS og er også blitt lovet 160 millioner kroner i militær hjelp.

IRAN

Sjiamuslimske Iran ønsker at Assad beholder makten i Syria, og har ingen interesse av at IS destabiliserer nabolandet Irak. Iran ønsker et sjiamuslimsk belte via Irak og Syria til Hizbollah i Libanon, og frykter skjulte hensikter bak den internasjonale koalisjonen for å bekjempe IS.

SAUDI-ARABIA

Sunnimuslimske Saudi-Arabia antas å støtte opprørsgruppen Islamsk front i kampen mot Assad-regimet, og regnes som Irans største fiende i regionen. Samarbeider med USA.