Det har vært mange abortkamper i Irland, men det er første gang det skal holdes en folkeavstem ning som kan gi en oppmykning, ikke en innstramming, av abortloven. Her fra en pro-abort-demonstrasjon i Dublin.

Irlands vei til historisk abortvalg

I flere tiår har det vært et giftig tema som splitter folket. Nå kan irene velge å fjerne en av verdens strengeste abortlover. Hvordan kom Irland hit?

Den 31 år gamle kvinnen var 17 uker på vei da hun fikk smerter i ryggen og oppsøkte sykehuset i den irske byen Galway sammen med mannen sin i oktober 2012.

Savita Halappanavar, som var tannlege og opprinnelig fra India, var gravid med sitt første barn. Først ble hun undersøkt og sendt hjem. Få timer senere var hun tilbake igjen. Etter nærmere undersøkelser ble det klart at en spontanabort var underveis. Da det var klart at en spontanabort var uunngåelig, ba Savita Halappanavar om abort. Men på det tidspunktet vurderte legene at livet hennes ikke var i fare. Kun ved fare for mors liv kan abort innvilges i Irland – ikke under noen andre omstendigheter.

Vendepunkt

Men prosessen tok flere dager. Etter hvert ble det fastslått at hun hadde blodforgiftning, og legene begynte å behandle henne for dette. Da de etterhvert vurderte det til at livet hennes var i fare, ble det bestemt at de skulle gi henne et abortfremkallende medikament. Men innen man kom så langt, døde fosteret likevel. Da var blodforgiftningen gått så langt at Savita Halappanavar døde, sju dager etter at hun oppsøkte sykehuset.

syf4c7be

Savita Halappanavas dødsfall på et irsk sykehus i 2012 fikk for alvor fart på abortdebatten. Foto: NTB Scanpix 

Da saken kom ut, kom irer ut i gatene. Abortforkjemperne reagerte med marsjer og demonstrasjoner med krav om endring.

– Den saken tente noe i folk, sier jusprofessor Fiona de Londras ved Globale jusstudier ved Birmingham Law School i et intervju med Dagsavisen.

De Londras, som er fra Irland, ga i år ut boka «Repealing the 8th: Reforming Irish Abortion Law».

– Helt siden 1980-tallet har det vært et visst nivå av aktivisme for å myke opp abortloven. Men akkurat den hendelsen tok aktivismen til et nytt nivå. Det gikk fra å være aktivisme til å bli en sosial bevegelse, der folk ba om grunnlovsendring, sier de Londras.

Les også: - Folkeavstemningen er et signal til resten av verden

Historisk

Da dette skjedde, hadde abort i flere tiår vært et brennhett tema i Irland, men en grunnlovsendring var likevel fortsatt langt unna da.

Derfor er det som nå skjer i Irland historisk. Aldri tidligere har Irland holdt en folkeavstemning som kan gi en oppmykning av loven.

Fredag 25. mai skal irene stemme over om det åttende grunnlovstillegget skal fjernes. Dette tillegget ble en del av grunnloven etter en folkeavstemning i 1983, da den katolske kirke hadde en enda sterkere posisjon i landet enn i dag. Tillegget slår fast at det ufødte liv er like mye verdt som morens liv.

Endringen kan bli radikal, om den irske regjeringen får det som den vil: Om flertallet stemmer for å fjerne det åttende tillegget, vil regjeringen legge fram et forslag om at selvbestemt abort skal være lovlig uten krav til begrunnelse inntil 12 uker inn i svangerskapet.

Professor Fiona de Londras har fulgt abortdebatten tett, og har skrevet bok om det som nå skjer. Foto: Birmingham University

– Den sosiale bevegelsen som har utviklet seg de siste årene – i tillegg til at én person endte opp i en veldig mektig politisk situasjon – har tatt oss der vi er i dag, sier de Londras.

Strengt

Abort hadde allerede vært forbudt i landet siden 1861, men endringen i 1983 hadde enorm betydning: at forbudet mot abort ble nedfelt i grunnloven innebar at abort ikke kunne bli lovlig uten en ny folkeavstemning om grunnlovsendring.

Forbudet mot abort gjelder også ved incest, voldtekt og alvorlige misdannelser på fosteret, også der disse sannsynligvis vil føre til at barnet dør. Kun ved fare for mors liv kan det i dag innvilges, dersom eksperter anbefaler det. En ulovlig abort har en strafferamme på 14 års fengsel. I Europa er det kun Malta som har en abortlov som er strengere.

Men Irland har hatt en rekke kamper om ulike elementer i abortlovgivningen i løpet av årene som er gått etter 1983.

Det var Høyesterett som i 1992 fastslo at en kvinne har rett til abort dersom mors liv er i fare som følge av svangerskapet, inkludert ved fare for selvmord. Dommen gjaldt den såkalte «X case»-saken, der en 14 år gammel jente som var blitt voldtatt av en kjenning av familien sa hun ville begå selvmord om hun ikke fikk abort. Høyesterett ba regjeringen om å sørge for at dette ble en del av lovgivningen.

Både i 1992 og 2002 ble det holdt folkeavstemninger der det var mulig å fjerne risiko for selvmord som en grunn for abort. Men det ble ikke flertall for det, selv om det i 2002 var svært hårfint (50.42 % mot 49.58 %).

I 2010 sa Den europeiske menneskerettighetsdomstolen at Irlands totalforbud mot abort brøt med Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen.

Så kom altså dødsfallet til Savita Halappanavar i 2012. Situasjonen hun havnet i viste at loven var uklar, og at leger derfor risikerte å komme i en juridisk klemme om de foretok en abort.

Man hadde dommen fra Høyesterett fra 1992, men det var behov for en klar lovgivning på feltet. I 2013 vedtok den irske nasjonalforsamlingen å tillate abort når morens liv er i fare.

Til utlandet

I januar i år kom den formelle bekreftelsen fra Irlands statsminister Leo Varadkar: Det blir folkeavstemning om abort.

– Jeg vet at dette vil være en vanskelig avgjørelse for det irske folk, sa Varadkar, som leder en mindretallskoalisjon.

Statsministeren fastslo at abort i høyeste grad eksisterer i det irske samfunnet selv om det er forbudt: I gjennomsnitt reiser ni irske kvinner hver dag til utlandet, fortrinnsvis til England og Wales, for å ta abort. Samtidig tar gjennomsnittlig tre irske kvinner hver dag abort gjennom abortpiller som de kjøper på internett fra utlandet.

Les også: Suicidal tenåringsjente ble voldtatt, men fikk ikke abort

Politisk brekkstang

Så hvordan har Irland nå, etter alle disse årene med hard debatt, kommet til dette punktet?

Det skyldes flere omstendigheter. Over tid har den katolske kirkens posisjon blitt svekket, noe man så tegn til i 2015, da likekjønnede ekteskap ble tillatt etter en folkeavstemning.

Dødsfallet i 2012 hadde vekket aktivismen rundt abort og omformet den til en bredere sosial bevegelse. Men også en uavklart politisk situasjon lå til grunn for endringen, påpeker Fiona de Londras.

I 2016 ble det holdt valg i Irland som ikke ga noe klart resultat, og partiet Fine Gael dannet en mindretallsregjering med noen uavhengige politikere med i regjeringen. En av dem var Katherine Zappone, som lenge hadde vært en forkjemper for å oppheve det åttende grunnlovstillegget.

– Da hun forhandlet om å gå inn i regjering, insisterte hun på at noe måtte gjøres for å få til en folkeavstemning om abort. Det ble brukt som en politisk brekkstang, sier de Londras.

Borgere kom sammen

Et viktig element kom inn i regjeringsplattformen: Et løfte om å opprette en såkalt borgerforsamling (Citizens’ Assembly) som skulle diskutere flere politiske temaer, hvorav det åttende tillegget var det første. Borgerforsamlingen består av et utvalg av 99 tilfeldig valgte innbyggere, som er så representative som mulig ut fra kjønn, alder, bosted og sosial klasse. Ingen er politikere.

Mange var veldig skeptiske til denne forsamlingen – man hadde jo allerede et parlament som kunne ta seg av slike ting.

– Katherine Zappone mente derimot denne måten å gjøre det på var både riktig og viktig, sier de Londras.

Men da borgerforsamlingen møttes for første gang i november 2016, var det få som forutså det som faktisk skulle komme ut av det noen måneder senere.

Oppsiktsvekkende

Forsamlingen fikk over 13.000 innspill fra befolkningen, relevante organisasjoner og eksperter. I fjor kom anbefalingene fra forsamlingen til parlamentet: den anbefalte blant annet å tillate abort uten restriksjoner – et ekstremt langt skritt fra dagens situasjon i Irland. Bak denne anbefalingen sto et flertall på 64 prosent av forsamlingen. 89 prosent mente abort må være lov på grunnlag av voldtekt eller fatale fosterskader.

Abortmotstandere, den såkalte «pro life»-siden, reagerte sterkt.

– Det er ikke noe liberalt eller progressivt ved at forsamlingen anbefaler en folkeavstemning for å frarøve ufødte babyer deres lovlige rett til å leve, og samtidig overser de negative konsekvensene en abort har for kvinner, sa Cora Sherlock fra Pro Life Campaign.

tcd67465

Abortmotstandere kjemper mot at loven skal endres, og ber folk stemme nei. Her fra en demonstrasjon i Dublin. Foto: Artur Widak/NTB Scanpix

Borgernes anbefalinger var oppsiktsvekkende, og langt mer radikale enn hva som var konsensus i det irske politiske etablissementet, påpeker Fiona de Londras.

– Abort har alltid vært et giftig tema – noe politikere ofte ville unngå å debattere. Da anbefalingene fra borgerforsamlingen ble bekreftet, var mange politikere overrasket, mange var bekymret, og noen uttrykte uenighet. Før borgerforsamlingen begynte arbeidet, var det vanskelig å se for seg at dette skulle komme. Men alle som fulgte prosessen underveis og hørte informasjonen de fikk, så at det lå an til at det måtte komme en endring, sier de Londras.

Hun tror ikke resultatet nødvendigvis betyr at folket er mindre konservative enn politikerne de har valgt.

– Jeg tror at om politikere i en komité hadde hørt de samme innspillene med et åpent sinn, kunne de kommet til samme konklusjon. Men fordelen med borgerforsamlingen var at medlemmene kunne gjøre sine vurderinger uten politiske hensyn. Politikere har flere hensyn å ta. De må vinne valg og styre deretter.

Les også: Rungende ja til homoekteskap i Irland

Ja-ledelse

Forsamlingens anbefalinger ble behandlet av en egen tverrpolitisk komité i parlamentet, som i løpet av fire måneder fikk informasjon fra ulike relevante eksperter på området. Komiteen gikk inn for at det åttende grunnlovstillegget må oppheves, og aksepterte de fleste av anbefalingene, blant annet at abort skal være tillatt uten restriksjoner opp til 12 uker. Så landet ballen hos regjeringen, som bestemte seg for å holde en folkeavstemning.

Nå er det opp til folket. Ja-siden leder, ifølge en måling publisert i The Irish Times torsdag. Av de som har bestemt seg og skal stemme sier 58 prosent at de ønsker å fjerne tillegget, mens 42 prosent vil beholde det. Men nei-siden tar innpå: i april var tallene 63/37. Fortsatt har 17 prosent ikke bestemt seg, og det kan være at støtten til abortforbudet er høyere enn hva som kommer fram i målinger.

Befolkningen skal kun stemme over hvorvidt grunnlovstillegget skal oppheves. Selv om regjeringen har sagt at den vil foreslå en ny lov som blant annet åpner for selvbestemt abort opp til 12 uker (men med en tre dagers tenkepause) dersom tillegget oppheves, er det opp til parlamentet å bli enig om hva som skal bli lov.

Det er ulike meninger også innbyrdes i de største partiene. Selv blant de som ønsker å oppheve grunnlovstillegget er det ulike meninger om hvor radikal en ny lov skal bli. Men lederne i begge de to største partiene, statsminister Leo Varadkar i Fine Gael og Micheál Martin i Fianna Fáil, er på ja-siden.

Statsminister Leo Varadkar ønsker endring. Foto: NTB Scanpix

– Hvis folk stemmer for å oppheve tillegget, vil det helt klart bli en endring, men vi vet ikke til hva. Jeg tror den største debatten da vil handle om hvorvidt man skal tillate selvbestemt abort opptil 12 uker, sier de Londras.

– Lyspunkt

Når irene går til stemmelokalene fredag, er det første gang de kan velge en liberalisering, ikke en innstramming, av abortloven. Hvorfor skjer det først nå?

– For det første har forbudet mot abort vært der så lenge, siden 1861. For det andre har det at det ble en del av grunnloven i 1983 gjort det ekstremt vanskelig å endre. Det var nettopp det som var poenget med det åttende tillegget; først må parlamentet tillate en folkeavstemning, så må folket stemme for en endring, sier Fiona de Londras.

– I tillegg har abort vært et tema mange ikke har ønsket å røre, for det er en sosialt splittende sak. Abort har ofte ikke vært en nøkkelsak i valg, og selv når det har vært en sak, har det ikke vært øverst på agendaen. Når man har så skarpe skillelinjer i et system som har gjort det så vanskelig å endre situasjonen, blir det en veldig lang prosess, sier professoren.

Men nå kan det skje. I en tid der man ser innstramminger på abort i en rekke land globalt, vil folkeavstemningen i Irland ha konsekvenser for resten av verden, mener Gro Lindstad, daglig leder i Fokus (Forum for kvinner og utviklingsspørsmål).

– Dette er et lyspunkt vi trenger i den globale kampen for kvinners rettigheter. Det er revolusjonerende på flere plan, og sender viktige signaler langt utenfor Irlands grenser, sier Lindstad.

Bryter tabu

I India sitter faren til Savita Halappanavar, som døde i Irland. Han sier i et intervju med The Irish Times at han håper loven blir endret. Han er glad for at abortforkjempere bruker datterens historie.

– Hun kunne ikke få en abort. Hun døde, sier Andanappa Yala-gi.

Ja-siden håper irene ser dette som en unik mulighet til endelig å myke opp loven. Nei-siden håper å tiltrekke seg tvilerne de siste dagene: de som kanskje kan tenkes å stemme ja til en liberalisering, men som ikke ønsker en så radikal endring som regjeringen har foreslått, og dermed frykter konsekvensene av å stemme ja.

I debatten før folkeavstemningen har det kommet fram personlige historier fra begge sider av debatten – historier som aldri før har kommet fram. Irene snakker nå om et tema som har vært tabu i flere tiår.

– Det åpner opp sår, men det kan skape et samfunn der vi kan hele disse sårene. Selv om debatten noen ganger kan være splittende og skarp, har dette skapt en mulighet til å snakke åpent og ærlig om noe som i praksis har vært en realitet i våre liv så lenge, sier Fiona de Londras.

Les også: Facebook tar grep foran folkeavstemning