Verden

Iran sier at landet hever anrikingsgraden på uran søndag

Iran varsler økt anriking av uran i strid med grensen som er fastsatt i atomavtalen. Målet er å presse fram nye forhandlinger for å redde avtalen.

Iran vil søndag bryte enda en av bestemmelsene i avtalen, knapt to uker etter at landet opplyste at det nå har mer anriket uran på lager enn hva avtalen tillater. Iranske tjenestemenn truer også med at landet innen 60 dager vil ta enda et skritt bort fra avtalen, men uten å utdype hva dette innebærer.

Samtidig kommer det signaler om at Iran er åpen for å delta i nye forhandlinger for å redde atomavtalen, som ble framforhandlet mellom Iran og seks stormakter i 2015.

Viseutenriksminister Abbas Araghchi sa søndag at diskusjonene med europeiske land fortsetter, og at det er planlagt samtaler på ministernivå senere i juli.

Atomavtalen har fastsatt at Iran ikke skal anrike uran til mer enn 3,67 prosent. Lørdag antydet en tjenestemann at anrikingsgraden nå heves til 5 prosent. Det er fortsatt langt under 90 prosent, som kreves for å kunne produsere atomvåpen.

IAEA følger med

Det internasjonale atomenergibyrået (IAEA) sier i en uttalelse at byrået er klar over at Iran vil bryte avtalens bestemmelser for anriking av uran. Byrået skriver også at så fort dette er bekreftet, vil inspektører melde ifra til IAEAs hovedkvarter i Wien.

IAEA har innkalt til hastemøte om utviklingen i Iran etter forespørsel fra USA. Møtet skal holdes onsdag.

Iran varslet for flere uker siden at landet ville gå bort fra den avtalte grensen for anriking av uran, ettersom avtalens gjenværende parter ikke har greid å beskytte Irans oljeeksport og bankvesen mot de amerikanske sanksjonene. Presset er spesielt rettet mot Storbritannia, Frankrike og Tyskland, ettersom mange vestlige selskaper har forlatt Iran etter at USA gjeninnførte sanksjoner. Også Kina og Russland er en del av avtalen, men de er ikke like sårbare for sanksjonspresset fra USA.

Iran fastholder at landets atomprogram kun har fredelige formål, og at anriket uran kun skal brukes til å produsere atomkraft.

USA krever mer

Det er nå ett år siden president Donald Trump varslet at han vil trekke USA fra atomavtalen. Avtalen gikk ut på at Iran godtok sterke begrensninger på sitt atomprogram, samt omfattende innsyn, i bytte mot at sanksjonene mot landet ble hevet.

Men i likhet med Israel mente Trump at avtalen ikke gikk langt nok. USA krever også innrømmelser når det gjelder Irans rakettprogram, samt at landet slutter å støtte militsgrupper i land som Jemen, Irak, Libanon og Syria.

To av Trumps nærmeste medarbeidere, utenriksminister Mike Pompeo og nasjonal sikkerhetsrådgiver John Bolton, har lenge gått inn for en hardere linje mot Iran enn hva atomavtalen innebar.

Mange investorer som etablerte seg i Iran etter at sanksjonene ble opphevet i 2016, har nå trukket seg ut, og landet får ikke eksportert olje og andre produkter til utlandet. Det har svekket Irans inntekter, og rammet landets økonomi og befolkning hardt.

Lørdag snakket Frankrikes president Emmanuel Macron med sin iranske motpart Hassan Rouhani på telefonen. Macron sa da at han forsøker å få gjenetablert samtalene mellom Iran og avtalens vestlige parter innen 15. juli.

Fakta om atomavtalen med Iran 

* Atomavtalen med Iran ble framforhandlet i 2015 av USA, Russland, Kina, Storbritannia, Frankrike, Tyskland og EU. Den trådte i kraft i 2016.

* Avtalen som formelt er kjent som Joint Comprehensive Plan of Action (JCPOA), gir internasjonalt innsyn i det iranske atomprogrammet og legger sterke begrensninger på Irans atomprogram.

* Til gjengjeld ble økonomiske sanksjoner mot Iran opphevet.

* Iran forpliktet seg til å begrense sin anriking av uran for en periode på 15 år.

* Samtidig godtok Iran åtte års videreføring av sanksjoner mot landets program for utvikling av langtrekkende raketter.

* Hvis Iran bryter avtalen, kan FNs sanksjoner gjeninnføres i løpet av 65 dager.

* president Donald Trump kunngjorde 8. mai 2018 at USA trekker seg fra avtalen, og amerikanerne har siden innført harde sanksjoner mot Iran.

* Nøyaktig ett år etter kunngjorde Iran at landet trekker seg fra deler av avtalen.

* Den 1. juli hadde Iran lagret mer anriket uran enn hva avtalen tillater.

* Den 7. juli kom beskjeden om at landet samme dag ville anrike uran slik at den får en ankringsgrad som er høyere enn hva avtalen tillater.

Mer fra Dagsavisen