Iran og Israel følger Syria med frykt

JAFFA (Dagsavisen): Borgerkrigen i Syria, der mer enn 100.000 mennesker er drept, dreier seg ikke kun om menneskelig lidelse og kjemiske våpen. Landet er også arena for regionale krefter som trekker Midtøsten i forskjellige retninger.

I Iran sitter den nyvalgte presidenten Hassan Rouhani og ser hvordan landets allierte snart kan bli utsatt for amerikanske bombarderinger. En etter en har iranske ledere advart mot at et amerikansk angrep ikke vil bli begrenset til Syria, men vil skape større og farlige regionale omveltninger.

- Det ser ut som om USAs neste militære eventyr ikke bare vil omfatte Syria, men hele regionen, sa Ayatolla Akbar Hashemi Rafsanjani i helgen. Mohamad Ali Jafari, lederen for Revolusjonsgarden, truet med at Israel vil komme til å betale prisen.

Balansegang

Men hva kan Irans respons bli? Trolig vil svaret være knyttet til omfanget av det eventuelle amerikanske angrepet. Washington sier at målet med angrepet ikke skal være å velte president Bashar Assad, men heller å straffe regimet for å ha brukt kjemiske våpen mot sivile.

USA vil kunne bombardere syriske flyplasser, og vil trolig gå mot styrkene til Maher Assad, Bashars bror, som er mistenkt for å ha stått bak gassangrepet. Men Washington går en vanskelig balansegang mellom å straffe Assad, og samtidig unngå å velte ham. Washington frykter nemlig at et regimeskifte nå vil bringe opprørsstyrkene med al Qaida-tilknytning i maktposisjon. Uansett er det trolig at opprørerne vil rykke inn i områdene USA bomber.

Men ser Iran at regimet i Syria likevel ikke vakler, vil nok Teheran holde seg unna krigsscenarioet, tross sine militante uttalelser. Sanksjonene mot Irans atomprogram svekker landets økonomi dag for dag, og en direkte konfrontasjon over Syria undergraver mulighetene for en dialog med Vesten for å heve sanksjonsregimet.

Libanon-kortet

Iran kunne derimot gjøre bruk av Hizbollah-geriljaen, sin libanesiske allierte, for å innlede et angrep mot Israel. Men så lenge Assad ikke står for fall, vil det være å sløse med en viktig iransk militærressurs. Ennå kan Israel komme til å bombardere atomanleggene i Iran, og Teheran vil nødig bruke opp Hizbollahs angrepspotensial overfor Syria når landet vil kunne trenge det selv. Skulle Iran derimot konkludere med at Syria faller, vil Teherans svar kunne bli langt mer militant.

Teheran har lansert en annen forklaring på det kjemiske angrepet utenfor Damaskus som utløste Vestens vrede. Ifølge Teheran var det Saudi-Arabias etterretningssjef Prins Bandar som orkestrerte angrepet, som en felle for Assad. Avisene i Iran, inkludert Teheran Times, beskrev i helgen hvordan de kjemiske våpnene var lagret på et skjulested kontrollert av Saudi-støttede opprørere.

I Israel er fokuset et helt annet. Under det ukentlige regjeringsmøtet i Jerusalem gjentok i går statsminister Benjamin Netanyahu sin advarsel mot å «prøve ut» landets militærstyrke.

- Israel forholder seg rolig. Israels innbyggere må også vite at våre fiender har gode grunner til ikke å prøve ut vår styrke, sa han.

Israel frykter imidlertid at al-Qaida-styrker skal få fotfeste ved landets grenser, men sier samtidig at de «ikke vil felle en tåre» hvis Assads regime faller. Israels umiddelbare bekymring er at Syrias ukonvensjonelle kjemiske våpen vil kunne bli stående ubevoktet i de neste dagene og ukene.

- Økt krigsfare

De siste dagenes utvikling har paradoksalt nok også økt sjansene for et israelsk angrep mot Iran. Da Storbritannia besluttet å ikke delta i et angrep mot Syria ble røde lys tent i Jerusalem. Kreftene rundt Netanyahu som hevder at Israel ikke kan stole på Vestens vilje til å stanse Irans atomprogram, ble med ett forsterket. De samme kreftene hevder at Israel nå bare kan stole på seg selv, og at Israel vil måtte gå til angrep på Iran alene, hvis Teheran ikke stanser sitt atomprogram. Israelerne ser ikke engang lenger ut til å ha tillit til Washingtons regionale maktposisjon.

- Hvis Obama fortsatt er tilbakeholden etter at Assad har brukt masseødeleggelsesvåpen, som ifølge utenriksminister John Kerry drepte 1.429 mennesker, hva skjer da når Iran beslutter å utvikle atomvåpen, spør den israelske kommentatoren Avi Issacharoff.

Svaret, ifølge kommentatoren selv, er at Israel har konkludert med at de må operere på egen hånd.

roger.hercz@dagsavisen.no