Verden

– Iran-konflikten handler om mer enn atomvåpen

Striden rundt Iran dreier seg om langt mer enn frykten for at Iran skal få seg atomvåpen, mener ekspert.

To kontroversielle ting skjer i Iran nå: Landet anriker uran til et nivå over det verdenssamfunnet tillater. Og i Teheran blir Ibsens forestilling Hedda Gabler forsøkt satt opp. Det er en fellesnevner mellom begge hendelser.

Dramatisk

Atomingeniører i Iran er i disse dager opptatt med å anrike uran til et nivå over 3.67 prosent. Dette er i strid med det som ble avtalt i atomavtalen av 2015, der verdenssamfunnet søkte å stoppe Irans atomprogram.

Spørsmålet er hva verdenssamfunnet vil gjøre som følge av Irans brudd på atomavtalens. Iran selv hevder at ingenting galt har skjedd, og bebreider i stedet EU.

– Europeerne har ikke oppfylt sine løfter om å beskytte Irans interesser under avtalen, sier utenriksminister Javad Zarif.

Etter at USA i fjor brøt ut av atomavtalen, og så innførte nye, harde sanksjoner, lovte nemlig europeiske stater å kompensere for tapet som følge av de amerikanske sanksjonene. Kompensasjonen uteble.

Les også: Hilde Henriksen Waage om striden mellom USA og Iran: - Bare en liten gnist skal til

Økt makt

Ifølge professor Imad Salamey, som er en libanesisk statsviter, dreier imidlertid striden seg nå om langt mer enn frykten for at Iran skal få seg atomvåpen.

– Målet er å begrense Irans voksende regionale makt, som har spredt seg til Syria, Irak og Jemen, og er støttet av Russland og Kina. USA prøver å få de europeiske statene bak seg for å bryte opp den felles russisk-europeiske tilnærmingen til Iran, sier Salamey til Dagsavisen.

Washington har allerede sagt at USA vil fortsette «presset» mot Iran. Europeiske stater, derimot, prøver å redde atomavtalen, men kan bli tvunget til å reagere, siden Iran nå åpent bryter avtalen.

Irans handlinger er et forsøk på å løsrive seg fra det amerikanske sanksjonsregimet, slik angrepene mot oljetankerne i Persia-gulfen også er. Iran og landets allierte i regionen er involvert i en skyggekrig mot USA og USAs allierte, inkludert Saudi-Arabia.

Les også: Slik vil en krig mellom Iran og USA påvirke Midtøsten

Advarer

President Donald Trump advarer Iran.

– De leker med ilden, sa han i Washington nylig.

Trump mener at atomavtalen ikke vil hindre en iransk atombombe. Men han har også reversert president Barack Obamas politikk, som styrket Iran på bekostning av USAs tidligere allierte. Trump har igjen omfavnet USAs mangeårige allierte, og først og fremst Saudi-Arabia og Egypt.

Mens Trump advarer om at Iran kan bli «tilintetgjort», selv om han også understreker at han ikke ønsker krig, sier Teheran at Israel vil bli ødelagt hvis USA angriper dem.

– Hvis USA angriper Iran vil ikke Israel overleve en halv time, sa Mojtaba Zonnour, sjefen for parlamentets atomkomite, til avisen Tehran Times. Også Iran har sagt at de ikke ønsker krig. Imad Salamey, som forsker på internasjonale relasjoner, tror den nye atomkonflikten vil løses uten krig.

– Både USA og Iran er klar over en krigs alvorlige konsekvenser, og begge sider prøver å vinne tid før en må inngå kompromiss for å få i stand en ny enighet. Men det som til slutt vil avgjøre og også sørge for at en ny avtale blir inngått, er iranske og kinesiske oljeinteresser, tror Salamey.

Les også:  Jagerflyene var i lufta. Først da sa Trump stopp.

Omstridt teater

Også Ibsen-oppsettingen Hedda Gabler, som skal opp på Mehregan-teateret i hovedstaden denne helgen, berører det «ulovlige». Stykket, som ble skrevet i Norge i 1890, inkluderer flere scener der alkohol spiller en rolle. Blant annet sliter bohemen Ejlert Løvborg, en av hovedpersonene, med et alkoholproblem. Spørsmålet er om myndighetene i Iran vil tillate den lokale oppsettingen, regissert av den kvinnelige regissøren Maryam Baegeri.

Sist gang Hedda Gabler ble forsøkt satt opp i Teheran, i 2011, ble stykket tatt av allerede etter kort tid. Fotografier fra teaterforestillingen hadde nådd et lokalt nyhetsbyrå, noe som fikk Etaten for dramatisk kunst til å gripe inn og forby forestillingen, siden den inkluderte «u-islamske scener».

På et vis går det en linje fra Hedda Gabler på besøk i Teheran til dagens atomstrid. Det revolusjonære regimet av 1979 har lenge sett på seg selv som å ligge i strid med alt vestlig, og som en bekjemper av vestlig hegemoni og innflytelse. Iranske ledere går ikke engang med slips, for ikke å framstå som vestlige.

Teaterscener med alkohol er uvelkommen vestlig innflytelse, og samtidig blir forsøket på å stanse det iranske atomprogrammet også gjerne sett på som vestlig imperialistisk arroganse.

Polarisert

Men selv om Iran ikke er et demokrati, er landet heller ikke totalitært. Flere maktpoler strides om makt og innflytelse, og en viss pluralisme finnes.

– Iran er et polarisert og i mange sammenhenger et mangfoldig samfunn, sier statsviteren Mojtaba Gholipour i Teheran.

– De forskjellige segmentene i samfunnet har ikke samme holdning, og heller ikke de forskjellige delene av regjeringen inntar lik holdning. Sist gang teaterstykket ble tatt av var kulturdepartementet under kritikk for å være for liberalt. I dag er den utøvende makten i de mer moderates hender, de har liberale syn og også et liberalt syn på vesten. Samfunnet her er mangfoldig, og det er også noe mangfold i regjeringen, sier han til Dagsavisen.

Les også: – Trumps taktikk vil ikke funke mot Iran

---

Atomavtalen

  • Atomavtalen med Iran ble framforhandlet i 2015 av USA, Russland, Kina, Storbritannia, Frankrike, Tyskland og EU.
  • Avtalen, som formelt er kjent som Joint Comprehensive Plan of Action (JCPOA), gir internasjonalt innsyn i det iranske atomprogrammet.
  • I bytte mot innsyn er økonomiske sanksjoner mot Iran og landets oljenæring blitt opphevet.
  • Iran forpliktet seg til å begrense sin anriking av uran for en periode på 15 år fra avtalen ble inngått.
  • Samtidig har Iran godtatt åtte års videreføring av sanksjoner mot landets program for utvikling av langtrekkende raketter.
  • Avtalen trådte i kraft i januar 2016. Hvis Iran bryter den, kan FNs sanksjoner gjeninnføres i løpet av 65 dager.
  • Ifølge Det internasjonale atomenergibyrået (IAEA) har Iran til nå etterlevd sin del av avtalen.
  • President Donald Trump kunngjorde 8. mai 2018 at USA trekker seg fra avtalen og har varslet at USA vil gjenoppta alle de økonomiske sanksjonene mot landet.
  • Nøyaktig ett år etter kunngjorde iranske tjenestemenn at landet trekker seg fra deler av avtalen.
  • 1. juli 2019 vedgikk Irans utenriksminister Mohammad Javad Zarif at landet har mer anriket uran på lager enn hva atomavtalen fra 2015 tillater. (NTB)

---

Mer fra Dagsavisen