Ine Eriksen Søreide: – Sikrer ikke freden uten kvinner

Kvinner skal være aktører i all innsats for fred og sikkerhet, heter det i den fireårige handlingsplanen for kvinner, fred og sikkerhet, som skal legges fram av hele fem statsråder fredag.

– Det blir ingen bærekraftig fred uten at kvinner er inkludert og engasjert i fred og forsoning, sier utenriksminister Ine Eriksen Søreide til Dagsavisen.

– Likevel står de ofte på sidelinjen når makt og ansvar skal forhandles på nytt – når fred skal skapes og samfunn gjenoppbygges. Derfor jobber vi for at kvinner kan delta på alle nivåer i freds- og sikkerhetsarbeidet, sier Eriksen Søreide.

Les også: Oppgjør etter krigen i Kongo: – Endelig begynner vi å få rettferdighet

Kvinner knapt med

En skulle tro det var selvsagt at kvinner var med. Men de siste tiårene har mange fredsprosesser knapt involvert kvinner. Det gjelder både kvinners deltakelse i selve prosessene og hensynet til deres rettigheter.

I fredsprosessene mellom 1990 og 2017 så kvinners deltakelse slik ut, ifølge UN Women:

* Meglere: To prosent.

* Vitner og underskrivere: Fem prosent.

* Forhandlere: Åtte prosent.

Men kjønnsperspektivet er nødvendig for å sikre varig fred, påpeker Eriksen Søreide.

– Med mer inkluderende prosesser får vi mer varige resultater. Norge går foran ved å ha både mannlige og kvinnelige spesialrepresentanter til fredsprosesser vi er involvert i, sier utenriksministeren.

– Vi jobber for at kvinner kan delta på alle nivåer i freds- og sikkerhetsarbeidet, sier utenriksminister Ine Eriksen Søreide. Foto: Åsne Gullikstad

Fredsprosessen i Colombia, som endte med en fredsavtale i 2016, er blitt trukket fram internasjonalt som et eksempel på at kvinner både var sterkt deltakende og at kvinners rettigheter er blitt tydelig i avtalen.

Svært mye gjenstår i implementeringen i Colombia. Likevel er innholdet i avtalen viktig. En rekke menneskerettighetsorganisasjoner i Colombia presset på for å få kvinneperspektivet med i fredsprosessen, med god internasjonal hjelp. Norge hadde en viktig rolle i dette, som tilrettelegger i fredsprosessen sammen med Cuba.

Voldtekt og seksuelle overgrep er blitt systematisk brukt som våpen av alle parter i Colombia i flere tiår. Seksuell vold i konflikter fikk fornyet internasjonal oppmerksomhet da Nobels fredspris i desember ble gitt til Denis Mukwege og Nadia Murad.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Kampanje i FN

Norge driver for øyeblikket kampanje for å få en plass i FNs sikkerhetsråd i perioden 2021–2022. Ifølge regjeringen er kvinner, fred og sikkerhet en hovedsak for Norge i denne kampanjen.

Kvinner, fred og sikkerhet er en hovedsak i Norges kampanje for å bli medlem av Sikkerhetsrådet.   Foto: NTB scanpix

Regjeringen vil blant annet:

* Jobbe systematisk for at flere kvinner deltar i fredsforhandlinger og fredsprosesser og at kjønnsperspektivet tas med.

* Sikre at kjønnsperspektivet blir ivaretatt også i fredsbevarende operasjoner og humanitær innsats.

* Arbeide for bekjempelse av seksuell vold i konflikter og for overlevende etter slike overgrep.

Les også Dagsavisens intervju med fredsprisvinner Denis Mukwege:  – Kvinnene i Kongo er hva som gir meg håp 

– Må gjelde alle

Handlingsplanen er den fjerde Norge legger fram siden 2006. Men bare siden forrige plan for fire år siden har nye temaer blitt mer fremtredende internasjonalt, påpekes det i handlingsplanen:

* Kampen mot voldelig ekstremisme har fått mer oppmerksomhet.

* Sikkerhetspolitiske forhold knyttet til klimaendringer er mer fremtredende.

* Flere mennesker er på flukt.

Les også: Aktivist i Colombia: – Vi spurte: – Hvor er kvinnene? 

Organisasjonen FOKUS (Forum for kvinner og utviklingsspørsmål) er en av flere organisasjoner som har vært aktivt involvert ved å gi innspill til regjeringen i arbeidet med handlingsplanen. Rådgiver Borghild Berge i FOKUS sier det er svært positivt at regjeringen fortsetter å arbeide aktivt for å prioritere kvinner i freds- og sikkerhetsarbeidet.

– Det finnes mange studier som viser at for å få til bærekraftig fred, må likestillingsperspektivet inn. Freden skal gjelde hele befolkningen, også jenter og kvinner, som ofte er de mest marginaliserte, sier Berge til Dagsavisen.

Les også: Håp om fred i Sør-Sudan: Utenriksministeren: – Norge vil stille klare krav

Må rapportere

– Det er også positivt at det er utarbeidet et omfattende verktøy for overvåking og rapportering underveis på hvert enkelt mål. Det gjør jobben vår som vaktbikkjer lettere, sier Berge.

Hun framhever særlig at regjeringen nå skal rapportere antall saker der norske utsendte i utlandet anklages for seksuell utnyttelse og overgrep, i lys av MeToo-kampanjen.

– Det betyr for eksempel at dersom det kommer et varsel mot en norsk utsendt politibetjent i Sør-Sudan, skal saken rapporteres inn i rammeverket, og også hvorvidt det er fulgt opp. Dette sender et signal til andre land om at de bør gjøre det samme. Det er et viktig ledd i kampen mot straffrihet for vold mot jenter og kvinner, sier Berge.

Det har i årenes løp vært en rekke anklager mot utsendte i konfliktområder, blant annet FN-soldater, som har begått overgrep, men som har sluppet unna straffeforfølgelse. Det samme gjelder også utsendte fra humanitære organisasjoner og annet sivilt personell.

Les også: Ble voldtatt av 30 menn - må bruke bleier

Trengs penger

FOKUS etterlyser samtidig et eget budsjett for kvinner, fred og sikkerhet.

– Manglende finansiering er det mest alvorlige hinderet for resultater på dette området, og i dag er det vanskelig for oss i sivilsamfunnet å overvåke hvor mye penger Norge bruker på bakken til disse temaene, sier Berge.

Hun savner også en større satsing på langsiktig forebygging.

– Som fredsprisvinner Denis Mukwege understreket, må man ta tak i de underliggende årsakene til konflikt og diskriminering av kvinner og jenter, og støtte dem som jobber med dette på grasrota, sier Berge.

Seksualisert vold er sentralt i mange konflikter. Denis Mukwege og Nadia Murad fikk Nobels fredspris for sin innsats mot dette. Foto: NTB scanpix

Utenriksminister Ine Eriksen Søreide legger fram handlingsplanen sammen med utviklingsminister Nikolai Astrup, forsvarsminister Frank Bakke-Jensen, barne- og likestillingsminister Linda Hofstad Helleland og justisminister Tor Mikkel Wara.

Les også: Her er kvinneseirene som gir håp