- Ikke for sent for Syria

Syrias sivile har lenge blitt brukt som hjelpeløse brikker i den brutale kampen mellom president Bashar al-Assad og ulike opprørsgrupper. Begge sider har hindret nødhjelpsorganisasjoner tilgang til desperate sivile med stort behov for humanitær hjelp. Men etter at FN nylig stemte fram en resolusjon som gir organisasjonen rett til å yte hjelp uten autorisasjon fra Assad-regimet, er de første lastebilene med mat og medisiner på vei inn.

- I går kjørte de første ni lastebilene inn fra Tyrkia, sier talskvinne for FNs kontor for samordning av humanitær hjelp (UNOCHA), Amanda Pitt.

FN håper å nå ut til nesten 3 millioner flere mennesker under den nye ordningen.

Fram til nå har nesten 90 prosent av all FN-hjelp til Syria gått til de delene av landet som er kontrollert av Assads regjering. Over 10 millioner mennesker har behov for hjelp, ifølge FN.

- Må gjøre mer

Midtøsten-forsker Kai Kverme ved Universitetet i Oslo er usikker på om de nye nødhjelpskorridorene inn i Syria vil hjelpe på situasjonen. Han mener uansett det kreves mer engasjement fra det internasjonale samfunnet.

- Vi ser allerede at Libanon har langt over en million registrerte syriske flyktninger, og langt under halvparten av hjelpen som er lovet dem av det internasjonale samfunnet har kommet fram. Landet holder jo på å kollapse. Så hvem vet om det blir noe annerledes i Syria, sier han til Dagsavisen.

Ifølge UNOCHA har organisasjonen kun fått inn en tredel av midlene de trenger til å drive hjelpearbeid i landet.

Norske syriafarere

Onsdag advarte norske myndigheter mot at personer med tilknytning til ekstreme islamister i Syria har planer om å gjennomføre et terrorangrep her i landet. Flere ekstreme islamister fra Norge har i løpet av det siste året deltatt i kamphandlinger i Syria, blant annet som en del av terrorgruppen ISIL.

Framveksten til grupper som ISIL skyldes i stor grad manglende internasjonal aktivitet i Syria, mener Kverme.

- Når det gjelder Syria har verden i veldig stor grad toet sine hender og latt landet seile sin egen sjø. Det er mange skjebnens ironier inne i bildet, men grunnen til at ISIL har vokst seg så stor og mektig er at omverdenen har gitt blaffen i Syria, det er ingen tvil om det.

Midtøsten-ekspert Helge Lurås fra Senter for internasjonal og strategisk analyse mener Vestens fordømming av Assad-regimet også er en faktor i frammarsjen til islamistene.

- I den pågående konflikten har vesten tatt avstand fra Assad-regimet og ved sin politikk faktisk hjulpet fram jihadististgrupper i Syria. Vesten har indirekte støttet opp under slike radikale grupperinger, sier han til NTB.

Syrerne betaler

Debatten om intervensjon i Syria har i stor grad dødd hen, etter at USAs president Barack Obama trakk sin støtte for militære aksjoner i fjor vår. Det er kjent at USAs etterretningstjeneste CIA har væpnet opprørere i Syria. FNs sikkerhetsråd, der Russland har vetorett, har lite politisk handlingsrom.

- Er det for sent for omverdenen å sikre at det ikke oppstår miljøer i Syria der ekstremisme får vokse fram fritt og uhemmet?

- Nei, det er ikke for sent, men for å gjøre noe med rekrutteringen til disse gruppene må man fjerne deres legitimeringsgrunnlag. Det nytter ikke for Vesten å heve pekefingeren all den tid man ikke har villet eller evnet å gjøre noe for å stoppe krigen og få i gang en politisk prosess med sikte på å bygge opp et demokratisk Syria, sier Kverme.

Han påpeker at selv om det nå er Norge som er under en terrortrussel, er det likevel ikke vi som lider mest under Syrias kollaps.

- Det er ikke vi i Norge eller Vesten som sådan som betaler prisen for framveksten av grupper som ISIL. Snarere er det den syriske befolkningen som betaler og vil fortsette å betale prisen også mange år framover.

Bedre grunnlag for nødhjelp

Over 150.000 mennesker har mistet livet og over ni millioner er på flukt innad i Syria. FNs høykommissær for flyktninger opplyser at deres arbeid møter betydelig motstand i landet.

Den nye, enstemmige, resolusjonen gir FN mandat til å levere nødhjelp via fire korridorer - to fra Tyrkia, én fra Jordan og én fra Irak.

utenriks@dagsavisen.no