– Ikke bare send penger

Situasjonen i Honduras er en glemt humanitær krise, mener Caritas Norge. De tror økt oppmerksomhet og norske investeringer kan bidra til å stagge migrasjonen ut av landet.

Flere titalls tusen honduranere flykter hvert år fra hjemlandet på grunn av fattigdom, gjengvold eller trusler i håp om å skape seg et bedre liv. Det siste året har flere såkalte migrantkaravaner lagt ut på reisen nordover mot USA. For mange av migrantene har ferden endt i Mexico, før de ble returnert til hjemlandet.

Generalsekretær Martha Rubiano Skretteberg i Caritas Norge, en hjelpeorganisasjon med utspring fra den katolske kirka, møtte noen av dem da hun nylig var i Honduras.

– Historiene gjorde et sterkt inntrykk på meg. Flere av migrantene har blitt utsatt for utpressing, mange kvinner har opplevd seksuelle overgrep og flere har blitt torturert på veien eller sett drap, forteller Skretteberg til Dagsavisen.

Les også: Migrantkaravanen til USA: – De frykter at barna blir drept på skoleveien

Ser mot USA

Leger Uten Grenser (MSF) anslår at rundt 500.000 mennesker årlig flykter fra de tre landene i det såkalte «nordlige triangelet», Guatemala, Honduras og El Salvador.

En karavane som ifølge FN på det meste besto av rundt 7.000 mennesker, gikk i oktober i fjor nordover mot USA. I november nådde rundt 2.500 av dem den mexicanske grensebyen Tijuana.

Det var først og fremst mennesker fra Honduras i karavanen, men migranter fra både Guatemala og El Salvador har sluttet seg til seinere karavaner som har fulgt den samme ruta.

USAs president Donald Trump har benyttet seg av en tøff retorikk mot karavanene, og på Twitter omtalte han det i oktober som en invasjon av migranter.

Saken fortsetter under bildet. 

En migrant fra Honduras løfter datteren sin over grensegjerdet ved San Diego. Foto: Daniel Ochoa de Olza/NTB scanpix

Vil prøve igjen

Honduras er et av verdens mest voldelige land som ikke er en krigssone, og ifølge Verdensbankens tall fra 2016 lever 16 prosent av landets befolkning i ekstrem fattigdom. Det betyr at de lever for under 1,90 dollar dagen.

Caritas ser på situasjonen i Honduras som både en beskyttelseskrise og en glemt humanitær krise.

Karavanene og migrantene har til tider fått mye medieoppmerksomhet, blant annet etter at to migrantbarn døde i amerikansk varetekt i fjor.

Skretteberg vil at det skal snakkes mer om hva det er migrantene flykter fra, og hva som kan gjøres, blant annet av Norge.

– De jeg snakket med sa at de ville blitt værende i hjemlandet hvis de hadde hatt jobb, penger, hvis de ikke ble truet av kriminelle grupper eller barna deres ikke var i fare for å bli rekruttert av gjenger, sier hun.

Flere av dem fortalte at de vurderer å prøve å ta seg til USA igjen.

– Det er det som er trist. Det må gis muligheter lokalt, så folk slipper å utsette seg for fare, sier Skretteberg.

Les også: Ble fratatt barnet mens hun ammet

Norske bidrag

Hun savner mer internasjonalt engasjement for å løse utfordringene i nærområdene.

– Norge kan ikke gjøre alt, men vi kan bidra til en positiv utvikling, mener hun.

Skretteberg har flere forslag til hvordan lokalbefolkningen kan hjelpes. Det er ikke snakk om å bare sende penger, sier hun. Det må også skapes muligheter for ungdommene, så de ikke ser på migrasjon som den eneste løsningen.

– Det er norske bedrifter som kan etablere seg og skape jobbmuligheter, sier hun, og nevner gjødselgiganten Yara som en god kandidat.

Les også: Ny karavane på vei fra Honduras til USA

Snakker sammen

Yara opplyser overfor Dagsavisen at de er i dialog med nettopp Caritas, i tillegg til andre organisasjoner, i Honduras.

– Yara jobber tett med småskalabønder over hele Latin-Amerika for å spre vår kunnskap om plantenæring og hjelpe dem til å øke avlingene og inntektene sine. I Honduras evaluerer vi flere mulige alternativer for å vise bønder hvordan man dyrker kaffe på en mer bærekraftig måte, skriver Yaras Latin-Amerika-sjef, Chrystel Monthean, i en e-post til Dagsavisen.

Selskapet er allerede på plass i blant annet Guatemala og Colombia.

Skretteberg i Caritas sier at Norge også kan bidra med midler til statlige organer. Hun viser til at Honduras de siste årene har rensket opp i korrupsjonen i politiet. Noe lignende trengs også i andre institusjoner, slik som rettsvesenet, foreslår hun.

Saken fortsetter under bildet. 

Statssekretær Jens Frølich Holte på besøk hos Yara i Guatemala. Foto: Line Hammeren/UD

Les også: Derfor vil de til Trumps land

 

Støtter norske investeringer

Det er flere muligheter for norsk næringsliv i Honduras, mener statssekretær i UD. 

– På sikt kan det å få flere i jobb bidra til å demme opp for migrasjon fra land som Honduras, tror statssekretær Jens Frølich Holte (H) i Utenriksdepartementet. 

Det kan være en ganske lang årsakskjede, men investeringer i arbeidsplasser bidrar til å dempe en av de underliggende årsakene til migrasjon, sier Holte. Samfunnsutfordringene i land som Honduras er komplekse, og de kriminelle gjengene tjener på manglende muligheter for ungdom, fortsetter han. 

– Da er investeringer i arbeidsplasser helt avgjørende. Noen av de kan være norske, og bør være norske, fortsetter Holte, som i februar var i Guatemala og Honduras. 

– Krevende marked

Det er opp til norske bedrifter å vurdere hvor de vil investere, men Holte mener det er en del muligheter for norsk næringsliv i Honduras. 

 – Det er et stort marked. Men næringsliv som skal inn i regionen må være bevisst på at situasjonen i disse landene kan være utfordrende. 

Det norske statlige investeringsfondet Norfund har investert i flere prosjekter i nettopp Honduras. De ser etter flere muligheter i landet, men det er et krevende marked, sier bærekraftsrådgiver Petter Vilsted. 

 – Vi har sett noen eksempler på steder der det har gått galt. Mye handler om mangel på tillit i samfunnet, sier han. 
Det er store interne konflikter i Honduras, prosjekter politiseres, og det kan oppstå mistro til prosjektet og hvem som nyter godene av det, forklarer han. 

– Vi skjønner at vi må være varsomme med hvordan vi investerer, fortsetter Vilsted. 

Ser behovet

Norfund stiller flere krav til prosjektene de går inn i, blant annet til både miljø- og konsekvensanalyser av påvirkningen på lokalsamfunn. Fondet investerer blant annet i energiprosjekter og finansielle institusjoner. I samarbeid med blant andre det norske selskapet Scatec Solar har Norfund investert i en solcellepark i Honduras.

– Noe av målsettingen vår er å skape energi slik at små og mellomstore bedrifter kan vokse. Da skapes arbeidsplasser, og ved at flere får jobb, blir de tryggere i sitt eget land, sier Vilsted. 

Der sivilsamfunnet jobber med å se på maktstrukturene, håper Norfund å kunne påvirke positivt via enkeltinvesteringer. 
– Vi prøver ikke å fikse hele samfunnet. Vi prøver å få en og en investering til å lykkes på et vis som bidrar positivt i Honduras, sier Vilsted. 

Les også: Vil ha mer business i bistanden

 

Migrantmarsjene

* I oktober forlot en karavane Honduras på vei nordover. Migrantene flyktet hovedsakelig fra gjengvold og fattigdom, med håp om å ta seg til USA.

* USAs president Donald Trump rettet kraftig skyts mot karavanen, og USA sendte over 5.000 flere soldater til grensa mot Mexico for å styrke vaktholdet.

* Flere karavaner har det siste året lagt på vei fra sentralamerikanske land til USA, til tross for at Trump fastslo at de ikke ville få komme inn i landet.

* Flere migranter har søkt asyl i Mexico underveis.

* Karavanene ble en viktig valgkampsak i det amerikanske mellomvalget i fjor høst, der Demokratene vant kontroll over Representantens hus.

* Trump vil ha flere milliarder dollar til å bygge en omstridt grensemur mot Mexico. Det har han foreløpig ikke fått.

Kilder: Leger Uten Grenser, NTB