Verden

– Ikke å ta barna av IS-medlemmer hjem er feilslått politikk

Om Europa er bekymret for sikkerheten, er det ikke god politikk å nekte å ta tilbake barn av IS-medlemmer, mener Lama Fakih i Human Rights Watch.

Skal barn av personer med IS-tilknytning som befinner seg i Syria og Irak tas hjem igjen til sine europeiske land? Debatten raser i Europa.

– Jeg mener holdningen man ser i Europa nå, der man holder problemet på armlengdes avstand, er fundamentalt feilslått politikk, i tillegg til at det ikke respekterer rettighetene til personene det gjelder, sier Lama Fakih.

Hun er visedirektør for Midtøsten og Nord-Afrika i menneskerettighetsorganisasjonen Human Rights Watch.

– Om man virkelig er bekymret for sikkerheten, er ikke dette hva som vil sørge for sikkerheten i Europa, sier hun i et intervju med Dagsavisen.

EUROPEISK: – Vi må erkjenne at foreldrene ble radikalisert i Europa, sier Lama Fakih. FOTO: ÅSNE GULLIKSTAD

– Vi må erkjenne at foreldrene ble radikalisert i Europa, sier Lama Fakih. Foto: Åsne Gullikstad

Over 2.000

Rundt 2.000 barn med 46 ulike nasjonaliteter sitter fanget i Irak, Syria og Libya, rapporterte Human Rights Watch i februar. Barna holdes fordi de har familietilknytning til personer som er, eller mistenkes å være, medlem av IS. Noen er foreldreløse, andre bor med mødrene sine.

– Vi antar at antallet har steget siden det, sier Lama Fakih.

Så langt har noen få barn som er statsborgere av vestlige land blitt tatt tilbake.

*Tyskland har tatt tilbake en gruppe barn, opplyste tyske myndigheter for få dager siden, ifølge Deutsche Welle.

*Frankrike hentet i mars fem foreldreløse barn hjem fra forvaringsleire i det nordøstlige Syria. Landet vil vurdere å hente hjem flere barn av jihadistforeldre, men sakene skal behandles enkeltvis, skrev Liberation i forrige uke. Frankrike har likevel lagt til side planer om å ta hjem rundt 250 personer som holdes i kurdiskledede leirer i Syria, på grunn av omfattende protester.

*Russland er blant landene som har tatt tilbake flest barn, ifølge Human Rights Watch.

*Storbritannia har ikke tatt tilbake noen barn, men debatten er kraftig etter at en britisk kvinne som dro fra London som tenåring nå vil hjem med sine barn.

*Sveriges utenriksminister Margot Wallström sa før helgen at svenske IS-tilhengeres barn skal hentes hjem hvis det lar seg gjøre, og at regjeringen jobber intenst for at barn med bånd til Sverige som oppholder seg i Syria, skal få den hjelpen de trenger.

*I Norge har regjeringen så langt sagt at det ikke er aktuelt å sende personell for å hente hjem norske barn av foreldre som har støttet IS, blant annet på grunn av sikkerhetssituasjonen der de oppholder seg. Regjeringen jobber nå med å få en oversikt over situasjonen, sa utenriksminister Ine Eriksen Søreide til NRK lørdag.

Les også: Over 2.000 barn av IS-krigere sitter fanget. Hva skal skje med dem?

Ulik situasjon

Situasjonen er svært ulik for dem som sitter fanget i Syria og Irak, forteller Lakih.

– Særlig når det gjelder utlendingene er situasjonen ganske forskjellig i de to landene: I Irak ønsker myndighetene å rettsforfølge dem der, men nord i Syria ber de lokale myndighetene om at hjemlandene skal rettsforfølge dem, fordi de ikke er i stand til å gjøre det der, forteller hun.

Den kurdiskledede opposisjonsstyrken Syrias demokratiske styrker, SDF, kontrollerer det aktuelle området nordøst i Syria, der IS-medlemmer holdes internert i tre leirer.

– På en måte er situasjonen i Irak klar: det er en etablert regjering der, de går gjennom et etablert rettssystem. I Syria snakker vi om en aktør som har de facto-kontroll over et område. De har et elementært rettssystem som ikke er i stand til å tiltale utlendingene som er der, sier Lakih.

HRW mener det er borgerne som holdes i Syria som må tas hjem av opprinnelseslandene.

– De lokale myndighetene i Syria sier at de ikke er i stand til å rettsforfølge dem. Derfor mener vi at landene bør ta tilbake sine statsborgere og rettsforfølge de voksne som mistenkes for forbrytelser, og rehabilitere dem som ikke er det. I Irak er situasjonen annerledes, fordi Iraks myndigheter rettsforfølger dem. Der handler det om hvorvidt de får en rettferdig rettssak, sier hun.

Les også: Ekstremismeforsker advarer: – IS kan komme tilbake i Europa

Europeisk problem

Hun tror det vil bli mer press på å ta disse personene tilbake nå som kalifatet til IS har falt.

Hvorvidt landene tar dem tilbake handler delvis om det er vilje til det, sier Lakih. Hun innrømmer at det er ikke er uproblematisk.

– Det er absolutt utfordringer rundt det: å finne dem, gjennomføre intervjuer med dem, gjøre DNA-tester. Men vi har sett at det kan gjøres, sier hun.

– Mange av foreldrene dro frivillig ned for å bli en del av IS der. Hvorfor skal europeiske land prioritere å ta disse tilbake?

– I en del tilfeller dro de frivillig, i noen tilfeller ble de tvunget inn. Men vi må erkjenne at mange av dem ble radikalisert i Europa, derfor mener vi Europa har et ansvar for å hjelpe lokale myndigheter nord i Syria, SDF. Problemet føles kanskje fjernt, men det oppsto faktisk i Europa. Det er viktig at de europeiske landene forstår dynamikken i disse sakene, blant annet motivasjonen for dem som dro. Kanskje er det også noe å lære av det for europeiske land, når det gjelder å finne ut hvem som er mottakelig for radikalisering.

– Dette er også svært kostbart, og noen mener man ikke skal bruke penger på det?

– Hvis man tror på rettssikkerhet og at alle har rett på en rettferdig rettssak, og hvis man tror på å investere i sikkerhet i sine land, så er dette en slik investering, mener Lakih.

Blir slått

Human Rights Watch publiserte nylig en rapport om forholdene for barn som holdes i Irak.

– I Irak arresterer myndighetene både barn de mener er IS-medlemmer selv og barn av kvinner som anklages for å være IS-medlemmer, sier Lakih.

Organisasjonen har intervjuet barn ned i 13-årsalderen, men vet at niåringer kan bli tiltalt.

– Når det gjelder barna i Irak som selv anklages for forbrytelser og IS-medlemskap, sender myndighetene dem gjennom rettssystemet. I henhold til internasjonal rettsstandard skal barn som er blitt brukt som barnesoldater rehabiliteres og reintegreres. De skal ikke behandles som kriminelle gjennom en rettsprosess, sier Fakih.

– Til tross for det ser vi at de i Irak blir tiltalt. Barn vi har snakket med i fangenskap har beskrevet at de blir slått, noen ganger for å fremkalle en innrømmelse av at de har vært medlem av IS. Vi ser at mange barn blir dømt kun på grunnlag av innrømmelser, og ofte sitter lenger enn straffen, sier Lama Fakih.

Les også: Trump til Europa: Hent hjem IS-krigerne deres

Komplekst

Utenriksminister Ine Eriksen Søreide sier Norge har nær kontakt med 12 andre europeiske land om spørsmålet. Hun møtte også humanitære organisasjoner for å diskutere problemstillingen før helgen.

– Som statsministeren har sagt, er det, slik som situasjonen er nå, ikke aktuelt å hente hjem norske fremmedkrigere eller barna deres. Men vi er veldig bekymret for barnas situasjon. De opplever ting de ikke burde oppleve. Derfor jobber vi nå med å skaffe oss oversikt over situasjonen, sa Søreide til NRKs Urix på lørdag.

Saken fortsetter under bildet.

KOMPLEKST: – Situasjonen er kompleks og har ingen enkle løsninger, sier utenriksminister Ine Eriksen Søreide. FOTO: NTB SCANPIX

Utenriksminister Ine Eriksen Søreide. Foto: NTB scanpix

Søreide sa videre at Norge har nå økt støtten til al-Hol-leiren i Syria, der flere holdes, for å bistå med helsehjelp.

Hun sier det er vanskelig å gjennomføre uthenting i praksis, blant annet på grunn av sikkerhetssituasjonen og fordi det i mange tilfeller er vanskelig å fastslå norsk statsborgerskap og identitet.

De fire regjeringspartiene er uenige om hva Norge bør foreta seg. Fremskrittspartiet mener folk ikke skal hentes, mens det fra Venstre og KrF har kommet motsatte ytringer. Blant annet har Venstres Abid Raja vært ute med krav om at barna må hentes.

Søreide sier det viktigste nå er å skaffe oversikt over situasjonen.

– Situasjonen er kompleks og har ingen enkle løsninger. Det vi erfarer er at denne situasjonen i de landene vi jobber tett sammen med oppleves akkurat likedan, sier Søreide til NRK.

Les også: Ingen tror IS forsvinner

Mer fra Dagsavisen