Verden

ICAN-lederen trodde det var en tulletelefon

Lederen for ICAN sier hun er overlykkelig og beæret over at organisasjonen har fått Nobels fredspris. Først trodde hun imidlertid det var en spøk.

– Jeg fryktet at det var en spøk. Det er bare veldig, veldig vanskelig å innse, og du blir så nervøs for at det ikke er sant. Det var ikke før nobelkomiteens leder talte på direktesendt TV og sa navnet ICAN at vi faktisk innså at vi hadde fått prisen, sier ICAN-leder Beatrice Fihn.

Les også: Nobelprisen til kampanjen for forbud mot atomvåpen

– Beæret

Da hun endelig skjønte at organisasjonen hadde fått prisen, ble det umiddelbare sjokket erstattet med ren glede.

– Jeg føler meg utrolig beæret og lykkelig. Dette gjør alle timene og årene med arbeid som folk har lagt ned for å få til FN-traktaten, virkelig verdt det, sier Fihn.

Hun sier hun fikk vite at hun fikk prisen via telefon bare få minutter i forkant av kunngjøringen og betegner det hele som veldig spesielt.

Minen hennes ble imidlertid raskt alvorlig da hun fikk spørsmål om hvilken beskjed nobelprisen bør gi til atommaktene, som foreløpig har nektet å undertegne FN-traktaten som forbyr atomvåpen.

– Atomvåpen er ulovlig nå, på grunn av denne FN-traktaten. Å ha atomvåpen, utvikle atomvåpen, bruke atomvåpen, alt dette vil bli fordømt på det sterkeste av det internasjonale samfunnet. Selv om atommaktene ikke har signert den, vil vi fortsatt kunne legge enormt mye press på dem, sier hun.

–  Dette betyr alt!

ICAN håper fredsprisen vil inspirere flere land til å undertegne traktaten om forbud mot atomvåpen. Norge inkludert.

"Ekstatisk!» sier Daniel Högsta om stemningen på ICAN-kontoret i Genève etter kunngjøringen av Nobels fredspris.

– Dette betyr alt, sier han på telefon til NTB.

Högsta er nettverkskoordinator i ICAN.

– Denne prisen går ikke bare til ICAN, men til alle som har arbeidet for atomnedrustning gjennom tidene. Jeg mener prisen er en anerkjennelse av de mulighetene som ligger i en traktat om forbud mot atomvåpen, sier Högsta.

Men ikke Norge

Traktaten ble tidligere i år undertegnet av mer enn 50 land. Men ingen av landene i NATO undertegnet – heller ikke Norge.

– Ordskiftet har gått i feil retning. Jeg håper dette kan føre til en kursendring og gi ny energi til kampen for atomnedrustning, og at flere stater kan bli motivert til å undertegne traktaten om forbud, sier Högsta.

Han mener Norges motstand mot traktaten er veldig uheldig.

– Men vi vet at det er mange parlamentarikere og mange i sivilsamfunnet i Norge som ønsker å endre kurs. Så vi har håp om at Norge til slutt skal bli med i denne traktaten, sier han. (NTB)

Les også: – Skjebnens ironi at ICAN får prisen i Norge, som ikke undertegnet atomvåpenforbudet

Mer fra Dagsavisen