I skyggen av Angela Merkel

HAMBURG (Dagsavisen): Det er på tide, er budskapet fra Martin Schulz.

«Det er på tide med utjevning», står det på de gigantiske plakatene som står overalt gatelangs i Hamburg. Ved siden av smiler en bebrillet og skjeggete mann som ser ganske trivelig ut; lederen for Sosialdemokratene (SPD).

Det er også på tide med en regjering ledet av sosialdemokrater, mener SPD selv. Det begynner å bli lenge siden de hadde forbundskansleren.

I 12 år har konservative Angela Merkel sittet ved roret i Tyskland. Alt tyder på at det blir flere år med Merkel.

Ikke alene

De tyske sosialdemokratene sliter i motbakke, som så mange av sine søsterpartier i Europa som har stilt til valg i år:

I Nederland kollapset Arbeiderpartiet PvdA ved valget i mars.

I Frankrike ble Sosialistpartiet slått ned i støvlene i valget i april.

I Storbritannia sitter Labour fortsatt i opposisjon og har slitt de siste årene, til tross for et bedre enn forventet resultat i valget i juni.

I Norge ble valget en nedtur også for Arbeiderpartiet, selv om partiet er milevidt unna krisen til enkelte av søsterpartiene i Europa, og fortsatt er det største partiet i Norge.

Tyske SPD er også langt fra slått ned i støvlene; det ligger på andreplass på målingene. Likevel er partiet langt bak Merkels konservative union av Det kristeligdemokratiske partiet (CDU) og dets søsterparti i Bayern, CSU. Den konservative partialliansen ligger på rundt 36-40 prosent oppslutning, mot rundt 22-25 prosent for SPD. Hva er sosialdemokratenes problem?

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Har makt

Det mest åpenbare er dette: SPD har allerede regjeringsmakt. For hvordan framstå som en sterk opponent til dagens kansler når ens eget parti selv er en del av hennes regjering?

Partiet sitter i storkoalisjon med konservative CDU/CSU. I to av Merkels tre perioder som forbundskansler har det vært en slik storkoalisjon. Først fra 2005 til 2009. Så ble det en periode der Merkels parti regjerte med sentrumspartiet Fridemokratene. Det straffet seg for Fridemokratene, som ikke engang kom inn i Forbundsdagen ved forrige valg. Da det ble umulig for Merkel å få til noen annen koalisjon, ble det storkoalisjon igjen. Dermed har den tyske regjeringen 80 prosent av plassene i nasjonalforsamlingen.

Det er ikke noe lett valg, dette, medgir en av SPDs fotsoldater. Peter Zybarth jobber for forbundsdagsrepresentanten Johannes Kahrs fra SPD i Hamburg Mitte, den sentrale delen av byen.

Han mener storkoalisjonen er den viktigste årsaken. For mange velgere er det vanskelig å øyne forskjellene på de to store partiene.

– De siste fire årene har vært bra for Tyskland, og SPD har fått gjennomført mye i regjering. Men det var aldri noen oppskrift for evigheten. Det var et tvangsekteskap. Jeg er sterkt imot nok en storkoalisjon, og håper ikke vi ender opp med det igjen. Folk trenger å velge mellom to klare sider. Jeg har følelsen av at mange i mitt parti ikke vil i en ny storkoalisjon. Gjør vi det, står vi i fire år til på samme sted, og kan ikke angripe, sier Zybarth.

Vi møtes mellom slagene i valgkampen han driver i Hamburg, som fortsatt er et sterkt SPD-område.

I regjering har sosialdemokratene trukket Merkels parti til venstre. Blant annet er det Sosialdemokratene som har sørget for at regjeringen under Merkel har lovfestet minstelønn – en fanesak for SPD. Også kvinnekvote for styrer og ekteskap for likekjønnede har vært saker SPD har vært for, og som er innført.

– Minstelønn var en sak Merkel oppfattet at var populær blant folk, så den ønsket hun å innføre, selv om mange av hennes partifeller var imot. Dermed kan CDU vise til at de hadde innført dette under Merkel, og velgerne har gitt Merkel æren for det. Ofte blir det kommunisert som om ideene kommer fra CDU, mener Peter Zybarth.

Les også: Utfordrer mektige Merkel

Duett

Han får støtte fra analytikere.Kai Arzheimer, professor i politikk ved Universitetet i Mainz, lister opp tre problemer for de tyske sosialdemokratene.

– For det første er den tyske venstresiden ganske fragmentert. SPD mistet mange av venstresidevelgerne til De Grønne på 1990-tallet, og en solid gruppe tradisjonelle venstresidevelgere til venstrepartiet Die Linke på 2000-tallet. For det andre har CDU beveget seg mot sentrum, og storkoalisjonen har implementert noen venstresideprosjekter som minstelønnen, å avskaffe atomkraft, innføre likekjønnet ekteskap. For det tredje er det stort sett Merkel og CDU som tar æren for regjeringens resultater, sier Arzheimer til Dagsavisen.

Da Schulz og Merkel møttes til den eneste duellen under valgkampen, satt mange igjen med inntrykket av et team som var enige om det meste. Det ble kalt en duett, ikke en duell.

Men Schulz har gjort det han kan for å belyse sine fanesaker, blant annet å utjevne sosiale forskjeller, sørge for bedre skoler og sikre gode pensjoner. Mandag kveld denne uka fikk han dessuten en hel kveld alene på TV i beste sendetid til å svare på spørsmål fra velgere uten motdebattant – Merkel ville nemlig kun stille til én debatt.

Merkel har «sosialdemokratisert» CDU, sier Peter Zybarth. For en del konservative velgere har hun gått for langt mot sentrum og venstre.

– Problemet er at konservative velgere ikke lenger vet hvorfor de skal stemme på CDU. Det ville være bedre for Tyskland hvis Merkel var imot flere av sakene vi er for. Folk vet ikke lenger hvorfor de skal stemme CDU eller SPD. Mange velgere vi møter på gaten spør oss: Hvorfor skal vi velge dere? Hvis vi svarer at vi er for et felles Europa, sier de: Det er Merkel også. Hvis vi sier vi er positive til flyktninger, sier de: Det er Merkel også. Det ville vært enklere med klare grenser: «Dette er SPD, det er CDU».

– Er ikke dette problemet også SPDs ansvar, siden partiet har gått i regjering med Merkels parti?

– Ja, det kan du si. Men da vi gikk i koalisjonsregjering i 2013, sa ledelsen: vi kan oppnå mer i regjering enn i opposisjon. Og det stemmer, vi har oppnådd mye, og det forsøker vi å vise til, sier Zybarth.

– Hva sier dere til velgere som spør hvorfor man skal velge bort Merkel?

– Jeg mener man får noe autentisk med Martin Schulz: man vet hva han står for: sosial utjevning, for familier, for integrasjon, for minoriteter, for eksempel for homofile. Merkel har vært uklar: hun er imot diskriminering av homofile, men likevel imot likekjønnet ekteskap, men gikk med på å innføre det. Det er mye fram og tilbake med henne.

Pangstart

Det begynte så godt for Martin Schulz. I januar tok han over som leder av SPD, etter å ha vært et kjent fjes i Europa i mange år, blant annet som president i Europaparlamentet.

Til tross for erfaringen fra EU-systemet har han en viss folkelig appell, og siden han har vært i Europaparlamentet i mange år, forbindes han ikke med regjeringssamarbeidet under Merkel på samme måte som andre SPD-politikere. Rett etter at Schulz ble enstemmig valgt, skjøt SPD fart på målingene, og på et tidspunkt i vinter var SPD faktisk større enn CDU/CSU på målingene.

Men tre delstatsvalg i vinter og vår ble en kraftig skuffelse for SPD. Partiet tapte tre valg på rad i Saarland, Schleswig-Holstein og Nordrhein-Westfalen – alle områder der SPD har stått sterkt.

– Dette var tre valg Sosialdemokratene trodde vi skulle vinne, og de lokale delstatspolitikerne for SPD mente de ikke trengte Martins Schulz’ hjelp, så han var ikke der. Det ble tre tap, og siden har vi ikke kommet tilbake, sier Peter Zybarth.

Samtidig går tysk økonomi godt, Merkel framstår som en stabil leder både nasjonalt og internasjonalt, og som en verdensleder som står for fornuft i møtet med blant annet USAs Donald Trump. Det ser tyskerne ut til å sette svært høyt.

Merkel har også landet på beina i migrasjonskrisen, selv om den en stund så ut til å koste henne tilliten fra tyske velgere. Til og med i flyktningspørsmålet er CDU og SPD ganske enige – mer enig enn CDU og CSU, som er mer konservativ enn CDU. CSU har vært blant Merkels skarpeste kritikere i flyktningkrisen.

– Det er heldig for Merkel at mange naboland stengte grensen, og at avtalen mellom EU og Tyrkia om å stanse flyktninger fortsetter å virke. Det ville vært et større problem for Merkel hvis ikke flyktningstrømmen stanset. Mange er fortsatt rasende på det som skjedde, sier Zybarth.

Les også: Går rivalene sammen igjen?

Venstreblues

At de tyske sosialdemokratene ikke er alene om å slite på venstresiden i europeisk politikk, er også en faktor for SPD. I sommer var SPD blant partiene som var på besøk hos Arbeiderpartiet i Norge for å la seg inspirere av skandinaviske sosialdemokrater – da målingene fortsatt kunne tyde på Arbeiderparti-seier.

– Jeg tror en del velgere vender seg bort fra venstresiden fordi vi har en verdensanskuelse som handler om å inkludere og vende seg utover. Dette inkluderer globalisering, og mange velgere mener kanskje de konservative partiene har bedre svar fordi de lener seg på tradisjon og det som har vært, og snakker mye om våre egne nasjoners interesser, sier Zybarth.

Storkoalisjon igjen?

Nå er spørsmålet hva slags regjering tyskerne får etter søndagens valg. Tallene taler unektelig for nok en Merkel-ledet regjering, og flere koalisjoner er da mulig. CDU/CSU kan tenkes å gå i regjering med bare sentrumspartiet Fridemokratene, eller også med De Grønne. Men også muligheten for nok en storkoalisjon er til stede.

– Man kan ikke utelukke en storkoalisjon, men det er ingen god løsning, mener Kate Hansen-Bundt, Tyskland-kjenner og generalsekretær i Atlanterhavskomiteen.

– Konsekvensen er at det blir så få skillelinjer i sentrum av politikken at det øker oppslutningen til partiene ytterst, sier Hansen-Bundt, og nevner venstrepartiet Die Linke og det høyreekstreme Alternativ for Tyskland – det siste kommer ved dette valget for første gang inn i Forbundsdagen.

I SPD er man delt i spørsmålet: På den ene siden mener mange det tross alt er lettere å få gjennomført politikken i regjering enn utenfor, og at man må ta ansvar for en stabil regjering. Andre mener at SPD, dersom det ikke selv kan lede en regjering, er bedre tjent med å gå i opposisjon for å bygge seg opp igjen. I SPD ser man allerede også mot neste valg.

Les også: Mektige Merkel alene i Europa