I 1950 fikk kvinner i snitt 4,7 barn – fjor var tallet 2,4

I halvparten av landene i verden fødes det nå for få barn til å opprettholde folketallet på sikt, viser ny studie.

Av Jens Marius Sæther og NTB

Det kommer fram i en studie publisert i anerkjente tidsskriftet Lancet. I studien har forskerne sett på utviklingen i fruktbarhetstallene på verdensbasis fra 1950 og fram til 2017. 

I 1950 fikk kvinner i snitt 4,7 barn. I fjor var tallet 2,4.  

Ifølge Store Norske Leksikon er samlet fruktbarhetstall et uttrykk for hvor mange barn kvinner i en befolkning i snitt vil føde dersom det gjeldende fruktbarhetsmønsteret varer ved. Ifølge SSB får hver kvinne i Norge nå i snitt 1,62 barn gjennom livet.

Av studien går det fram at halvparten av landene i verden opplever en såkalt «baby bust». Det betyr at det fødes for få barn per kvinne til at landene vil greie å opprettholde folketallet på sikt. For at folketallet skal opprettholdes, må fruktbarhetstallet være litt over 2. 

– Det er overraskende – selv for sånne som meg –  at dette gjelder halvparten av landene i verden, sier professor Christopher Murrey ved  Universitetet i Washington til BBC.

Murrey mener utviklingen er «bemerkelsesverdig» og at lave fødselstall kan få alvorlige konsekvenser hvis det i store deler av verden blir flere besteforeldre enn barnebarn. 

– I Japan tror jeg de er veldig oppmerksomme på at befolkningstallet vil synke. Men jeg tror ikke man har den samme bevisstheten rundt dette i mange land Vesten, fordi innvandring har kompensert for lav fruktbarhet. 

USA, Sør-Korea, Australia og europeiske land har de laveste fruktbarhetsratene. På Kypros får hver kvinne i snitt ett barn hver. I den andre enden av skalaen, ligger land som Niger, Chad og Somalia. I Niger er snittet på 7,1. 

Forskerne forklarer utviklingen med at flere kvinner tar utdannelse og kommer seg ut jobb. De peker også på bedre helsetilbud og bedre tilgang på prevensjon som en viktig forklaring. 

James Kiarie i Verdens helseorganisasjon sier til CNN at en viktig årsak også er at kvinner gifter seg senere enn før. 

– Ekteskap er en av de største driverne til barnefødsler over hele verden. 

Les også: Ber folk få maks to barn

Dårlig sædkvalitet

Professor Niels Erik Skakkebæk, som jobber ved Rikshospitalet i Danmark, mener studien har svakheter. Han påpeker at det blir feil å se utelukkende på økonomiske og sosiale forhold. 

– Det er som om studien bygger utelukkende på kvinners vilje og lyst til å få barn og intet annet, sier han til dansk TV 2.

Professoren mener utviklingen også må ses i sammenheng med biologiske faktorer, som at sædkvaliteten hos menn er mye lavere enn tidligere.

Skakkebæk har tidligere publisert en større artikkel der han har sett på sammenhengen mellom dårligere sædkvalitet hos menn og lav fruktbarhet. 

Norske tall

I Norge er fruktbarhetstallet på 1,62 barn per kvinne. Det er det laveste som er målt noen gang. 

Nedgangen fra 2016 til 2017 var betydelig større enn tidligere år. I 2017 sank fruktbarheten for første gang på mange år i alle aldersgrupper.

– Trenden de siste årene har vært at fruktbarheten har gått ned blant kvinner i 20-årene og økt blant kvinner fra 30 år og over. Nå kan det se ut til at trenden med stadig flere fødsler blant dem som er 30 år og over, er i ferd med å snu, uttalte rådgiver Espen Anderssen i SSB Anderssen til NTB tidligere i år.

Les også: Nå er vi én million i tettstedet Oslo

Gjennomsnittsalder fødealder ved første barn var i fjor 29,3 år – en økning på 0,3 år sammenlignet med 2016. For 30 år siden var snittalderen 25 år.

Kvinner i alderen 30 til 34 år er fremdeles mest fruktbare, fulgt av kvinner i aldersgruppen 25 til 29 år.

Høyest og lavest fruktbarhet

Rogaland har i flere år hatt den høyeste fruktbarheten i Norge, og i 2017 var fruktbarhetstallet 1,82 i fylket. Fruktbarheten i Oslo var i fjor 1,5, som er det laveste i Norge. Men på 80-tallet, var fruktbarheten i hovedstaden enda lavere. I 1983 fikk hver kvinne i Oslo 1,34 barn.