Verden

Hva nå? Veien videre for brexit

Intens dragkamp ventes de neste ukene. Her er hva som må skje videre – og hvordan en folkeavstemning i siste instans kan bli en realitet.

Noen må vike dersom en EU-avtale skal være i boks denne høsten. Etter at EU-lederne i Salzburg torsdag avviste Theresa Mays såkalte Chequers-plan, altså den britiske regjeringens forslag til brexit-avtale, må partene finne et kompromiss dersom det skal bli en avtale.

May har nylig sagt at det må bli Chequers-avtalen eller ingen avtale. Nå gjenstår det å se om hun vil og kan forhandle fram et kompromiss eller lander på at Storbritannia heller må gå ut uten en avtale.

les også:

Grensetrøbbel

Et sentralt element i Chequers-planen er at Storbritannia skal ut av det indre markedet – samtidig som at Storbritannia ønsker å beholde en del av det: May ønsker å være en del av et frihandelsområde for varer, noe som i praksis vil bety fri flyt av varer – men ikke fri flyt av tjenester, kapital og personer. Dette vil ikke EU gå med på, fordi det undergraver det indre markedet.

I sentrum for striden står grensen mellom Storbritannia og Irland. Både EU og Storbritannia ønsker å unngå en «hard grense» mellom EU-medlemmet Irland og britiske Nord-Irland, men er ikke enig om hvordan det skal gjøres.

Tidsfrister

Håpet er å få på plass en avtale innen EU-toppmøtet 18–19 oktober. Et nytt ekstramøte i november vurderes, men ikke dersom man ikke ser noen utsikter for en avtale.

Blant enkelte konservative er mantraet at «ingen avtale er bedre enn dårlig avtale». Samtidig er risikoen svært stor ved ikke å få en avtale, slik at mange vil strekke seg langt for å godta en avtale.

Uansett hva løsningen blir, må May få den nødvendige støtten i eget parlament. I Mays eget parti er det representanter som mener regjeringens strategi ikke går langt nok i et brudd med EU, og derfor ikke vil stemme på en avtale som ikke gir et hardere brudd enn dette. Tidligere brexit-minister David Davis og tidligere utenriksminister Boris Johnson gikk av i sommer på grunn av dette.

Det er svært usikkert hvor mange konservative som eventuelt vil stemme mot sin egen regjering på dette. Men det er mulig at disse, sammen med opposisjonspolitikere som av andre grunner ikke liker avtalen, vil stemme ned avtalen.

Det er ulike måter parlamentet kan komme til å stemme for at avtalen, eller en utmelding uten en avtale, stemmes over i en folkeavstemning. Dette krever imidlertid at langt flere parlamentsmedlemmer enn i dag beveger seg i denne retningen i løpet av de neste ukene: det krever at både opposisjonen og en gruppe pro-EU-representanter i Det konservative partiet stemmer for.

Les også bakgrunn: De som ikke gir opp brexit-kampen

Mer fra Dagsavisen