Verden

Hva er IS og hva vil de?

Den islamske staten IS står etter all sannsynlighet bak helgens terror i Paris. Men hvem er de og hva vil de med oss?

Bilde 1 av 2

Med sine bestialske henrettelser, svarte flagg og usiviliserte sharialover ble terrorgruppa Den islamske staten IS for alvor kjent for verden i borgerkrigen i Syria i fjor.

Halshoggingen av den amerikanske journalisten James Foley i august 2014 rystet verden og skapte den oppmerksomheten og frykten ekstremistgruppa ønsker seg. Foley hadde blitt tatt som gissel to år tidligere da han dekket krigen i Syria. Men gruppas opprinnelse kan spores lenger enn dagens Syria-krig, røttene går tilbake til Saddam Husseins Irak og den amerikanske invasjonen.

LES OGSÅ: – Kun militærangrep mot IS virker ikke

Erobrer områder

IS er en ekstremistgruppe som hevder å ha som mål å bygge en sunnimuslimsk stat, et kalifat. Gruppa har fram til nylig hovedsakelig operert i Irak og Syria der den har hatt stor framgang og nå kontrollerer store områder.

IS erobret den syriske byen Raqqa i januar 2014, og byen regnes nå som IS-hovedstaden. Gruppa står også sterkt i irakiske Mosul som de erobret i løpet av få dager i juni i fjor. Den irakiske hæren, som har fått trening av Vesten, overga seg uten reelle kamper. Etter Mosul erklærte gruppa sitt mål om et globalt kalifat og gruppas leder Abu Bakr al-Baghdadi utnevnte seg selv som kalif.

I tillegg til områdene i Syria og Irak, har IS også aktive celler eller terrorgrupper som støtter dem, i en rekke land i Nord-Afrika, Midtøsten, og i muslimske land i Asia, skriver New York Times.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Spor til Irak

Al-Baghdadi er en mystisk og myteomspunnen leder som verken viser eller uttaler seg offentlig. Utallige meldinger har slått fast at han er død i angrep mot IS det siste året, men Baghdadis tilstand er fortsatt uavklart, skriver BBC.

I likhet med flere lederskikkelser i IS kan al-Baghdadis fortid spores tilbake til det amerikanske fengselet Bucca i Irak under invasjonen i første halvdel av 2000-tallet. En mann som bruker psevdonymet Abu Ahmed forteller i et lengre intervju med avisen The Guardian at: – Hvis det ikke hadde vært amerikanske fengsler i Irak, ville det ikke vært en islamsk stat i dag. Bucca var en fabrikk som formet oss. Det var der vi bygde vår ideologi.

Sammen med tusenvis av andre irakere satt mannen selv i dette fengselet, samtidig som al-Baghdadi.

Å definere IS kun som en terrorgruppe gir ikke mening, ifølge den anerkjente IS-analytikeren Hassan Hassan, som har skrevet boka «ISIS: Inside the Army of Terror».

– Det er en terrorgruppe, men det er mer enn det. Det er et hjemmeavlet irakisk opprør, som springer ut av Irak, sier han i en artikkel i Washington Post tidligere i år.

Artikkelen viser hvordan nesten hele lederskapet i IS, utenom al-Baghdadi, er tidligere offiserer i Saddam Husseins fryktede Baat-regime. Oppløsningen av den irakiske hæren da USA invaderte i 2003 og undertrykkelsen av sunnimuslimer under Iraks nye sjiadominerte regjering bidro til at IS kunne oppstå, ifølge Hassan.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Ufritt liv

Livet i de IS-kontrollerte områdene er brutalt og ufritt. Rapporter fra innsiden forteller om total kontroll. Kvinner får ikke lov til å gå ut, barn får ikke gå på skole, musikk, alkohol, sigaretter er forbudt og groteske avstraffelsesmetoder som å kaste personer utfor taket på en bygning, eller å kappe av hendene, er utbredt.

Samtidig skiller IS seg fra mange opprørsgrupper ved at den også har et statsbyggingsprosjekt og tilbyr tjenester som vann, veibygging og helsetjenester, skriver New York Times.

LES OGSÅ: Dramatisk skifte fra IS

Oljehandel

Det er tilgang på og handel med olje som driver terrororganisasjonens maskineri, derfor har gruppa målrettet gått etter å skaffe seg kontroll over oljeinstallasjoner og oljerike områder i Syria og Irak. IS selger olje til privatpersoner og fiender i områdene de kontrollerer. Olje finansierer krigen, sørger for elektrisitet og energi og gir gruppa et overtak i regionen, skriver avisen Financial Times i en gransking av IS' oljehandel i oktober.

Å angripe oljetilførselen har vært et av de fremste målene for koalisjonen som det siste drøye året har bombet IS i Syria og Irak. Men problemet har vært hvordan knuse IS uten å ramme de millionene som bor i områdene og uten at vestlige oljeinteresser blir skadelidende. Derfor har gruppas oljeaktivitet «vokst i omfang og ekspertise, til tross for internasjonale forsøk på å ødelegge den», ifølge FTs gransking.

Terrorangrepet i Paris stemmer overens med IS' strategi for å nå sitt mål, ifølge flere analytikere. Angrip myke mål og skap kaos, frykt og splittelse står sentralt, skriver konfliktforsker Scott Atran i en fersk kommentar i The Guardian.

Organisasjonen har allerede før Paris begynt å spre angrepene sine over større områder i verden. Det russiske flyet som styrtet i Egypt og selvmordsbomben i Hizbollahs nabolag i Beirut i Libanon, er alle nylige eksempler på at IS er villige til nådeløse angrep på sine fiender overalt. (se interaktiv grafikk nederst i saken)

Vestlige ledere har slitt med å forstå hvem og hva IS er. Ifølge konfliktforsker Atran er vi fortsatt ikke der.

President Barack Obama uttalte nylig at IS ikke så ut til å styrke seg, og han har også beskrevet dem som amatører. Flere ganger har analytikere og politikere antydet at IS kan være på retur rett før gruppa har slått til med et større angrep nye steder. Det skjedde også nå. Russiske bombeangrepene i Syria den siste måneden har bidratt til å presse gruppa på retur og den har mistet områder, men Paris beviser til fulle at gruppa på ingen måte er knekt.

Mer fra Dagsavisen