Verden

Høyrepopulister har aldri stått sterkere

EU-skeptikere og ytre høyre er på frammarsj over hele Europa. Kampen mellom populister og etablerte sentrumspartier vil stå i vårens viktige EU-valg.

Bilde 1 av 2

De siste årene har høyrepopulistiske partier vokst kraftig og også kommet til makten i nasjonale valg over hele Europa.

Den trenden er ventet å fortsette når EU går til valg i mai. Det nye EU-parlamentet kan bli fylt opp av nasjonalister, EU-skeptikere og populister.

Nye tall fra den svenske tankesmia Timbro gjengitt i avisen Svenska Dagbladet i går, viser at autoritære populistiske partier aldri før har stått så sterkt i Europa. I snitt støttet 15 prosent av EUs befolkning slike partier i fjor. På begynnelsen av 1990-tallet var det færre enn 3 prosent som gjorde det samme.

En kartlegging fra avisen The Guardian i samarbeid med 30 statsvitere i fjor høst, bekrefter utviklingen: populister har gått fra å være et marginalt fenomen til å bli folkepartier. Hver fjerde europeer stemte på et populistisk parti i siste nasjonale valg, ifølge kartleggingen. Det er tre ganger så mange som i 1998. Sterkest står høyrepopulistene.

Begge undersøkelser definerer populister som partier som mener at den politiske kampen står mellom folket (som populistene representerer) og en korrupt elite.

Den sterke støtten til populister har fått flere til å utnevne vårens valg til EU-parlamentet som det viktigste noensinne.

Professor Erik Oddvar Eriksen mener Europa ikke må undervurdere trusselen fra populistene.

– Det er en utfordring og bør være en «wake up call» for alle som er avhengig av EU, det gjelder også for Norge. Hvem skal løse Europas problemer om ikke EU skal gjøre det? Utviklingen bør mobilisere krefter rundt EU, sier han.

Eriksen leder Arena, senter for europaforskning ved Universitetet i Oslo.

Les mer: Dette må du følge med på i 2019

Mer makt

Det er fem år siden forrige EU-valg og mye har forandret seg i Europa og i verden siden da.

Eksemplene på populisters styrkede maktposisjon de siste årene er mange:

* I Ungarn fikk partiet Fidesz nær 50 prosent av stemmene i valget i fjor og sikret statsminister Viktor Orbán enda en periode ved makten.

* I Frankrike kom Marine Le Pen fra daværende Nasjonal Front til siste runde i presidentvalget i 2017, men ble slått av Emmanuel Macron.

* I Tyskland fikk Alternativ for Tyskland (AfD) plass i nasjonalforsamlingen Bundestag for første gang i valget i 2017 og det er i lokalvalgene i 2019 ventet at partiet ytterst til høyre vil bli representert i delstatsforsamlingene i hele landet.

* I Sverige sørger Sverigedemokraternas sterke resultat på 17.5 prosent i valget i fjor høst for at landet fortsatt ikke har fått en regjering.

* I Italia så den første rene populistiske regjeringen dagens lys i fjor sommer med koalisjonen mellom ytre høyrepartiet Ligaen og Femstjernersbevegelsen.

I regjering: Italias innenriksminister og partileder for ytre høyrepartiet Ligaen, Matteo Salvini, er mange høyrepopulisters lederstjerne før EU-valget i mai. FOTO: NTB SCANPIX

Italias innenriksminister og partileder for ytre høyrepartiet Ligaen, Matteo Salvini, er mange høyrepopulisters lederstjerne før EU-valget i mai. Foto: NTB Scanpix

Samarbeidsproblemer

I EU-valget stemmer alle EUs borgere på nasjonale partilister det er derfor trolig at oppslutningen vil reflektere resultatet i nasjonale valg.

Det betyr likevel ikke at høyrepopulistene nødvendigvis vil lykkes med å få stort gjennomslag i EU, mener professor Erik Oddvar Eriksen. Til nå har partiene slitt med å samle seg og samarbeide. En viktig grunn er at mange av disse partiene er grunnlagt på nasjonalisme.

– De har ikke hatt en spesielt god evne til å koordinere seg og få gjennomslag, verken før valg eller etter at de har fått plass i EU-parlamentet. De er nasjonalister og representerer ulike interesser i de ulike landene. Populistene er anti det etablerte, men det er ulikt fra land til land, sier han.

I tillegg har flere populistiske partier langt på vei forlatt de hardeste anti-EU-holdningene.

– Høyrepopulistiske partier har endret standpunkt. De vil ikke lenger melde seg ut av EU, men endre og gjøre ting i EU, sier Eriksen.

Han mener brexit har bidratt til dette. Storbritannias vedtak om å forlate EU har ikke ført til den smitteeffekten mange trodde. I stedet har oppslutningen om EU økt. Ifølge den siste EU-barometerundersøkelsen som kom i fjor vår, har ikke oppslutningen om EU vært så høy på 35 år.

– Brexit har vist viktigheten av EU og hvor mange goder medlemskapet innebærer, sier Eriksen.

AfD: Det innvandringsfiendtlige partiet Alternativ for Tyskland har vokst kraftig de siste to årene. I september arrangerte de en demonstrasjon mot «islamisering» i byen Rostock øst i Tyskland. FOTO: NTB SCANPIX

Det innvandringsfiendtlige partiet Alternativ for Tyskland har vokst kraftig de siste to årene. I september arrangerte de en demonstrasjon mot «islamisering» i byen Rostock øst i Tyskland. 
Foto: NTB Scanpix

Slik foregår EU-valget

* Valget til EU-parlamentet skjer hvert femte år og er åpent for alle borgere i EU-land over 18 år. EU-parlamentet er den eneste institusjonen der medlemmene blir direkte valgt av borgerne i EU.

* Valget skjer i alle EU-land mellom 23. og 26. mai.

* Alle de 27 medlemslandene har et bestemt antall plasser basert på folketall, små medlemsland får flere seter enn størrelsen skulle tilsi. Malta, Luxembourg og Kypros har seks plasser hver, mens Tyskland har 96.

* Velgerne stemmer på nasjonale partilister i sitt land og setene blir fordelt etter oppslutningen nasjonalt. De nasjonale partilistene er med i transnasjonale partigrupper i EU-parlamentet som de valgte politikerne som regel slutter seg til.

* Den største partigruppa i dagens parlament er EPP som består av kristendemokratiske og konservative høyrepartier. Sosialdemokratiske arbeiderpartier i partigruppa Sosialister & Demokrater er nest størst.

* Ifølge meningsmålingene ligger EPP an til å bli størst igjen i år, mens S&D beholder andre plassen til tross for et kraftig fall på meningsmålingene.

* EU-valgene har jevnt over lavere valgdeltakelse enn nasjonale valg.

* I sist valg i 2014 introduserte EU-kommisjonen en ordning med såkalte «Spitzenkandidater» for å få opp engasjementet rundt valget. Ordningen videreføres i år og innebærer at partigruppene velger en lederkandidat som driver valgkamp for dem og som er deres kandidat til president for EU-kommisjonen. Kommisjonen er EUs utøvende makt.

* Hvis EPP blir største partigruppe betyr det at deres toppkandidat Manfred Weber mest sannsynlig tar over etter Jean-Claude Juncker som ny Kommisjonspresident.

Kilder: Poll of polls.eu og Europaparlamentet 

Mer fra Dagsavisen