Verden

Høyreekstremisme på frammarsj

De var ventet å tape oppslutning, men partiet Gyllen daggry befestet sin nye posisjon i gresk politikk. De andre partiene må ta sin del av ansvaret for at høyreekstremisme vinner fram, mener gresk professor.

ATEN (Dagsavisen): En drøy uke før søndagens parlamentsvalg i Hellas gikk tusenvis over hele landet i demonstrasjonstog mot partiet. De siste meningsmålingene viste en oppslutning rett rundt sperregrensen og greske aviser advarte på lederplass mot at en stemme til det ultranasjonalistiske og sterkt innvandringsfiendtlige partiet vil bli en svart morgen for Hellas.

Men høyreekstremistene i Gyllen daggry bekrefter oppslutningen de fikk i det opprinnelige parlamentsvalget i mai. Det tidligere ubetydelige partiet sjokkerte da de oppnådde hele 7 prosent av stemmene.

I nyvalget sist søndag var det bare noen få tusen som lot være å stemme på dem igjen og partiet får 18 representanter i nasjonalforsamlingen.

Reagerer med sinne

Atener Giorgios Pagidas (32) synes resultatet er skremmende.

- Det viser at det greske demokratiet er på vei i en ekstremt farlig retning, sier han.

Pagidas er selv arbeidsledig og frykter at landets store økonomiske problemer bare vil fortsette.

Ekstremistenes framgang henger klart sammen med den greske krisen, sier professor Manos Matsaganis ved Atens økonomiske universitet.

- Det greske samfunnet har reagert med indignasjon og sinne på krisen. Høyreekstremistenes vekst er et uttrykk for blindt raseri, sier Matsaganis som forsker på arbeidsledighet og de sosiale konsekvensene av de økonomiske problemene i Hellas.

Mer patriotisme

- Valget beviser at den nasjonalistiske bevegelsen er her for å bli, sa partileder Nikolaos Mihaloliakos da resultatet var klart søndag.

Professor Matsaganis mener de andre politiske partiene må ta en del av skylda for at et parti som ofte omtales som nynazistisk (partileder Mihaloliakos avviser dette) nå for første gang har plass i parlamentet.

I løpet av den økonomiske krisen har den politiske diskusjonen dreid i en klart mer patriotisk retning. Både opinionen og greske politikere har lett etter noen å skylde på for problemene landet har havnet i, enten det er Tyskland og statsminister Angela Merkel, sparekravene fra EU eller internasjonale medier, mener Matsaganis.

- Det er lite refleksjon over hvor og hva Hellas gjorde feil, sier han.

Ingen jobber

Gyllen daggry har gjort ekstrem innvandringsmotstand til en hovedsak og gir innvandrerbefolkningen skylda for landets stadig stigende arbeidsledighet og dypere økonomiske problemer. Men i et land som teknisk sett er konkurs er det de svakeste som straffes hardest. Det var innvandrere som mistet jobben først da arbeidsledigheten begynte å stige, de nye som kommer møter en gresk stat fullstendig ute av stand til å ta imot dem og et land med over en million arbeidsledige.

Under noen trær i sentrum av Aten finner Bhzad (22) og Maishat (23) skygge for den sterke ettermiddagssolen. De har flyktet fra Afghanistan og har bare vært noen få måneder i Aten, men det har vært en vanskelig tid, forteller Bhzad.

- Vi føler oss ikke trygge og det finnes ingen jobber. Vi må reise videre, men det er veldig vanskelig, sier han.

Flertallet av dem som flykter fra Asia og Afrika til Europa reiser nå gjennom Hellas. Hvor mange er det ingen som har oversikt over.

Professor Matsaganis mener Hellas trenger hjelp fra resten av Europa.

- Noen blir drevet til kriminalitet fordi landet ikke er i stand til å ta seg av alle som kommer. Resten av Europa må bistå, men greske myndigheter er ikke i en posisjon til å be om hjelp nå. Det er en tragedie, sier han.

iselin.moller@dagsavisen.no

Mer fra Dagsavisen