Holder valg under knust håp

JERUSALEM (Dagsavisen): Magedanseren Sama El Masry utgjør ikke en trussel mot den egyptiske staten. Likevel fjernet kommisjonen som er ansvarlig for å godkjenne kandidatene den kjente 37-åringen fra listene. Ifølge valgkommisjonen er ikke den populære magedanseren en «verdig representant for kvinnene». I et land der tortur brukes hyppig og rettssikkerheten er minimal, kan det virke absurd at parlamentet i det hele tatt vurderer et slags «moralpoliti». Spesielt når korrupte mannlige parlamentarikere har dominert politikken i Egypt i årtier.

Begrep som «rettigheter» – som retten til å stille til valg – har knapt noen tyngde i Egypt i dag.

LES OGSÅ: Innskrenker ytringsfriheten i Egypt

Vil vinne de unge

President Abdel Fattah al-Sisi, mannen som gjennomførte statskuppet og selv tok makten, appellerer til landets mange unge om å bruke stemmeretten.

– Det er mer enn 60 millioner av dere. Deres engasjement og energi er viktig. Dere må bestemme dere for hvem dere vil stemme på, og dere vil måtte tåle å stå i kø for å avgi deres stemmer, sa presidenten under en tale søndag.

I parlamentsvalget i 2011 fikk Det muslimske brorskapet hele 47 prosent av stemmene. Denne gangen er den islamske gruppen erklært ulovlig. En rekke andre partier boikotter også valget.

Derimot deltar al-Nour, et mer konservativt islamistisk parti, og det kan komme til å sanke stemmene som de andre islamistiske gruppene kunne ha fått.

Ikke uventet lukter al-Sisis supportere allerede en valgseier, selv om al-Sisi har vist seg mer undertrykkende enn Husni Mubarak, presidenten egypterne veltet i 2011. Grensene for ytringsfrihet er strengere nå og det sivile samfunnet er mer begrenset. Under Mubarak var dessuten Det muslimske brorskapet stilltiende akseptert, mens under al-Sisi blir de brutalt forfulgt. Mubarak pleide å vinne sine valg med godt over 90 prosent av stemmene.

Frykt

Al-Sisi brakt frykten tilbake inn i politikken. Ytringsfriheten er begrenset, og den som kritiserer presidenten risikerer å bli kastet i fengsel. Samtidig er media blitt mobilisert til å skape en kult rundt den nye presidenten.

Ytterst få våger å kritisere systemet høylytt. Men statsviter Amal Hamada, en av lederne av Senteret for sivilisasjonsstudier i Kairo, er ikke blant dem som tier.

– Det å avholde et valg betyr ingenting hvis ikke det støttes opp av andre prosesser, som å åpne opp sivilsamfunnet, å innføre ytringsfrihet og ikke minst fjerne frykten fra politikken, sier hun til Dagsavisen.

Hun er overbevist om at det neste parlamentet vil støtte al-Sisi åpenhjertig.

Mens den såkalte dialogkvartetten i Tunisia i år er tildelt Nobels fredspris og Tunisia har greid å stake ut en kurs mot demokrati, har Egypt, som avsatte Mubarak, fått de gamle regimepampene tilbake.

– Vi hadde veldig forskjellige utgangspunkt, forklarer Hamada.

– I Tunisia var det sivile samfunnet bredere og mer utviklet, og utdanningen der var også bedre. Her i Egypt var det sivile samfunnet langt svakere. Dermed endte vi også på vidt forskjellige steder, sier hun.