Holder døra på gløtt for NATO

1.300 kilometer felles grense mot Russland har fått finske politikere til å velge en lav profil for ikke å provosere den sterke naboen i øst. NATO-medlemskap er blitt vurdert som umulig. Men nå har den stadig mer anspente situasjonen med Russland fått finnene til å skjerpe tonen.

Finland trår fortsatt varsomt, men den finske presidenten Sauli Niinistö vil holde muligheten åpen for NATO-medlemskap. Han har derfor rådet partilederne å fjerne bestemmelsen om at Finland ikke kommer til å søke medlemskap de neste fire årene i landets nye regjeringserklæring. Presidenten sender dermed et klart signal om hvordan den nye sikkerhetspolitiske situasjonen i Europa påvirker Finland.

Når finnene går til valg i søndag er det allerede rimelig klart at Centern-leder Juha Sipilä blir landets neste statsminister. Hvem han skal regjere med er derimot helt åpent og koalisjonssonderingene vil starte i neste uke (les mer på side 18).

Sipilä har varslet at han ikke synes det er nødvendig å omtale NATO-medlemskap i regjeringsprogrammet i det hele tatt.

– Om man ikke skriver noe, holdes det jo åpent, sier Sipilä til nyhetsbyrået FNB.

Skjerper tonen

I Finland er det presidenten som har ansvaret for utenrikspolitikken og er øverstkommanderende for forsvaret. Ifølge grunnloven skal presidenten drive utenrikspolitikken, men skottene mellom innenriks og utenriks er ikke tette, og Ukraina-krisen har fått flere statsråder til å komme med skarpere uttalelser enn vanlig i finsk politikk.

Særlig forsvarsminister Carl Haglund har vært i hardt vær for en debattartikkel han skrev sammen med de andre nordiske forsvarsministrene i Aftenposten sist uke. Der tar ministrene til orde for et utvidet militært samarbeid som svar på Russlands aggressive oppførsel i nordområdene.

På hjemmebane har Haglund fått kritikk for å ha framstilt Russland «svært negativt» og antydet at nabolandet ikke er til å stole på.

Små nyanseforskjeller i retorikken overfor Russland kan skade Finland, mener historieprofessor og utenriksekspert Henrik Meinander.

– De vekker mistanke om at det er større meningsforskjeller i bakgrunnen, og tjener Russlands interesser. Russland ser det som et svakhetstegn, sier han.

Langt på vei med

Både Sverige og Finland har tatt klare steg mot tettere forsvarssamarbeid med både Norden og NATO de siste årene. Men til tross for at den nye regjeringen sannsynligvis vil åpne døra enda litt mer, er det lite trolig at Finland blir et fullverdig NATO-medlem i nær framtid. Forklaringen er særlig stor motstand i folket. Finske politikere har lovet at NATO skal avgjøres med folkeavstemning. Mistroen i folket handler om frykt for at NATO vil gi falsk trygghet, forklarer Meinander ved Helsinki Universitet.

– Finland har fortsatt verneplikt og det er en bred oppfatning at NATO bør prioritere eget forsvar høyere, og ikke lene seg på USA.

– Finland har dessuten ubehagelige erfaringer med at Vesten ikke har kommet til unnsetning. Det er et stort trauma, sier han.

Meinander mener Finlands forhold til NATO kan sammenlignes med Norge og EU, samarbeidet går så langt at det er det nærmeste man kommer uten å være medlem.

Ruster opp

Det er politisk enighet før valget i morgen om at Finland må øke forsvarsutgiftene. Det er trenden i alle landene som grenser mot Russland, ifølge en fersk rapport fra Fredsforskningsinstituttet i Stockholm (Sipri). Ukraina planlegger en dobling av utgiftene til forsvaret i år. Men er likevel langt unna å møte trusselen i øst. Russlands forsvarsutgifter er i verdenstoppen, kun USA og Kina bruker mer. Også Russland øker forsvarsbudsjettet, men oljeprisfall og økonomisk krise gjør at økningen er mindre enn planlagt.

Polen øker sine forsvarsbudsjetter med 20 prosent, mens Litauen øker med hele 50 prosent. Polen og Estland er blant de få europeiske landene som når NATOs mål og bruker hele 2 prosent av økonomien på forsvar.

– Ukraina-krisen har fullstendig endret sikkerhetssituasjonen i Europa, sier leder Sam Perlo-Freeman ved Sipri.

Også Sverige bestemte i går å øke forsvarsbudsjettene fram mot 2020. Opposisjonen ville utrede mulighetene for et svensk NATO-medlemskap, men vant ikke fram.