Verden

Hjelper krigens mest sårbare

Aleppos innbyggere lever under konstant fare for å bli bombet. Sarah Alamris team leverer mat til et av krigens farligste områder.

Bilde 1 av 2

INTERVJUET

HVEM: Sarah Alamri

HVA: Norsk Folkehjelps nødhjelpskoordinator for humanitær hjelp inne i Syria

Babyen på det store bildet overlevde onsdag et bombeangrep mot gamlebyen i Aleppo, Syrias største by. Nok et angrep med såkalte tønnebomber fra lufta ble sluppet over krigens mest sårbare ofre.

Trusselen er konstant for Aleppos innbyggere. I Aleppo by og områdene rundt leverer Norsk Folkehjelps medhjelpere mat hver måned til de mest utsatte.

– Vi prøver å nå de mest sårbare, forteller Sarah Almri, nødhjelpskoordinator for Norsk Folkehjelps humanitære hjelp inne i Syria.

LES OGSÅ: Flykter fra tønnebombene

Isolerte familier

Aleppo var før krigen landets finansielle og industrielle sentrum. I lang tid har byen vært delt mellom regimekontrollerte områder i vest og opprørskontrollerte områder i øst. Siden desember 2013 har regjeringsstyrkene intensivert angrepene av tønnebomber – store konteinere med eksplosiver.

– Regimestyrkene har i stadig større grad rettet luftangrepene mot sivile, sier Sarah Alamri under et besøk i Oslo.

I samarbeid med lokale partnere deler Norsk Folkehjelp ut mat til familier som ellers ikke har tilgang på mat eller annen hjelp. Noen av dem bor i ruiner etter krigens herjinger. Mottakerne får en matrasjon utdelt hver måned.

– Det kan være familier med svært mange barn eller familier som ikke har noen forsørger lenger. Familiene blir valgt ut fra sårbarhetskriterier, forteller Alamri.

Hun koordinerer utdelingen fra Sør-Tyrkia, og Norsk Folkehjelp samarbeider med lokale organisasjoner som har personer som har god kjennskap til nabolagene. Informasjonen som ligger til grunn for om hvem som bør prioriteres ut fra sårbarhetskriteriene, verifiseres, og blir konstant vurdert, siden behovene forandrer seg.

Følg oss på Twitter og Facebook!

Livsfarlig oppdrag

Hvordan får man hjelp fram til områder som er midt i krigen? Det krever omstendelig planlegging, og mange hensyn må tas, påpeker Sarah Alamri. Kollegene hennes må kjenne til forholdene på bakken.

De må skaffe et godt forhold til dem som har innflytelse i de ulike nabolagene for å få tilgang – og for å beholde den. Derfor er det lokale medhjelpere som opererer på bakken i disse områdene.

– Mange kopper kaffe ligger bak, sier hun.

– Evnen til å kommunisere og forklare hvor viktig det er å komme fram, er avgjørende for å lykkes. Det er ingen andre som snakker for de sivile. Vi må være stemmen for de sivile, sier Alamri.

I tillegg må medarbeiderne arbeide skjult så de ikke blir oppdaget av helikoptre fra regjeringsstyrkene, og de risikerer til enhver tid å bli rammet av angrep fra luften.

– Hvordan maten kommer fram, varierer i stor grad ut fra forholdene i det aktuelle området der og da. Det skjer på så mange ulike måter. I relativt «fredelige» områder kan man av og til planlegge slik at mottakerne kommer til et avtalt sted. I mindre trygge tilfeller kommer maten til døren via våre medhjelpere i tildekkede pickups. Vi er avhengig av noen veldig modige lokale medarbeidere som leverer pakkene ut. Noen ganger må de gå i skjul, andre ganger må de stoppe for å hjelpe til etter et bombeangrep. Dette er hverdagen for våre medarbeidere, sier Sarah Alamri.

Mange av dem som mottar hjelp, er internt fordrevne. Den viktigste grunnen til at folk trenger mathjelp, er at de rett og slett ikke har penger til å kjøpe mat. Det kan også være områder som ikke får inn varer fordi tilgangen er blokkert. I tillegg er det svært farlig i enkelte områder å bevege seg ut.

Men det er ikke mangel på mat totalt inne i Syria, påpeker Sarah Alamri.

– Maten er der, det handler om mangel på tilgang. Maten vi deler ut er kjøpt og pakket lokalt inne i Syria, forteller hun.

LES OGSÅ: Samarbeider med fienden

Blokkerte grenser

Aleppo-provinsen strekker seg opp til grensen til Tyrkia i nord. De stengte grensene mellom Tyrkia og Syria er et av de største hindrene for å få inn nok humanitært personell til Syria.

– De viktigste inngangsportene til Nord-Syria fra Tyrkia er Bab al-Salamah og Bab al-Hawa. Om lag 60 prosent av nødhjelpen inn til Nord-Syria kommer gjennom Bab al-Salamah. Den tyrkiske grensen har lenge vært så godt som stengt. Nå er det unntak for noe humanitært personell. Men bare mellom fem og sju personer fra hver organisasjon slipper gjennom, og for organisasjoner som opererer med store volumer, er det lite. Da må vi finne andre og farligere måter å få våre folk over grensen, sier Sarah Alamri.

Samtidig som opprørsstyrker og regjeringsstyrker kriger inne i byen Aleppo, har gruppen Den islamske staten (IS) gjort framrykk lenger nord i Aleppo-provinsen, stadig nærmere byen Aleppo.

– IS vet at tilgang er makt. Får IS kontroll over grenseovergangen Bab al-salamah, vil hele den nordlige grensen være tilnærmet blokkert, og tilgangen for nødhjelp bli svært vanskelig, sier Alamri.

Men den største faren kommer likevel fra regimet, mener hun.

– Frammarsjen til ekstremister er tragisk. Men den daglige trusselen fra regimets luftangrep og styrkene som er lojale til regimet er fortsatt den største trusselen for sivile i Aleppo, sier hun.

– Jeg vil ikke si at det ikke kan bli verre, men det er vanskelig å forestille seg. Folk i Aleppo lever gjennomlever et helvete hver eneste dag, sier Sarah Alamri.

Mer fra Dagsavisen