Humanitære aktører må forhandle med terroristorganisasjonen IS om tilgang til mennesker i nød, sier Jan Egeland, generalsekretær i Flyktninghjelpen. FOTO: JIM WATSON/NTB SCANPIX

- Hjelpearbeidere må forhandle med IS

SYRIA-KRISEN: Hindringen av nødhjelp i Syria er så alvorlig at hjelpeorganisasjoner må forhandle med terrororganisasjonen IS, mener Jan Egeland i Flyktninghjelpen. Han får støtte av ekspert på humanitærrett Cecilie Hellestveit.

- Vi har nesten 12 millioner mennesker i og fra Syria i fritt fall like utenfor det europeiske grenseområdet, sier Jan Egeland, generalsekretær i Flyktninghjelpen, til Dagsavisen.

 

200.000 drepte

Ifølge de siste tallene fra FN er 200.000 drept i Syria, og 10,8 millioner mennesker trenger nå nødhjelp inne i landet. Syria-krisens lekkasje til Irak gjør at 5,2 millioner irakere nå må ha hjelp.

Egeland er en nestor på det humanitære feltet og ledet i sin tid OCHA, FNs koordineringsorgan for humanitær hjelp. Nå mener han humanitære organisasjoner må gjøre sitt ytterste for de sivile i området.

- De humanitære organisasjonene må alltid forhandle med makthaverne om adgang til sivilbefolkningen. Det gjelder selvsagt også for IS, sier Egeland. Få hjelpeorganisasjoner driver hjelpearbeid i de IS-kontrollerte områdene der mellom 6 og 8 millioner mennesker befinner seg, fra Aleppo i vest til Mosul i Irak i øst.

 

Etterspør nytenkning

Ønsket om å forhandle med IS kommer i en situasjon der samtlige grenser inn til Syria i realiteten er stengt for desperate syrere på flukt etter at Libanon lørdag meldte om at de stenger grensen.

- Folk kommer ikke ut av Syria. Hjelpen kommer ikke inn til mange av dem som trenger den mest. Vi når én million med en eller annen form for nødhjelp, men vi må likevel erkjenne at det er mange flere vi ikke når fram til, særlig inne i Syria, sier Egeland.

Han mener dette tvinger alle aktører til å tenke nytt.

Mandag denne uka ble det holdt en giverkonferanse i Berlin for Syrias naboland, som har mottatt over 3 millioner syriske flyktninger. Onsdag rettet Libanons statsminister sterk kritikk mot vestlige land etter at bare halvparten av de ønskede pengene har kommet inn.

 

Brutaliteten til tross

Egeland mener situasjonen i Syria, også i IS-holdte områder i Syria og Irak, er så prekær at man ikke lenger kan vise til organisasjonens brutalitet som unnskyldning for ikke å forhandle om tilgang.

- Det meldes om økt brutalitet fra IS. Er det overhodet realistisk å forhandle med organisasjonen?

- For øyeblikket er det uhyre vanskelig. Men jeg vet at det har vært gjort og vil bli gjort forsøk på forhandlinger med IS fra humanitære organisasjoner. Flyktninghjelpen har større hjelpeprogram i IS-kontrollerte områder, men dette er nå stort sett blitt innstilt, sier Egeland.

Generalsekretæren viser til at den vestlige koalisjonens bombing av områdene har konsekvenser:

- Lite hjelp kom inn før bombingen og enda mindre etter at bombingen startet, sier Egeland og understreker at dette hjelpearbeidet må gjenopptas.

 

- Kontakt med alle

Egeland lanserte forslaget om humanitære forhandlinger med IS under den statlige amerikanske bistandsorganisasjonen USAIDs 50-årsmarkering tidligere denne måneden. Forslaget skal ha vakt oppsikt og provosert mange som ikke jobber i den humanitære sektoren.

Det amerikanske nettstedet Daily Beast, som har intervjuet Egeland, siterer en tyrkisk hjelpeorganisasjon som sammen med andre skal ha utviklet egne engasjementsregler for kontakten med IS lokalt. «Organisasjonen er ikke vanskeligere å ha med å gjøre enn andre», sier denne kilden til nettstedet. I etterkant skal IS ha økt brutaliteten mot sivile, og hjelpeorganisasjoner har trukket seg ut.

- For å kunne få ut hjelp til dem som trenger det mest, er det nødvendig å forhandle med dem som har makten, uansett hvem det er. Det er offeret som er viktig for oss - og at vi får nå fram i samsvar med prinsipper om uavhengighet og egenkontroll med at hjelp ikke misbrukes, sier Egeland.

 

Legitimitet?

- Forhandlinger med IS kan gi organisasjonen legitimitet?

- Nei, for slik kontakt gjøres på en diskret måte. Hjelpen skal fram i samsvar med våre prinsipper. Vi skal for øvrig være fornøyd med at svenskene forhandlet om å gi sine norske brødre suppe selv etter at Hitler invaderte Norge.

- Hvordan kan slike forhandlinger foregå?

- Slik kontakt skjer på mange vis og nivåer etter hvor mange parter det er i konflikten, hvor enhetlige de ulike aktørene er og hvor langvarig hjelpearbeidet er. Vi må ha kontakt med alle parter for å få tilgang til områdene. Når uskyldige sivile er i nød, skal humanitærhjelpen fram. Det er et gyllent prinsipp, sier Egeland.

 

Får støtte

Cecilie Hellestveit, som har en doktorgrad i humanitærrett, støtter Egelands forslag.

- Prinsipielt sett skal humanitær nødhjelp gis uavhengig av hvem som har kontroll i områdene der det er behov for hjelp. Hvis ikke, får vi en utvikling der humanitær hjelp knyttes til om man politisk støtter motparten eller ikke, sier Hellestveit.

Men fallgruvene er mange:

* Humanitær hjelp kan støtte opp om IS.

* Hjelpen kan brukes til å frigi midler som IS dermed kan bruke på andre ting.

* IS kan få økt legitimitet fordi de selv kan ta æren for at folk får humanitær bistand.

Hellestveit mener likevel disse punktene ikke er sterke nok argumenter til å tale imot humanitær nødhjelp i de utsatte områdene i Syria.

tone.magni.finstad.vestheim@dagsavisen.no