Verden

Historisk miljøkamp kronet med seier

En historisk koalisjon av urfolk, veteraner, miljøbevegelse og internasjonale sympatisører ga seier i Nord-Dakota, og viser styrken i sosiale bevegelser. Men påtroppende president Donald Trump kan snu seier til tap.

Bilde 1 av 7

STANDING ROCK (Dagsavisen): Hos Lakota-folket finnes en gammel profeti, en spådom alle kjenner til: En dag skal en svart slange komme fra nord og volde stor skade, sorg og ødeleggelser.

– Oljeledningen er den svarte slangen. Og vi vet den vil skade jorden, sier Manny Redbear (55), fra Sioux-stammen Cheyenne River.

Flagg fra over 300 stammer fra hele USA pryder protestcampen ved Sioux-reservatet Standing Rock i Nord-Dakota. Det er 140 år siden hele USAs urbefolkning har stått sammen, side om side. Og aldri før har de mobilisert som nå. De har ett mål: Å stanse byggingen av den kontroversielle oljerørledningen Dakota Access, som skal gå under Missouri-elven like ved reservatet. Søndag ble urfolkets kamp kronet med seier. I hvert fall foreløpig. Selskapet bak oljerørledningen vil likevel ikke få tillatelse til å bore under elven.

Siouxenes kamp har fått uvanlig stor oppmerksomhet både i USA og internasjonalt.

– Støtten har vært historisk. Vi har aldri sett noe slikt før, sier Manny Redbear til Dagsavisen.

Sammen med Sioux-folket her ved Standing Rock-reservatet og fem andre Sioux-stammer i området utgjør hans stamme Lakota-folket, som har vært sentrale i motstanden mot byggingen av oljerørledningen de frykter vil forurense deres eneste drikkevannskilde.

Les også: Jubler over seier i miljøkamp

Fra alle kanter

Den foreløpige seieren er et resultat av en historisk bred sosial bevegelse. Fra hele USA og fra alle kontinenter har aktivister, miljøvernere, krigsveteraner og andre sympatisører strømmet til campen for å vise solidaritet med Sioux-stammen og for å hindre at det private selskapet Energy Transfer Partners skal bygge ferdig oljeledningen. De kaller seg «Water Protectors», vannbeskyttere, ikke aktivister eller demonstranter, og mange har vært her helt siden april.

I løpet av de ni månedene med motstand, protester og bønn har politiet i Morton County brukt gummikuler, tåregass, pepperspray og vannkanoner i minusgrader mot vannbeskytterne. Mens menneskene her understreker at de kun yter fredelig motstand, anklager politiet dem for å ha startet volden. Over 500 mennesker er arrestert, og mange er skadd. Den harde behandlingen av urfolket har skapt reaksjoner. Sist helg kom flere tusen krigsveteraner til for å beskytte stammen. I og utenfor USA har folk presset internasjonale banker til å trekke seg ut av det kontroversielle prosjektet. På sosiale medier har folk ytret støtte, funnet hverandre og mobilisert.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

– På høy tid

En av de mange krigsveteranene som fulgte oppfordringen fra Sioux-stammens eldre om å hjelpe, er 64 år gamle Charles Haney, som tjenestegjorde i USAs luftvåpen under Vietnamkrigen. Haney er her først og fremst for å beskytte urbefolkningen, som han kaller naturens beskyttere.

– Jeg er ingen aktivist, og har aldri gjort noe lignende. Men å se politiet bruke vannkanoner mot fredelige urfolk som står opp for sine rettigheter var for mye. Det er på tide vi står sammen. Vi må si fra om at dette er deres land, sier Haney til Dagsavisen.

Haney er kledd i militæruniform og svart hatt, og har tatt to ukers fri fra jobben som ingeniør i Florida for å vise solidaritet med Siouxene. Få grupper nyter større respekt i det amerikanske samfunnet enn landets krigsveteraner, og mange tror den store tilstrømmingen av krigsveteraner ble et vendepunkt i konflikten.

– Hvis en veteran skulle blitt skadd her, i møte med politiet, ville hele landet gått av hengslene. Så du kan si vi bruker respekten det amerikanske samfunnet har for oss for å beskytte urfolket. Jeg er ydmyk og glad for å være her, sier Haney.

Han er selv av urfolksætt, og er stolt av at hans stamme, Seminole-stammen, er den eneste som aldri signerte noen avtale med amerikanske myndigheter. Også hundrevis av krigsveteraner uten urfolksaner er her for å vise støtte. I en fellesseremoni denne uka ba mange av dem om tilgivelse for den brutale behandlingen USAs majoritet, med hæren i spissen, har utsatt USAs urfolk for.

Etter at europeiske innvandrere kom til Nord-Amerika, og under og etter etableringen av USA som stat, har behandlingen av landets urfolk vært stygg. Før europeerne kom, levde mellom to og 18 millioner urfolk i landet. Innen 1890, var bare 250.000 urfolk igjen.

– Vil blomstre

Dana R. Fisher, professor i sosiologi ved University of Maryland, studerer sosiale bevegelser og protester og kaller den pågående innsatsen i Nord–Dakota for historisk og unik.

– Koalisjonen av alle de ulike gruppene som har involvert seg, er helt klart unik. Men avgjørelsen er på ingen måte historisk. Den lukker ikke døren for byggingen av oljerørledningen, den bare utsetter den endelige avgjørelsen, sier Fisher til Dagsavisen.

Selskapet Energy Transfer Partners svarte på avgjørelsen med en pressemelding der de anklager Barack Obama for å operer utenfor loven, og sier dette ikke vil få noen konsekvenser for den planlagte boringen. I en e-post til Dagsavisen sier likevel pressekontakt Vicki Granado at selskapet ikke vil bore videre før de har fått tillatelse til dette.

Fordi USAs påtroppende president heter Donald Trump, er det få som tør spå hva som vil skje med boretillatelsen og Siouxenes kamp framover. Energy Transfer Partners donerte 100.000 dollar til Trumps valgkamp, og den påtroppende presidenten eier aksjer i selskapet.

En spådom tør Dana R. Fisher likevel komme med: Sosiale bevegelser vil blomstre under Donald Trump.

– Historisk sett er sosiale bevegelser veldig sterke i dette landet, sier Fisher og trekker fram stemmerett til svarte og så godt som alle store miljøreguleringer som resultat av sosiale bevegelser.

Hun påpeker at sosiale bevegelsers styrke og oppslutning vanligvis øker når republikanerne sitter med makten. Fordi Trump har vært så lite åpen for å snakke om miljø, kjønn og religiøse spørsmål, tror Fisher vi vil se en ekstrem oppblomstring av sosiale bevegelser under Donald Trump.

– Jeg forventer at sosiale bevegelser vil blomstre og styrkes under Trump. Jeg tror også vi vil se mer radikale taktikker, som mer sivil ulydighet og fredelig motstand. Trolig også vold, sier Fisher.

Hun understreker at sosiale bevegelser som endrer noe er aktivisme med langtidsperspektiv.

– Dette handler ikke bare om å demonstrere en dag eller være i campen i Nord-Dakota. Dette handler om vedvarende aktivisme. Det vil starte når Trump innsettes og vil fortsette så lenge han sitter med makten, sier Fisher.

Norsk innsats

Også fra Norge har en koalisjon av samer og miljøbevegelse gjort sitt for å forsøke å stanse byggingen av oljerørledningen. Sammen med representanter for miljøbevegelsen, gikk samene i front for å få DnB til å trekke ut sine direkte investeringer i oljeledningen. Beaska Niillas, leder i Norske Samers Riksforbund var med på det første møtet med banken, som raskt så at dette ikke var noe de ville være med på. DnB var blant de første store bankene internasjonalt som trakk sine direkteinvesteringer ut fra det omstridte prosjektet.

– Det var tydelige at de var ukomfortable med å være en del av dette, og de reagerte raskt, sier Niillas til Dagsavisen.

– Verdens Alta-sak

Beaska Niillas tror ikke seieren ville vært mulig uten sosiale medier. Blant norske samer startet engasjementet i august i år, etter at politiet i Nord-Dakota brukte hard vold mot urbefolkningen. På sosiale medier florerte videoer og bilder av sårede vannbeskyttere. Opprop ble laget. Saker delt.

– Som sametingspresident Aili Keskitalo har sagt, er nok internett den første gaven til urfolk fra den vestlige verden. Vi kan kommuniserer så mye lettere nå, uten landegrenser. Vi kan utveksle erfaringer og solidaritet.

Han understreker at også miljøbevegelsen har vært essensiell og sammenligner samarbeidet med Alta-protestene i Norge på slutten av 1970-tallet og begynnelsen av 1980-tallet, da aktivister og urfolk sammen klarte å endre planene om byggingen av et vannkraftverk i Altaelva.

– Dette er verdens Alta-sak. Vi ser at når mange gode krefter jobber sammen, så gir det resultater, og at det nytter å samle seg om et felles mål. Hvis vi klarer å stanse oljerørledningen er ingenting umulig, sier Niillas.

DnB har også bidratt med rammelån på til sammen 2,8 milliarder kroner til utbyggingen av oljeledningen, lån som fortsatt ikke er trukket tilbake. Banken sier den følger situasjonen tett, og at de ser med bekymring på utviklingen.

– Vi vil sikre at vi kan stå inne for vår del av prosjektfinansieringen. Hvis våre initiativ ikke gir tilfredsstillende svar og resultater, vil DnB vurdere sin videre deltakelse i prosjektet, sier Harald Serck-Hanssen i en pressemelding.

Mechelle Crazy Thunder (44) fra Lakota-folket håper DnB vil droppe lånet. Hun appellerer til internasjonale støttespillere som ikke fysisk kan være på campen for å vise støtte og ber dem avslutte kontiene sine hos banker som er involverte.

– Det er hjerteskjærende at internasjonale banker vil investere i dette. Det virker kanskje langt unna for dem, og de forventer å tjene penger. Men vi kan ikke drikke penger. Det kan heller ikke investorene, sier Crazy Thunder.

Hun advarer mot å feire avgjørelsen om ikke å gi tillatelse til boringen lenger enn nødvendig.

– Mange av oss er nølende til å feire dette. Med vår historie med myndighetene her til lands er det veldig vanskelig å stole på dem, sier hun.

Slekter på Sitting Bull

Vi sitter rundt en av campens mange små leirbål, og en gruppe frivillige deler ut varm kjøttsuppe til alle som vil ha. Manny Redbear understreker bevegelsens ikke-voldelige filosofi. Han jobber som lærer på et reservat i Sør-Dakota, og har kommet hit hver helg siden det startet i april.

– Jeg kommer hit for å be, ikke for å slåss, sier Redbear.

Han er etterkommer av den kjente urfolkskjemperen Sitting Bull, som vant en av urbefolkningens viktigste kamper på Little Big Horn i Montana i 1876, der USAs legendariske general Custer ble drept, rundt 60 mil vest for Standing Rock-reservatet. Lenge holdt familien hemmelig at de var i slekt med Sitting Bull, i frykt for egen sikkerhet. I dag er de stolte, men de har ikke glemt. At protestcampen nylig ble beordret tømt mandag 5. desember, tror ikke Redbear er noen tilfeldighet: Det er nettopp fødselsdagen til General Custer.

– Vi har alltid vært nederst på rangstigen i USA, og har aldri vunnet mot pengemakten. Vi er helt nederst på totempålen, sier Manny Redbear.

Men mandag kom og gikk. Og både Redbear og krigsveteranene er fortsatt på campen.

Det er nå meldt en voldsom snøstorm i området der mange tusen fortsatt holder stand. Det blir tidlig vinter i Nord-Dakota, USAs kaldeste delstat etter Alaska. Mens de tradisjonelle tipiene holder varmen, og mange har propanovner i biler og telt, sover flere i små campingtelt med is på innsiden av teltduken om natta. De lover å bli værende.

– Mange her er villige til å bli hele vinteren. Vi gir oss ikke, sier Mechelle Crazy Thunder.

– Vi har kjempet i 500 år, dette er ingen ny kamp for vår del. Men den brede solidariteten og støtten vi får nå, den er ny og den er mektig, sier hun.

Rebecca Adamson i First Peoples Worldwide, som selv er av cherokee-ætt, forteller om en annen profeti som mange av USAs over 500 ulike stammer deler.

– En dag skal alle folk komme sammen. Det er det jeg tror skjer nå.

Mer fra Dagsavisen